Pels vs skinn
- Dobbeltmoralsk å si nei til pels
– Å gå i skinn, men si nei til pels er dobbeltmoralsk. Skinn er kun barbert pels, sier Morten Sauer fra Pelsinfo.
Skinn er en av de største trendene denne våren.
Skinnjakker, skinnsko og skinnvesker selger som varmt hvetebrød både til herr og fru Hvermannsen, men også til engasjerte dyrevernere.
Pels derimot, er langt mer omstridt. Pelsindustrien har mange fiender, noe de virkelig har fått merke på kroppen, særlig de siste 15-20 årene.
- I Norge har det blitt begått skadeverk på pelsnæringen for over 20 millioner kroner siden 1990, gjennom for eksempel hærverk på pelsbutikker og sabotasje av pelsdyrfarmer, forteller talsperson for Pelsinform, Morten Sauer, til klikk.no.
Designer Stella McCartney er streng vegetarianer og dyrevenn, og nekter å bruke pels eller skinn i sine kolleksjoner.
- Alt i min butikk er fritt for ondskap, i den betydning at intet dyr har dødd for å lage noe av det du finner her, har McCartney sagt om sin design.
Mens McCartney ikke skiller mellom skinn og pels, gjør tydeligvis vi det.
Det er langt færre protester mot vanlig dyrehushold, altså dyrene vi får skinn fra, slik som storfe, gris og lam.
Hvorfor er det egentlig slik, og er egentlig skinn mer stuerent og politisk korrekt å bruke enn pels?
Dobbeltmoral
Dette er pels
- Pels er et materiale laget av dyrehud hvor hårene beholdes.
- Noe pels kommer fra dyr vi også bruker i matproduksjon, som for eksempel reinsdyr, geit, sau, hare, kanin, sel og storfe.
- Pels brukes i stor utstrekning til klær, sko, dekor på klær (pelskrager) samt som interiørpynt (puter og pledd).
- Kjøttet fra for eksempel rev eller mink kan ikke brukes til matproduksjon da det inneholder for mye nitritt. Det blir ofte brukt i limproduksjon.
- Pels er et naturmateriale som er biologisk nedbrytbart.
Sauer sier at han synes det er tåpelig når dyrevernere protesterer utenfor pelsforretninger ikledd skinnsko, skinnvesker eller skinnklær.
- Det er jo dobbeltmoral. Det er ingen forskjell på skinn og pels. Skinn er i praksis barbert pels, og dyret dør uansett, uttaler han.
Et vanlig argument for bruk av skinn er at dyrene i utgangspunktet blir slaktet for matproduksjon, ikke kun for å produsere pels/skinn. Og ved å benytte seg av skinnet til dyret, blir hele dyret benyttet og ingenting går til spille.
- Jeg forstår for så vidt dette argumentet, men jeg synes like fullt det er dobbeltmoralsk da dyret dør uansett, sier Sauer.
- Det viktigste er at dyret har det godt mens det lever, ikke hva man gjør med det etter det er dødt. Norge er et foregangsland når det kommer til dyrevelferd, forklarer han.
- Ikke akseptabelt dyrehold
NOAH, organisasjonen for dyrs rettigheter, kaller skinn et "biprodukt med bismak", og er, ikke overraskende, uenig med Sauer. Dyrebeskyttelsen er heller ikke begeistret for bruk av skinn.
- Det ordinære husdyrholdet er ikke akseptabelt fra et dyrevernsståsted, sier Odd Harald Eidsmo i Dyrebeskyttelsen.
Ordinært husdyrhold er dyr som holdes for både kjøtt, skinn og melk.
Dyrebeskyttelsen påstår at de fleste dyr holdes innesperret stordelen av året.
- Vi mener at det ikke er noe dyrevennlig over norsk landbruk i dag, og oppfordrer folk til å unngå skinnprodukter så langt det er mulig, sier Eidsmo.
Les også: Hater pels, bruker det gjerne
- Lavmål
Ole Anton Teigen i Norsk bonde- og småbrukarlag skjønner ingenting av hva dyreverngruppene har imot bruk av skinn. Han mener dyrevernerne ikke har kunnskap om hvordan norsk landbruk er.
Dette er skinn
- Skinn er et materiale laget av dyrehud. Ofte kalles dyrehud hvor håret er fjernet og huden har gått gjennom en garvingsprosess for enten skinn eller lær.
- I garveprosessen behandles huden med garvestoffer og mineralsalter. Etterpå farges skinnet.
- Skinn/lær regnes som et biprodukt av dyr som brukes i matproduksjon, for eksempel lam, kalv, ku, okse og gris.
- Skinnsko består som regel av kalv, lam, ku/okse eller bøffel.
- En skinnjakke består som regel av enten lam, gris eller storfe.
- Skinn er et miljøvennlig materiale i den forstand at det er biologisk nedbrytbart.
- Det er på et sånt lavmål når voksne hevder slike ting. De bør heller reise rundt på norske gårdsbruk og se hvordan ting gjøres, sier han.
- Stemmer det da overhodet ikke at dyrehushold ikke er dyrevelferd?
- Det er overhodet ikke dyremishandling. Dessuten er ikke norsk landbruk industrialisert. Det er småskala landbruk. Det drives etter dyreetiske forskrifter som er de strengeste i verden. Jeg vil påstå at dyrenes velferd ofte er bedre enn gamle menneskers velferd, sier Teigen.
Pink som flådd alligator
Nylig sto artisten Pink og Stella McCartney foran et stort pressekorps og advarte mot bruk av skinn i moteindustrien. Pink har gitt stemmen sin til en flådd alligator i filmen som er produsert av organisasjonen PETA. Den blodige alligatoren leter fortvilet etter skinnet sitt, og finner det på ei dames veske.
- Jeg finner det avskyelig, sa Pink på pressekonferansen.
Samme organisasjon har laget en dokumentarfilm om hvordan dyr behandles i pels- og skinnindustrien. I både Kina og India, to ledende leverandører av varene, viste PETAs filmer at dyrene ble flådd levende. Filmen viste også kyr som fikk halene sine brukket og chili gnidd inn i øynene, slik at de kom seg opp på beina etter å ha kollapset på vei til slaktehuset. Filmen førte til at klesmerkene GAP, Kenneth Cole, Nike og Gucci byttet sine leverandører.
Filmen viste også at alligatorer og slanger som ble flådd levende og forlatt for å dø. Alligatorene kan, ifølge organisasjonen, leve opptil to timer etter de blir flådd.
Les også: Pink i PETA-video
Lite sannsynlig
Morten Sauer, talsperson for Pelsinform tror det er lite sannsynlig at dyr flås levende i stor skala.
- Dette hørtes helt forferdelig ut. Når disse opplysningene ble kjent, tok vi kontakt med den kinesiske ambassade og spurte om dette er vanlig i Kina. Vi fikk følgende til svar: Hvorfor skulle man gjøre det? Hvilke hensikt har det å flå dyr levende? De vil jo bare gjør motstand og gjøre prosessen uhyre vanskelig, forteller Sauer.
- Det har ingen hensikt å flå dyr levende. Men hvis du tilbyr en fattig kineser penger for å gjøre noe, slik at du kan fotografere det, kan du få dem til å gjøre omtrent hva som helst, sier han.
Hva med pels?
Arild Martinsen, kommunikasjonssjef i Norsk Pelsdyralslag (medlemsorganisasjonen for norske pelsdyroppdrettere), stiller seg uforstående til kritikken pelsdyrnæringen får i for eksempel massemediene og på dyrevernorganisasjonenes nettsider.
- Rapport fra VKM (Vitenskapskomiteen for mattrygghet, journ.anm.) sier at pelsdyr i Norge har det like bra som andre husdyr når forskriftene følges. De er avlet opp gjennom årtier, og er ikke lenger ville dyr, men kultivert over lang tid, forklarer Martinsen.
- Dyrevelferden i Norge er blant de aller beste i verden. Vi har strenge forskrifter vi følger, og dyrene har det bra når de lever. Det er det viktigste, sier han.
Designere for pels
Nylig skrev den britiske avisa The Independent en artikkel om designere som nekter å bøye seg for motstanden fra dyrevernere og pelsmotstandere. «Nå kjemper noen av de største navnene i moteindustrien tilbake mot angrepene fra dyrevernsaktivister som krever slutt på all bruk av pels, inkludert Jean Paul Gaultier; Karl Lagerfeld og Giorgio Armani», skriver avisa.
Jean Paul Gaultiers talsperson uttalte at Gaultier alltid har brukt pels til sine kreasjoner, og han vil fortsette med det.
Kongen selv, Karl Lagerfeld, beskriver debatten som «barnslig» i en «kjøttetende verden».
Samme Karl har også hamret løs mot Stella McCartney.
- Det kjeder meg å høre om pelsmaset hennes. Er du datter av en rik mann, er det lett å si nei til pels. Hva er forskjellen på pels, kjøtt og lær? Hele diskusjonen er fremmed for meg. I Frankrike har de alltid likt pels, og i Italia kan de ikke leve uten. En kvinne er ikke en kvinne før hun eier en pelskåpe, fyrte designeren av til Dagbladet Magasinet i februar 2009.
Les også: Gjør garderoben klar for våren
Nei til pels
Vibeke Stiansen er moteredaktør i magasinet Det Nye.
- Jeg sier høyt og klart nei til pels. Grunnen er at jeg synes det er etisk uforsvarlig at man avler opp dyr i fangenskap for så å lage pelskåper av det. Det er overhodet ikke noe som kan forsvares, sier Stiansen.
Også Det Nye har tatt standpunkt i saken.
- Jeg hadde hatt problemer med å jobbe i et blad som hadde satt pels på trykk, sier hun.
Stiansen har derimot ikke samme standpunkt mot bruk av skinn.
- Jeg sier ikke nei til skinn.
Hun mener det er to helt forskjellige ting. Fordi skinnet tas av dyr som brukes i matproduksjon, synes hun det er greit.
- For eksempel synes noen det er greit å gå med pels bare den er vintage. Det er helt klart dobbeltmoral, det er forkastelig. Jeg synes det er feil signaler å sende ut. Enten er du for eller imot. Du kan ikke si tja til pels, sier hun.
Bruker ikke pels eller skinn
Den norske designeren Peter Løchstøer bruker verken pels, skinn eller naturtro pelsimitasjoner i sine kolleksjoner. Men dette er ikke fordi han er motstander av materialene som sådan.
- Jeg har ikke noe imot skinn og pels som materialer i seg selv, men jeg tar sterkt avstand fra oppdrett av dyr som utelukkende går til framstilling av pels eller skinn til bruk i bekledning, sier Løchstøer.
Han mener det derimot er positivt dersom skinn eller pels er et biprodukt av matproduksjon.
- Da handler det om god ressursutnyttelse, mener han.
Problemet er ifølge designeren at det ikke finnes en anerkjent merkeordning som klart skiller disse to måtene å utnytte ressursene fra dyrene på.
Rent prinsipielt mener han det ikke er noen forskjell på pels og skinn.
- Begge materialene krever at man tar livet av et dyr og flår det, sier han.
Les også: Våren store solbrilleguide
Sterk pelsbransje
Stylist Margrete Gilboe skiller som Vibeke Stiansen mellom pels og skinn.
- Jeg er imot bruk av pels som kommer fra pelsoppdrett, og promoterer aldri oppdrettspels i mitt virke eller privat, sier hun.
Hun peker også på at norsk pelsindustri er en sterk aktør som sponser en del designere og designstudenter mot at de bruker pels i sine kolleksjoner.
- Det er flott at mange fattige designere har tatt et standpunkt i pelssaken og står imot.
Hun synes det er greit med geite- og sauepels, hvor resten av dyret brukes til matproduksjon. Hun har det samme synet på skinn.
- Jeg har ikke noe imot det så lenge skinnet er fra dyr som blir brukt i matproduksjon.
Som Stiansen synes hun norsk motebransje kan være litt vaklende i verdispørsmålet rundt pels.
- Mange er ganske ubevisste og lar seg dirigere av trendene, sier hun.
Forskjell fra land til land
Det er forskjell på dyrenes velferd fra land til land. Mens Norge er helt på toppen når det kommer til dyrevelferd, har ikke for eksempel Kina, Russland og Afghanistan samme strenge retningslinjer.
- Norden er blant de beste i verden, og de fleste europeiske land produserer skinn og pels i henhold til regler og forskrifter, forteller Sauer til Klikk Mote.
Internasjonal merking
Han kan også informere om at det per i dag jobbes med en internasjonal merking av pels og skinn kalt OA (Original Assured).
- Denne merkingen skal kunne fortelle forbrukeren om hvor pelsen er oppdrettet og produsert. Dette organet jobber blant annet også for at Russland og Kina skal få en dyrevernlov, forklarer Sauer.
Ønsker du å bruke pels eller skinn, men vil forsikre deg om at plaggene skal være så etisk produsert som mulig, kan du spørre i butikken du handler hvor plagget er fra, og om produksjonsmetoder og dyr kan spores.
Les også:
Denne saken ble første gang publisert 06/04 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.