5 tips til deg som blir nervøs av å prate foran andre

Leserspørsmål:

Hvorfor opplever noen av oss det å stå foran andre mennesker og få alles øyne på seg som så skummelt? Jeg har venninner som driver med teater, venner som spontant kan reise seg opp på fest og holde fantastiske taler, og en søster som foreleser på skoler. Selv blir jeg helt skjelven hvis jeg må snakke foran andre, og nå tenker jeg at det kan bli en begrensning for meg i karrieren, i tillegg til at jeg har veldig lyst til å holde tale i bryllupet til venninnen min i vinter. Er det noe jeg kan tenke på eller øve meg på som kan gjøre dette mindre skummelt for meg?

Psykolog Sigrid Skeide svarer:

Frykten for å snakke foran forsamlinger er svært utbredt blant oss mennesker. Faktisk viser studier fra USA at flere mennesker frykter det å snakke offentlig i større grad enn de frykter døden. Dette har fått komikeren Jerry Seinfeld til å tulle med at i en begravelse ville de fleste heller ligget i kisten enn å holde preken.

Det er altså noe ganske allment i det å være redd for å få en gruppes oppmerksomhet rettet mot seg. Jeg tror at dette, i de fleste tilfeller, har å gjøre med ønsket vårt om å bli akseptert.

Vi er sosiale vesener, som fra vi blir født er totalt avhengige av relasjoner til andre for å overleve. Det å bli frosset ut av en gruppe oppleves som både psykisk og fysisk smertefullt. Derfor gjør de fleste av oss en stor innsats for å bli likt.

Ønsket om å bli likt blir mer komplisert når det er snakk om større grupper, fordi når vi snakker for en forsamling, er det vanskelig for oss å ha full oversikt over alles reaksjoner. I samtale med færre mennesker tilpasser vi oss kontinuerlig (og nokså umerkelig) andres signaler, og kan hente oss inn hvis noen ser ut til å reagere negativt på det vi sier. I en forsamling er dette mye vanskeligere. Man ser bare et hav av øyne som stirrer på en, noen smilende, andre mer alvorlige eller skeptiske. Vi mister oversikten, blir usikre på hva de andre tenker om oss, og føler angsten bygge seg opp i kroppen.

Lett for noen, vanskelig for andre

Du lurer på hvorfor noen synes det er vanskeligere enn andre å snakke foran forsamlinger. Spørsmålet om hvorfor vi mennesker blir så forskjellige, er noe vi psykologer er veldig opptatt av. Det som er sikkert er at det har med erfaringene våre å gjøre. Miljøet vi vokser opp i, inkludert familien, vennegjengen, skolen og arbeidsplassen, er med på å forme følelseslivet vårt. Kanskje søsteren og venninnene dine tidlig i livet hadde noen gode erfaringer med å få andres oppmerksomhet rettet mot seg? I så fall kan det ha blitt skapt en positiv spiral – god respons har gjort at de har villet prøve igjen, og jo mer de har prøvd seg, jo tryggere har de blitt.

Og jo tryggere de har blitt, jo bedre respons har de fått. Og slik har spiralen fortsatt.

 

Hva føler publikum nå?

Jeg vet ikke om du har hatt noen konkrete negative opplevelser med å stå foran forsamlinger, eller om frykten din kommer av noe litt mer diffust. Uansett finnes det noen tips og triks for å gradvis bli tryggere. Og det kan være ganske viktig å prøve på nettopp det, særlig når du allerede nå kjenner på hvordan du blir begrenset av dette, både karrieremessig og i privatlivet ditt.

En kollega av meg sier at angsten for å snakke i forsamlinger er knyttet opp mot det å ta et for stort ansvar for publikums følelsesliv.

Jeg tror det ligger noe i dette. Når man sier noe foran en gruppe, innleder man på en måte en relasjon til alle i akkurat den gruppen. Og som i alle andre relasjoner, vil man at også disse relasjonene skal være preget av respekt og anerkjennelse. Men akkurat som man ikke kan ta fullt ansvar for sine venners og families følelser, bør man ikke ta for stort ansvar for publikums følelser. Det du faktisk kan ta ansvar for er din egen del av relasjonen, altså hvordan du selv oppfører deg, og om du gjør ditt beste. Om de liker deg eller ikke, eller synes det du sa var interessant eller om de kjedet seg, er opp til dem. Det høres kanskje enkelt ut, men å redusere angsten handler blant annet om å innse at folk er forskjellige og liker forskjellige ting. Det noen liker, synes andre er kjedelig – og motsatt. Dersom man på forhånd kan akseptere nettopp dette, frigjør du en del energi som heller kan fokuseres på det du har lyst til å formidle. I talen til venninnen din kan du for eksempel finne noen få punkter som du har lyst til å få frem. Fokuser på disse. Er de viktige for deg? Tror du din venninne eller noen andre vil sette pris på å høre det? I så fall er det bra nok. Du trenger ikke ta ansvar for at alle i publikum skal elske det du sier eller synes du var kveldens beste taler!

Til sist er det viktig å nevne at det å bli mer komfortabel med å tale i forsamlinger ikke er det samme som å ikke bli nervøs. Jeg tror nesten alle mennesker blir nervøse når de får andres oppmerksomhet rettet mot seg, forskjellen mellom oss ligger i hvordan vi håndterer det. Forbered deg på at det kommer til å banke i brystet, at du blir varm i fjeset, skjelven i stemmen og kortpustet. Dette er kroppens reaksjon på at du skal gjøre noe utenfor komfortsonen. Trikset er å puste rolig, minne deg selv på at det ikke er så farlig om du gjør noe feil, og fokusere på det du ønsker å si. Nervøsiteten vil komme og gå som en bølge, det er helt naturlig og ikke farlig. Ved å tillate nervøsiteten å være der, går den også fortere over.

Det aller viktigste for å komme over frykten din er allikevel å samle deg gjentatte erfaringer. Øv deg så mye og ofte du klarer – ta ordet i et møte på jobben, les noe høyt for kjæresten din ... Hver erfaring gjør deg litt bedre kjent med egne reaksjoner, og lærer deg at du overlever selv om det er skummelt. Lykke til!

Denne saken ble første gang publisert 18/01 2015, og sist oppdatert 02/05 2017.