Kommunikasjon og sosiale medier
Tenk over hva du "liker"
Tommel opp er ikke alltid bare positivt.
Hvor langt spres informasjonen?
Hvor langt en "like" kan spres er usikkert, sier Pia Lang i Medietilsynet.
- Og det er vel en av usikkerhetene som mange lever med i dag, sier hun til Kvinneguiden.
Dette står på Facebooks sider for personverninnstillinger:
- Kontroller personverninnstillinger når du publiserer innlegg
- Du kan administrere personvernet for dine statusoppdateringer, bilder og informasjon ved hjelp av direktevalg av publikum - når du deler eller etterpå. Husk: Personene du deler med, kan alltid dele din informasjon med andre, inkludert applikasjoner.
- For meg ser det ut som om dette betyr at dersom en av mine nære venner liker noe jeg har skrevet, så kan det potensielt spres mye lenger enn bare mine nærmeste venner, sier Lang, som oppfordrer alle barn, unge og voksne til å sette seg mer inn i innstillingene og hvordan de fungerer, og tenke seg om før de liker andres bilder og statuser.
Du vet at du kommer med en ytring til omverdenen når du skriver en statusoppdatering eller kommenterer på noen andres.
Men det ikke alle tenker på, er at du også viser hva du mener når du liker et bilde eller en annen sin kommentar.
"Like"-knappen er for enkelte et middel for mobbing.
Sterkere og viktigere med årene
- Å «like» noe er helt klart en meningsytring som jeg opplever har blitt sterkere og viktigere de siste årene av «Facebook-tiden» sammenlignet med de føreste årene, sier Anders Hammargren, daglig leder i Hammargren media og lærer i mediefag ved Rosenvilde videregående skole i Bærum utenfor Oslo.
- Med det mener jeg at en «like» blir lagt mer merke til av andre. Spesielt i oppdateringer hvor en oppfordrer til diskusjon og hvor gjerne en lenker til en nyhetssak sammen med en kommentar.
Hammargren trekker frem i politiske saker som eksempel.
- Der vil en «like» gi signaler om hvor en står politisk. Jeg oppfatter ofte en «like» på slike saker som at en er enig med enten det som kommuniseres i nyhetssaken eller det som kommuniseres i kommentarene.
"Like"-mobbing og klikkdannelse
Blant de unge mediebrukerne åpner sosiale medier for klikkdannelse ved at noen kan legge ut en statusoppdatering som bare noen forstår innholdet i, og kan "like". Dermed oppstår et spill med andre som "liker" samme oppdatering, men ikke vet bakgrunnen for den.
Eller noen kan "like" en stygg kommentar, helt enkelt. Og på den måten oppstår det lett digital mobbing og klikkdannelse.
Medietilsynet Trygg bruk jobber primært for trygg bruk av digitale medier for barn.
- Vi er opptatt av både voksne og barn skal bli bevisste på effekten deres atferd har på nett. Voksne er svært viktige som rollemodeller, sier prosjektleder for Medietilsynet Trygg bruk, Pia Lang.
- Situasjonen beskrevet ovenfor er en type utestenging som bidrar til at noen kan føle seg utenfor og krenket, mener hun.
- At man ikke ser ansiktet til den personen som blir utsatt for denne typen mobbing gjør at det kan være mye enklere å legge ut en statusoppdatering og å "like" denne. Og så tenker man ikke på at man er med på å mobbe når man "liker" en kommentar, som i noen tilfeller kanskje virker relativt uskyldig, men som oppfattes svært sårende for den den omtaler eller er rettet mot.
Går raskt
Digital mobbing
- Digital mobbing inkluderer de andre formene for mobbing som vi kjenner. Det handler primært om at mobbingen finner sted ved hjelp av nye verktøy barna (og alle andre, journ. anm.) har tilgang til, som internett og mobiltelefon. Mobbere bruker sms, mms, mobilkamera, e-post, blogger og hjemmesider som sine midler.
- Nettet, til tross for muligheten til å bruke en bred rekke virkemidler, gir rom for feiltolkninger. En melding som var ment som tøys, kan oppfattes alvorlig og få store konsekvenser for de involverte partene.
Kilde: Medietilsynet
Hvor lenge tenker du deg om før du klikker "liker" på en status eller kommentar?
Har du i bakhodet at å "like" noe er en meningsytring, tenker du deg kanskje om en ekstra gang før du klikker.
- Når det gjelder voksne, må de være oppmerksomme på at de ved å like en statusoppdatering, et bilde eller en film, viser et standpunkt, sier Lang.
I tillegg er det slik at hvis en person liker din statusoppdatering eller kommentar, vil det kunne åpne for at mange fler ser eller legger merke til den.
Tilgjengeliggjøres for mange
Fordi sosiale medier fungerer som et slags edderkoppnett av informasjon, der alle grener og tråder hanger sammen, kan det være lurt å tenke litt over hva man selv legger ut også.
- I mange tilfeller kan en kommentar man tenkte var ment kun for en selv og noen venner, bli fullt synlige for resten av verden, nettopp fordi den "likes" av en del andre, og en statusoppdatering man "liker" selv kan bli sett av alle dine venner, påpeker hun.
Akkurat hvor langt informasjonen spres, kommer an på personverninnstillingene dine.
Holder god Facebook-tone
Hammargren synes han ser de personlige oppdateringene om trivielle ting er på vei ut.
- Jeg har sjelden opplevd «like»-klikking som mobbing. Men en «like» kan tolkes ulikt. I mine Facebook-kretser holdes det stort sett en filtrert og god Facebook-tone. Det vil si at de aller fleste publiserer ytringer som er filtrert for det mest personlige, både i tekst og bilder, sier Hammargren.
Men slik er det ikke i alle kretser, i alle fall ikke hos den yngre garde.
- Jeg vet at det ikke er slik i alle kretser, og da vil nok mobbefaktoren muligens være større. Det finnes fortsatt de som publiserer når de er på do, hva de spiser og at de har hatt en dårlig dag og så videre. Her kan en «like» tolkes på mange måter, men jeg opplever at mange ignorerer slike oppdateringer utad, sier Hammargren.
- I «skolegården» blant elever er nok ytringer mindre filtrert enn hos de voksne. De ytrer seg mer om hverandre og tagger hverandre - da er det også kortere vei å bedrive mobbing ved å «like» oppdateringer.
Les også:
Dette gjør deg upopulær på jobb
Tipsene for deg med dårlig selvtillit
Denne saken ble første gang publisert 11/12 2012, og sist oppdatert 01/05 2017.