Solkrem
Det holder med faktor 15
Smører du deg ofte og rikelig, holder det med faktor 15 ifølge ekspert.
UVA- og UVB-stråler
UVB-stråler er enkelt fortalt kortbølgede stråler som kun når ned i overhuden. UVA-stråler derimot er langbølgede og når helt ned i underhuden.
UVB-stråler gjør at du produserer nytt pigment, som gjør deg brun - men også solbrent. På kort sikt gjør UVB-strålene huden varm, rød og solbrent. På lang sikt kan de imidlertid gi celleskader og fremskynde hudens aldring, slik som UVA-strålene gjør.
UVA-stråler kan forårsake soleksem, pigmentforandringer og for tidlig aldring (rynker), ettersom disse strålene trenger dypere ned i huden.
Det er derfor veldig viktig at solkremen beskytter mot både UVB og UVA.
Sommeren er endelig her! Det føles fantastisk, og vi sitter mer enn gjerne i parken og nyter de varme solstrålene.
Og det er selvsagt her solkremen kommer inn.
Etter en lang vinter er huden blek og har nesten ingen egen naturlig beskyttelse mot sol. Det betyr rødgrillede neser, friterte pannebrasker og skikkelige brilleskiller.
Rent bortsett fra at dette ikke ser helt heldig ut, er det også skadelig for huden både på kort og på lang sikt.
Les også: Så mye solkrem trenge barna
Hvor høy faktor trenger du?
Ønsker du å være ute i solen, men unngå bivirkningene som for eksempel solbrenthet, rødhet, soleksem, pigmentflekker, for tidlig hudaldring (rynker) - og i verste fall hudkreft, bør du lytte til ekspertene og bevæpne deg med en god solkrem.
Hudterapeut og fagsjef ved Tekon, Ann-Kristin Stokke, råder deg til å gå for faktor 15 og smøre deg oftere, i stedet for faktor 30 som du smører deg med sjeldnere.
- Solfaktor 15 blokker ut 93 prosent av UV-strålene. Dobler du til faktor 30, dobler du ikke beskyttelsen, men oppnår 97 prosent blokkering, sier Stokke.
Det er dermed bedre å smøre seg ofte med faktor 15, enn sjeldent med faktor 30.
- Dessuten er det langt mer kjemiske filtre i solkremer med veldig høy faktor, noe som kan øke sjansen for irritasjon og allergi, forteller Stokke.
Smør tykt på
Solvettregler
1. Beskytt huden mot sola: bruk nok solkrem.
2. Påfør 30 minutter før soling og gjenta hver annen time.
3. Bruk ellers klær, solhatt og solbriller, og sett deg gjerne i skyggen.
4. Soling i små mengder er det beste.
5. Lys og vinterblek hud blir raskt brent. Pass ekstra godt på barna.
6. Husk at sykdom, enkelte medisiner, høyde over havet, nysnø, etc gjør at du blir lettere brent.
7. Ta pauser fra sola, spesielt mellom kl 11 og 15.
8. Solfaktor ganger tiden det vanligvis tar før man blir brent = tiden man kan oppholde seg i sola før man igjen påfører solbeskyttelse. Bruk minst faktor 15.
Kilde: Fagsjef ved Tekon/Dermalogica Ann-Kristin Stokke, Den Norske Kreftforening
Hudlege Bondevik er enig i at store mengder kjemiske filtre kan forårsake allergiske reaksjoner, men tror at høyere faktor er bedre dersom du er en av dem som ikke smører tykt og ofte.
- Jeg vil fortsatt anbefale faktor 30 til mine pasienter der jeg ser behovet for det. Det vil si de med svært lys hud, de som får peelingbehandling og av andre grunner. Det er ikke alle som smører tykt og ofte, og da tror jeg at en høyere faktor er best, utdyper han.
Har du lys nordisk hud, føflekker, rødblondt hår og fregner, er du spesielt i faresonen for å bli solbrent. Du bør være ekstra påpasselig med rikelig mengde og riktig faktor til din hud.
- Smør deg med så mye krem at du virkelig kjenner at du har smurt deg, anbefaler Bondevik.
En av de vanligste feilene ved solbrenthet og solskader er nettopp at for lite solkrem benyttes, og da blir heller ikke faktoren så høy som det står på tuben.
Anbefalt dose for skikkelig beskyttelse er 38 ml, mot skarve 15 ml som de fleste bruker.
Ikke gå ut uten beskyttelse
I 2008 skrev Dagbladet at man burde sole seg i 10 minutter før man smurte seg med solkrem for å produsere D-vitamin.
Visste du at.....
- SPF 15 eller høyere fremmer reparasjon av solskader.
- Faktor 15 vil automatisk gi noe UVA-beskyttelse.
- Bredspektret solbeskyttelse beskytter hudens eget reparasjonsenzym, superoksid dismutase.
- Du bør unngå for høy SPF, da disse som regel inneholder høye doser med kjemiske solfiltre. Det er mye bedre å bruke SPF 15, og smøre seg oftere.
- Årsaken til at du blir brent, er at du sannsynligvis bruker for lite solkrem. Mengden solkrem som trengs for beskyttelse er 38 ml, mengden som vanligvis brukes er 15 ml.
- Solarium dobler sjansen for hudkreft
- Kilder: Emma Hobson/National Dermal Institute og Journal of National Cancer Institute
I år virker det som om det rådet har gått ut på dato, skal vi tro Dr. Bjørn Bondevik.
- Det er bare tull og tøys med soling uten faktor i 10-15 minutter for å få nok vitamin D, det skal ikke mye sollys til per dag for at det er produsert nok av vitamin D, sier han til klikk.no.
Fagsjef Stokke anbefaler også å smøre seg før man går ut i solen.
- Fra mitt ståsted innen hudhelse ville jeg aldri gått ut i solen uten beskyttelse. Det er vanskelig å vite når du blir solbrent, om det tar fem eller 30 minutter. Er du blitt rød, er det allerede for sent, hevder hun.
Husk at du også må beskytte håret mot solen i sommer.
Høyt nivå av vitamin D
Men hva med D-vitaminproduksjonen?
- Den norske befolkning har generelt et høyt nivå av vitamin D, mye på grunn av at vi får det via kosten. Noe som også er den beste kilden til D-vitamin i følge den anerkjente amerikanske legen Dr. Jennifer Linder, forteller Stokke.
Lys nordisk hud gjør at den meget lett danner D-vitamin når den blir eksponert for sol.
Solarium er heller ikke noe sted å gå som en unnskyldning for å få nok D-vitamin.
Strålingen i solarium, er hovedsakelig UVA, og det er UVB i ute solen som først og fremst gjør at vi produserer D-vitamin i huden, utdyper fagsjefen.
Nytt på solkremfronten
Det har kommet nye regler for merking av solfaktor, informerer Kjersti Johansen, fagsjef i hudpleiefirmaet Dermanor.
- I stedet for å sette på den eksakte solfaktor-/SPF-verdien, brukes det nå intervaller. Eksempelvis vil en solkrem som dekker i spekteret fra faktor 6 til 9,9 vil nå merkes med SPF 6.
Solkremer som inneholder mer UVA-beskyttelse enn 1/3 av SPF-verdien (som angir UVB-beskyttelse), skal merkes med UVA-symbol.
Les også:
Derfor får du munnsår når du soler deg
Dette gjør du hvis barnet blir solbrent
Denne saken ble første gang publisert 30/03 2010, og sist oppdatert 03/05 2017.