- Før gikk jeg aller helst i T-skjorter fra idrettsarrangementer, som Tine-stafetten

Hvem er du, jenta bak bloggen?

Jeg er veldig glad, klønete og har dårlig koordinasjon. Ifølge vennene mine, er jeg også ganske treig. Jeg går visstnok veeeldig sakte. Ellers er jeg glad i folkene og dyrene rundt meg - og i å reise! London er favorittreisemålet mitt, men jeg har på følelsen av at New York-turen jeg skal på med Det Nye, kommer til å danke ut den førsteplassen.

Hvem var du før du begynte å blogge? Har du alltid vært så populær?

Nei! Haha. For alle som kjenner meg, er det helt uaktuelt å referere til meg som «den populære». Heller klassens klovn. Fra jeg var null til 14 år, var jeg skikkelig usikker og pinglete. Jeg var sist i klassen til å svømme, og det samme gjaldt sykling. Så sistemann, er nok en bedre beskrivelse av meg.

På hvilken måte har bloggingen endret deg og hverdagen din?

Jeg har blitt mer travel, men det er greit, for jeg vil jo bruke masse tid på det. Dette er tross alt hobbyen min - jeg blogger, mens andre spiller et instrument. Når jeg blogger får jeg kombinert det jeg brenner for, både foto og mote. Og så er det ikke til å stikke under en stol, at bloggingen har gjort meg mer moteinteressert. Jeg mener, før gikk jeg aller helst i T-skjorter fra ulike idrettsarrangementer, som Tine-stafetten, i kombinasjon med joggebukse og joggesko. Så det har skjedd en utvikling der også. Heldigvis.

Les Åhilds blogg her!

Hvor drømmer du om å være om fem år?

Jeg har lyst til at hobbyen min skal fylle hele timeplanen. Jeg ønsker å bli så god på mote at jeg kan leve av det, enten som fotograf eller stylist.

Hvordan blir man moteblogger, blant jorder og traktorer?

Vet du hva, det har jeg også lurt på. Jeg har jo vokst opp på gård, med hest, sau, kanin og gullfisk. Men det var ikke akkurat Felleskjøpet-dressen som vekket moteinteressen ¿ Det er heller det at jeg begynte å lese blogger som inspirerte meg. Det er i hvert fall ikke genetisk, pappa vet fremdeles ikke helt hva en blogg er. Han pleier å spørre meg: «Åshild, høssen gjeng det med bloggane dine?» Da må jeg le litt.

Hvilken tilstand får vi aldri se deg i på bloggen?

Jeg er mye mindre alvorlig i virkeligheten enn det ser ut som på bloggen. Det er et bevisst valg, siden jeg ønsker å fremstå som profesjonell på jobb (eller hobby). Jeg kan nok bli flinkere til å by på meg selv der, men det kommer aldri til å bli privat, bare mer personlig.

Del noe privat nå da?

Jeg har et mål om å bli best på å leve livet mitt. Dagen hvor jeg leste min første Erik Bertrand Larssen-bok, er en milepæl for meg. Ideen bak mental trening er at ingenting er umulig, så lenge du tror på det. Skjer det likevel noe negativt, skal man heller kalle det en erfaring. Positiv tankegang har definitivt hjulpet meg, for eksempel da vi kjørte zipline ned Holmenkollen i Det Nye-jenta. Jeg som er så dårlig på høyder. Helt fra jeg meldte meg på denne konkurransen, har jeg tenkt: «Jeg skal vinne hele greia, jeg skal vinne hele greia». Hvem vet, kanskje det er nettopp derfor jeg gjorde det?

Hvor stort er dette for deg?

Det er så stas - og litt surrealistisk. Jeg føler nesten at jeg drømmer. Men nå er det snart på tide å våkne opp, for nå er det tilbake på skolebenken. Det skal bli så rart. Konkurransen har bare vart i noen uker, men jeg føler nesten at jeg har vært borte i flere år.

Det nye kallenavnet ditt er jo Det Nye-jenta, men det er ikke det første du har hatt?

Bloggen min heter Wossa, så det er automatisk blitt til et kallenavn. Eller Wossafår, som russen kalte meg, haha. Mange spør meg om hvorfor bloggen min heter nettopp det, og jeg skulle nesten ønske at jeg hadde en dypere forklaring på det. Men sannheten er, at jeg ønsket meg noe fengende som sluttet på s og a. Så jeg satt og mumlet «kossa, lossa, vossa» for meg selv - og sånn ble Wossa til.

Du er utvilsomt god på mote, på å ta fine bilder og på å posere. Men er noe du ikke kan?

Om! Jeg er så dårlig på å slå hjul, det er definitiv en førsteplass. Ellers er jeg elendig på å snakke engelsk, for eksempel i Syden. Og når jeg står på langrenn, går det mer bakover, enn frem. Jeg er også veldig dårlig på å ikke grine, som dere kanskje fikk med dere i løpet av konkurransen...

Denne saken ble første gang publisert 30/09 2014, og sist oppdatert 02/05 2017.