Hvordan takle samlivsbrudd
Tror du at du ble avvist fordi det er noe galt med deg?
I så fall: slutt.
- En kjærlighetssorg kan være like sterk som sorgen du føler etter at noen har dødd, sier psykologspesialist Arve Bjelland Grov, psykologspesialist i Barne-, ungdoms- og familieetaten (BUF-etat).
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at hvert år blir rundt 9600 par separert og 10.800 skilt. I tillegg kommer alle de som bryter ut av et samboerskap eller et kjærlighetsforhold til en partner de ikke bodde sammen med.
Et samlivsbrudd kan innebære tap av identitet. Du går fra å være en del av en større enhet, som kjæreste, kone, familiemor eller far og partner, til en ukjent og kanskje ensom tilværelse. "Hvem er jeg uten…"?
- Selv om det kan føles som en befrielse for den ene eller begge, er et samlivsbrudd stort sett et tap for begge parter, sier Anita Desireé Breen, familieterapeut ved Familiesenteret i Bergen.
Hvordan takler du samlivsbrudd
Det neste spørsmålet blir derfor hvordan du best takler denne sorgen.
En ny studie fra Stanford University viser at det er særlig én ting som avgjør hvordan vi håndterer kjærlighetssorg.
De av oss som er overbevist om at personligheten vår er "satt" har det nemlig vanskeligere for å komme oss over brudd, viser forskningen.
- Hvis du tror at du er på en bestemt måte, eller at du har en bestemt personlighet, så vil det å bli avvist avsløre noe negativt ved deg, forklarer doktorgradstudent Lauren Howe ved Stanford University til Kvinneguiden.
- Du vil kanskje tro at det tyder på at noe er galt med deg som person. Og hvis du da tror at du ikke kan endre deg vil denne negative oppdagelsen være en livstidsdom.
Hva forteller du deg selv?
891 deltakere var med i studien, der de fylte ut skjemaer med spørsmål om både hypotetiske og ekte avvisninger i livene deres. De ble blant annet bedt om å gradere hvor enige de var i påstanden: "Jeg tror det er noe galt med meg fordi jeg ble avvist".
Historien vi forteller oss selv om hva som skjedde er nemlig veldig viktig.
- Når du føler på smerten etter en avvisning bør du spørre deg selv hva slags historie du har i hodet. Spør deg selv: forteller jeg meg selv at avvisningen kom fordi det er noe i veien med meg?
I så fall: slutt.
Kan få helseproblemer
Hva som er årsaken til bruddet gir ulike konsekvenser. Derfor vil det også utløse forskjellige reaksjoner hos ulike mennesker, i følge Grov.
Slik kommer du deg gjennom samlivsbruddet
- Prøv å forstå at du er i en krise. Senk tempoet og anerkjenn at det nå skjer så mye livet. Du trenger ikke å fortsette som forrige uke og prestere like mye, men ta høyde for at du ikke fungerer som vanlig akkurat nå.
- Vær raus med deg selv og søk støtte. Ikke tenk at dette er noe du skal bære på helt alene. Ta i mot hjelp. Finn noen du stoler på som du kan støtte deg på. Når du står i en krise trenger du noen som er der for deg.
- Husk at ting tar tid. Ting kommer til å bli bedre. Når man står i en samlivskrise, så virker det meste kaotisk og det er vanskelig å se at det noen gang vil lette. Men det betyr ikke at det ikke vil skje. Tiden i seg selv, leger ikke sårene, selv om en får ting på avstand, men det å få snakket om og bearbeidet ting vil kunne være med å lege sårene.
- Bearbeide det som har skjedd. Det kan være fristende å flykte inn i aktiviteter, jobb, nye forhold for å døyve smerten. Noen ganger kan det å være aktiv og bruke tid med venner eller øvrig familie, være viktig for å klare å ”overleve”, men for å komme videre trenger en å bearbeide det som har skjedd.
- Velg noen nære relasjoner som du har tillit til. Eller søk profesjonell hjelp til å få bearbeidet vonde ting i tilknytning til bruddet.
- Jobb med tilgivelse. Det kan være en nøkkel til å komme videre. Tilgivelse både av egne og den andres feil. Dersom du tenker: ”Jeg kommer aldri til å tilgi”, setter du deg selv i et fengsel av bitterhet. Det betyr ikke at det er enkelt å tilgi.
- Hva kan du lære av det du har gått gjennom? Det kan ta tid før du klarer å reflektere over hva du har lært, men det kan komme skatter ut av de vondeste ting når du klarer å se etter.
- Husk at din prosess og barnas prosess (for de som har barn), kan være forskjellig. Det er viktig at barn blir møtt der de er og at de får mulighet til å snakke om det som er vanskelig for dem, uten at de blir involvert i foreldrenes problemer, og må velge hvem de skal være lojal mot. Om du har mer enn nok med din egen sorg, så sørg for at barna har noen de kan snakke med.
Kilder: Psykologspesialist Arve Bjelland Grov og familieterauaput Anita Desireé Breen
- Utmattelse, søvnmangel og dårlig apetitt kan være noen konsekvenser i en slik kriseperiode. Noen kan i en periode bli helt passive. Helt dagligdagse ting, som å huske hva du hadde til middag, kan da bli vanskelige å få med seg, sier psykologspesialisten.
Ikke minst sørger mange over tapt tid med barna, sier han. Breen er enig. Du kan føle at du mister noe av meningen med livet og falle inn i en depressiv tilstand.
Andre kan oppleve angst, særlig om de har vært utsatt for utroskap eller vold i parforholdet. Dårlig matlyst og vondt i magen er andre fysiske symptomer som kan komme i en slik krise.
Tror ikke på lykkelige skilsmisser
Breen understreker at det er alltid to sider i en konflikt mellom to parter, og det er alltid flere faktorer som kan gjøre ting vanskelig både ved å bli og ved å gå.
- Gjennom min erfaring som familieterapeut, vet jeg at det å få til et godt ekteskap eller parforhold, ikke kommer av seg selv. Det er en jobb å gjøre, men for noen en tyngre jobb enn for andre, sier Breen.
- Uansett tror jeg ikke på en lykkelig skilsmisse, selv om noen hevder det. Alle våre valg har konsekvenser både på kort og lang sikt.
Noen er flinkere til å sette ord på det
Til tross for at samlivsbrudd rammer begge parter hardt ser Grov en tendens til at kvinner drar fordeler av at de er flinkere til å sette ord på det de går gjennom.
- Allerede i oppveksten snakker vi med små gutter og jenter på forskjellig måte. Jenter oppdras i større grad til å snakke om indre opplevelser og følelsesliv enn gutter. Gutter oppdras med et tøffere språk. Kvinner som opplever brudd kan dermed ha en bedre evne til å både legge merke til følelsene som kommer og snakke om, og dele disse med noen de har tillit til, sier psykologspesialisten.
Han mener at å sette ord på reaksjoner i en krise kan være en viktig del av bearbeidelsen og det å komme seg videre etter et brudd.
Breen tror derfor at menn kan reagere annerledes.
- Jeg tror menn lettere kan søke trøst i noe eller noen fordi de som oftest har vanskeligere for å sette ord på hvordan de har det, og dermed har vanskeligere for å få bearbeidet det vonde. Kvinner er generelt sett flinkere til å sette ord på tanker og følelser, og har dermed større sjans for å bearbeide bruddet.
Heldigvis finnes det håp
Ifølge studien fra Stanford University er det imidlertid den indre dialogen som betyr mest for hvor lenge du skal gå rundt og føle deg miserabel.
Det er kanskje ingen kjapp løsning på problemet, men i all hovedsak handler det om måten du velger å tenke på. Og hvorvidt du føler du har noe valg.
- Hvis du tror at du kan endre grunnleggende deler av personligheten din påvirker det hvordan du takler å bli avvist. Det å forstå hvordan andre mennesker endrer seg hele tiden kan forandre hvordan du selv håndterer det, forklarer Howe.
Folk som for eksempel tror intelligensen deres er helt fastlåst har vanskeligere for å komme seg videre når de mislyktes enn folk som tror intelligens kan utvikles.
Klarer du å tro at det går an å forandre deg trenger ikke avvisningen være en bekreftelse på alt som er galt.
Det kan heller føre til at du vokser som person.
- Prøv å se om du kan fortelle deg selv noe annet om avvisningen du opplevde, for eksempel at "vi var på forskjellige stadier" eller "jeg kommuniserte ikke så godt som jeg kunne, og det er helt greit for jeg kan jobbe med det i fremtiden". Å fortelle deg selv at avvisningen ikke handler om en dårlig side av deg, kan gjøre det lettere å komme over bruddet.
Så ja, det stemmer. Noen ganger bør du faktisk tenke: det er ikke meg, det er deg!
Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!
Denne saken ble første gang publisert 26/01 2016, og sist oppdatert 24/06 2017.