Stresset og bekymret
«Jeg holder på å bli spist opp av stress og bekymring»
Tar bekymringene overhånd, er det viktig å ta grep.
Sigrid M. Skeide
Det Nyes faste psykolog er 30 år og kommer fra Asker, Akershus. Hun er utdannet psykolog ved Universitetet i Oslo og driver sin egen psykologpraksis. Still henne spørsmål ved å sende en e-post til [email protected].
Jeg skriver fordi jeg holder på å bli spist opp av stress og bekymring.
Om kvelden ligger jeg våken og tenker på alt som skal skje neste dag, og selv når jeg har fri og ikke trenger å gjøre noe spesielt, klarer jeg ikke å slappe av fordi jeg bekymrer meg for jobb, venninner, kjæresten min, fremtiden eller noe annet.
Det er som om hjernen min er avhengig av å bekymre seg! Hva kan jeg gjøre for å få det mer behagelig i mitt hode?
Kjære deg,
Det er mange som kjenner seg igjen i det du beskriver, meg selv inkludert! I perioder kan vi nok alle føle det som at bekymringene tar helt overhånd, og det blir rett og slett ganske slitsomt å leve. Men hvorfor er det egentlig så vanskelig å slutte å bekymre seg?
Noen har spekulert i at de av oss som bekymrer oss spesielt mye, gjør det fordi vi faktisk tror at det er godt for noe. Denne antakelsen av at konstant bekymring har en reell nytteverdi kan være ubevisst, altså noe vi ikke er klar over.
Utad snakker vi om at vi vil slutte å bekymre oss, men dypt inne i oss sitter det kanskje en frykt for hva som vil skje hvis vi gjør nettopp det.
Denne frykten kan være et hinder for å gi slipp på bekymringene. Hvilken funksjon har bekymring for deg? Hva er du redd for at vil skje hvis du slutter å bekymre deg? Kanskje du tenker at bekymringen hjelper deg til å unngå at vonde ting skjer, forbereder deg på det verste eller fører til gode løsninger?
For å kunne gi slipp på konstant bekymring, er det hjelpsomt å ta et oppgjør med disse antakelsene. Det kan hjelpe å utforske litt hvor disse antakelsene kommer fra. Ofte har vi lært dem av noen, for eksempel foreldre eller andre nære personer.
Gjennom oppveksten lærer vi hvordan vi skal forholde oss til følelser og livet gjennom vårt samspill med andre.
Det er ikke all denne læringen som er like hjelpsom, for eksempel kan kronisk bekymring rett og slett gå i arv på denne måten. Kjenner du noen som alltid ser det farlige i situasjoner, er pessimistisk eller alltid ber deg om å være forsiktig? Ved å kjenne igjen denne eller disse personenes «stemme» i deg, kan du øve på å gi slipp på denne påvirkningen.
Dersom de fortsatt er i ditt liv, kan vurdere om du vil forholde deg til dem litt annerledes, for eksempel ved å avgrense litt hvilke temaer du tar opp med dem eller hvor mye vekt du tillegger deres mening.
Ofte handler bekymringene våre om ting vi ikke egentlig kan påvirke. Kanskje er det bare en liten brøkdel av det du bekymrer deg for som du faktisk kan kontrollere.
Det kan for eksempel være om de du er glad i er trygge, om du kommer til å bli syk, forhold på jobben eller hva andre tenker om deg. Det er menneskelig å føle ubehag ved usikkerhet, og det å forsøke å løse det uløselige kan være et slags forsvar mot å kjenne på dette ubehaget.
Dessverre kommer vi ikke særlig langt med en slik strategi. En viktig del av å redusere bekymring er derfor å forsøke å forsone seg med det du ikke kan gjøre noe med. Mye i livet kan vi selvfølgelig påvirke, men hvilke utfordringer vi møter rundt neste sving vil vi aldri fullstendig kunne forutse.
Bevisstheten rundt livets iboende usikkerhet, er en viktig del av å være menneske. En siste vei inn til å roe ned bekymringer går gjennom kroppen.
Det høres ut som at du har høye stressnivåer for tiden, som kan tyde på at nervesystemet ditt er i konstant aktivering. Reflektér gjerne litt rundt livssituasjonen din akkurat nå. Får du det du trenger av restitusjon og hvile? Har du det nok gøy?
Får du den emosjonelle støtten du trenger? Har du passe mye ansvar? Kanskje er den slitsomme bekymringen rett og slett et tegn på at du ikke tar godt nok vare på deg selv og at kroppen din er i ferd med å bli utslitt.
Kanskje er det på tide å gjøre noen endringer i livet ditt. Det er viktig å gi seg selv rom til å aktivt roe ned hjernen og kroppen, helst hver eneste dag.
Her gjelder det å eksperimentere for å finne noe som passer for deg. Yoga og meditasjon føles riktig for noen, mens andre trives bedre med å gå en tur, ta et bad eller lese en bok. Avspenning og hvile er helt essensielt for å «rense ut» alle inntrykkene vi bombarderes med.
Jeg håper disse refleksjonene var til hjelp for deg, og at du over tid vil merke at bekymringene avtar litt i styrke. Noe bekymring må vi nok alle leve med, og det er for all del viktig å akseptere også dette aspektet ved oss selv. Men tar bekymringene overhånd, er det viktig og riktig å ta noen grep.
Denne saken ble første gang publisert 21/07 2015, og sist oppdatert 29/06 2017.