Kenza (22) er blant verdens mest leste motebloggere

Klokken er 10.20, det er frost i luften i Stockholm, og nå kommer Kenza Zouiten inn døren til fotostudioet, og sier:

- Jævler, så kaldt!

Så ler hun litt av seg selv, før hun klemmer og håndhilser seg gjennom det svensk-norske teamet som står klare for å sminke, style, fotografere og intervjue henne.

Og det er ikke helt nytt for henne, dette med å fotograferes til en forside. 22-åringen har hittil vært på 28 magasincovere. Jepp, tjueåtte.

- Ha ha, jeg vet, det er ganske sjukt. Jeg kan nesten ikke skjønne det selv. Dette er mitt første cover for et utenlandsk magasin, så det føles stort. Jeg ble så glad da dere spurte!

Fra nettdagbok til Svergies største blogg

Hun smiler og slenger den store Acne-jakken over en sofa. Noen meter bortenfor står Rami Hanna, hennes faste bloggfotograf, med speilreflekskameraet sitt mot nesen.

- Håper det går bra at han går rundt og tar bilder i dag. Vi kommer til å filme litt til YouTube-kanalen min også.

Kenza hadde ingen anelse om hvor det skulle ta henne, da hun 15 år gammel, den 6. desember 2006, skrev sitt første blogginnlegg.

Hun ville ha et sted å skrive om hvordan hun hadde det hjemme, på skolen og med kjæresten, men denne lille nettdagboken skulle senere bli Sveriges største blogg og en millionbedrift.

- Gi meg to minutter, vi skal bare spille inn en kort videosnutt, sier hun kjapt og skakker på hodet foran kameraet til Rami.

Han trykker litt på kameraet sitt, nikker mot Kenza, og så er det showtime.

- Hi guys, it´s Kenza, welcome to my YouTube-channel. I will do my best to post a lot of videos here, so dont´t forget to subscribe.

Slengkyss til kamera.

- Det får duge, sier Kenza.

Da og nå

For noen uker siden slo Kenza ut store internasjonale konkurrenter som Style Bubble og Fashion Squad, og vant prisen Most influential fashion blog under en utdeling på Berlin Fashion Week.

Det er ganske langt mellom konfettiregnet og alle blitzlysene som omfavnet henne da, og den hverdagen hun levde i som tenåring i lille Björknäs utenfor Stockholm, da hun fortsatt bodde hjemme med foreldrene, søsteren og broren. Sett utenfra var de en helt vanlig familie.

- Mine interesser var stort sett å omgås med kjæresten min. Og klær, så klart, selv om det var litt vanskelig å opprettholde klesinteressen når jeg bare hadde halve barnebidraget mitt, 500 kroner, å bruke i måneden. På den tiden blogget jeg mye sånn «åh, se på denne Snoopy-pysjamasen fra H&M!».

Kenza smiler. Kritthvite tenner. Helt usminket, men med like plettfri, gyllen hud som på alle bildene. Grønnbrune, klare øyne. Men blikket flakker, smilet hennes kan komme og gå på et øyeblikk.

- Hele tenåringsperioden bodde jeg under samme tak som min alkoholiserte pappa, sier hun.

- Det var forferdelig vanskelig. Jeg startet bloggen for å ha et sted jeg kunne «skrive av meg» om det.

Hun husker følelsen av å ikke ville dra hjem. Å savne et sted hun kunne føle seg helt trygg.

- På den tiden drømte jeg aldri om å bli fremgangsrik, jobbe med mote, eller noe av det der. Min eneste drøm var å tjene nok penger til å kunne flytte hjemmefra.

Sveriges mest leste blogger

Kort tid etter hun startet bloggen, mens hun fortsatt skrev innlegg om Snoopy-pysjamas og Hello Kitty-lipgloss, seilte hun opp på listen over Sveriges mest leste blogger.

Pengene begynte å rulle inn. Og noen måneder etter hun fylte 18 flyttet hun inn i sin egen leilighet i Stockholm. Hun husker det som et av sine største øyeblikk i livet.

- Leiligheten er uten tvil mitt beste kjøp noensinne. Samboeren min, Aleks, flyttet inn for noen år siden, og jeg begynner å kjenne at det er litt trangt med alle klærne og tingene våre. Men jeg har vanskelig for å skilles fra den leiligheten, for det var der jeg følte trygghet for første gang på veldig, veldig lenge.

Idag har Kenza en av verdens mest leste moteblogger, sitt eget klesmerke Ivy Ravel, og innboksene fulle av forespørsler om andre modell-, mote- og designoppdrag.

Hun er selve kremeksempelet på hvor karrierebyggende, og ikke minst innbringende, det kan være å skape en egen plattform og utvikle det alle har snakket om de siste årene; et personlig varemerke.

- Jeg hadde nok flaks med at jeg startet å blogge på riktig tid, før det ble så enormt. Jeg hadde ingen anelse om at bloggen skulle bli stor eller hvilke muligheter det kunne gi.

- Jeg har selv tatt meg dit jeg er i dag

Høye lesertall, et snilt, kommersielt image og en usedvanlig sterk posisjon i målgruppen.

Da Kenza som tenåring, uten annen arbeidserfaring enn noen skift i en skobutikk, plutselig var en lukrativ samarbeidspartner for store merkevarer, ble hun raskt kastet ut i rollen som karrierekvinne.

De store merkene ville annonsere på bloggen og gjøre samarbeidsavtaler, og Kenza forhandlet og skrev kontrakter. Tjente gode penger.

Og like fullt som det nye livet var fantastisk, var det utfordrende, for Kenza fikk erfare at mange behandlet henne med lille venn-holdningen.

Men hun har aldri vært redd for å stå på sitt, og det å våge å være sta og verne om integriteten sin har blitt viktigere og viktigere for henne. Da vil hun heller risikere å, i verste fall, bli sett på som litt vanskelig.

- Jeg har selv tatt meg dit jeg er i dag. Jeg tar ikke imot dritt. Jeg vet hva jeg vil og det står jeg på.

Den skinnjakkekledde bloggfotografen hennes henger stadig på to meters avstand og veksler mellom å filme og ta stillbilder. Kenza snur seg mot ham med jevne mellomrom, iblant serverer hun et pent smil, andre ganger setter hun øynene i kryss og vrir ansiktet i grimaser.

- Beklager, klarer ikke la være, sier hun og flirer.

Fine bilder av fine antrekk

En sjelden gang skriver hun noe kort om sitt private liv. Om at hun har brutt kontakten med faren. Om ferier med venninner og kjæresten. Men hovedsakelig legger hun ut fine bilder av fine antrekk og skriver om mote, lunsjmøter og jobbreiser.

- Det finnes et hundretusentalls mennesker der ute som vet veldig mye om meg, men jeg kan ikke forestille meg et annet liv enn det jeg har nå. Karrieren min er basert på meg og mitt personlige varemerke, men jeg har satt mine grenser. Jeg vet hva jeg vil dele og ikke.

- Når var sist du ble så lei av bloggen at du ville stenge ned hele greia?

- Man blir litt lei nesten annenhver dag. Men det er alltid fordi man ikke har god nok tid. Jeg vil ha en bra blogg og oppdatere ofte, men når man har egen bedrift ved siden av og jobber lange dager, så er det vanskelig å rekke alt.

Sin egen greie

Ifjor lanserte hun sitt eget klesmerke, Ivy Revel. I to år har hun jobbet med prosjektet. Hun sitter fra morgen til kveld på kontoret, i et eget firma hun ennå ikke tar ut lønn fra.

- Jeg har selvfølgelige dårlige dager også, men jeg får jobbe med det jeg elsker. Jobben min er morsom og jeg har kollegaer som får meg til å le.

Drømmen om eget klesmerke ble til virkelighet da hun slo seg sammen med noen venner hun visste hadde den samme viljen som henne selv.

- Jeg hadde tidligere gjort noen designsamarbeid, men kjente at jeg ville stå på egne bein med noe større. Vi satte oss ned og kom fram til at «f-n, vi kan gjøre noe virkelig kult, helt selv». Deretter fulgte et år med hardt arbeid og mange tilbakeslag, men så slapp vi vår første kolleksjon.

Bloggen ble et springbrett, men hun tror hun uansett ville endt opp med å jobbe med mote.

- Ja, jeg har jo alltid elsket mote, alltid vært veldig bevisst på hva jeg tar på meg, selv da jeg var punker...

- Punker?

- Ha ha. Ja, jeg var 13 år, og barberte til og med hanekam. Men selv da var jeg opptatt av at det skulle se bra ut. Mote er muligheten til å uttrykke seg selv, det får jeg gjøre både med klærne jeg har på meg og plaggene jeg designer for Ivy Revel.

- Hva drømmer du om nå?

- Åh, jeg har et sånt graviditetsug.

Makeupartisten ved siden av henne hører hva hun sier og utbryter:

- Men da er det bare å kjøre på!

- Ha ha. Nja ... Jeg er ikke helt klar før om et par år, men ja, jeg drømmer om familie.

- Hvilken erfaring har du lært mest fra?

- Hver eneste lille erfaring har formet meg. Iblant kunne jeg ønske at alt det med pappa ikke hadde skjedd, at jeg hadde hatt en normal oppvekst. Men uten det hadde jeg ikke vært der jeg er nå, eller vært den jeg er. Jeg har lært meg å stå på egne bein, å kjempe for det jeg vil. Og fremfor alt har jeg lært hva som er viktig i livet.

- Og hva er det?

- Kjærlighet og trygghet.

</p> </div>

Les også:

Her er oppskriften på OL-lua hele Norge vil ha

Eggehvite i fjeset, kanel på leppene eller ananas på kroppen?

Redskapet som gir deg pen og stram hud

Denne saken ble første gang publisert 15/02 2014, og sist oppdatert 03/05 2017.