Best betalte jobber
Jobbene med høyest lønn i fremtiden
Disse utdannelsene får samfunnet mest bruk for i fremtiden - og her er jobbene som gir høyest lønn.
Vil du være sikret høy lønn og jobbe innenfor et segment som har stor nytteverdi for samfunnet i fremtiden, gjør du lurt i å utdanne deg innenfor realfag og teknologifag.
Det mener Are Turmo, avdelingsdirektør ved Kompetanseavdelingen, Utdanning og kompetanse, ved Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).
Viktige jobber med høy lønn
Han forteller at enkelte yrkesretninger vil være mer verdifulle for samfunnets fremtid enn andre:
- NHOs kompetansebarometer for 2014 viser at våre medlemsbedrifter i første rekke etterspør fagarbeidere, fagskoleutdannede og ingeniører. I tillegg vet vi at offentlig sektor vil etterspørre mange innenfor helsesektoren i årene som kommer, sier Turmo til Kvinneguiden.
Ønsker du et yrke som gir høy lønn, er Turmo i liten tvil om hva du bør velge:
- Ingeniører har gjennomgående høy lønn fordi det er stor etterspørsel etter dem, og de har en relativt lang utdanning, sier han.
Turmo håper at flest mulig tar sikte på en utdanning i tråd med det NHOs medlemsbedrifter trenger:
- Men det er mye som tyder på at det fortsatt er litt for mange som tar sikte på en utdanning for eksempel innenfor samfunnsfagene i stedet for realfag og teknologifag, sier han videre.
Veronika Yri, karriererådgiver ved Karrierehuset, er enig med Turmo, og mener at yrkene som vil gi best betalt i fremtiden sannsynligvis vil være yrker innen realfag:
- Det er fordi det er svært stor etterspørsel etter å fylle stillinger som krever teknologisk spisskompetanse. De som har den riktige teknologien kan velge og vrake i jobber, sier Yri til Kvinneguiden.
- Det er også stor etterspørsel etter kvinner i teknologiske konsulentroller. I disse stillingene har man høy grunnlønn i tillegg til meget gode bonusordninger, sier hun videre.
Yri opplyser også om trenden der studieretninger innen NTNU og NITH kan føre til høyt lønnede karrierestiger.
Sats på realfag
- Det er tydelig at de mest verdifulle utdanningene i fremtiden vil være i retning av realfag, sier Yri.
Hun nevner eksempler som yrker innen energi og kraftforsyning, da også i et internasjonalt perspektiv med tanke på handel og samarbeid.
- Retninger innen informatikk og informasjonsteknologi vil være verdifulle fordi bruk av elektroniske løsninger vil integrere arbeidslivet stadig mer, sier Yri.
I tillegg mener hun at man også gjør lurt i å velge administrative utdanningsretninger med fokus innen økonomi, IKT-systemer og saksbehandling,
- Også jusutdanning, og da med særlig tanke på internasjonale perspektiver, vil være en smart retning å gå, sier rådgiveren videre.
- En annen populær retning er mediekunnskap, journalistikk og kommunikasjonsrådgiving, sier hun.
Hva er verdifullt?
Ingen utdanning - få jobbmuligheter
- Kunnskap om fremtidens arbeidsmarked er gjerne basert på mer eller mindre kvalifisert synsing, eller de baserer seg på beregninger der forskere fremskriver trendene de siste 10 år i tilbud og etterspørsel etter fagfolk, sier Harald Groven.
- Om trendene faktisk vil fortsette eller ta en annen retning enn de har gjort siste det siste tiåret er ofte høyst usikkert. Men det så godt som alle økonomiforskerne er enige om er at jobber som ikke krever noen spesiell utdannelse "damper bort".
- Andelen av jobber for ufaglærte kommer til å gå ned fra å utgjøre 1/5 av alle i dag, til å utgjøre bare 1/7 av alle jobber i 2030, opplyser Groven.
Harald Groven, webutvikler for utdanning.no ved Senter for IKT i utdanningen syns det er viktig å skille på hvilke jobber som er økonomisk verdifulle for den som skal ta utdanningen, økonomisk for samfunnet, eller får den enkelte til å føle seg personlig verdifull.
- Ofte er de forskjellige aspektene ved hva en legger i "verdifull" motstridende: Hvis et yrke oppleves som interessant og trivelig, kan det føre til at mange søker seg til utdanningen, slik at det blir et overskudd av kvalifiserte personer som konkurransen fører til at lønna holder seg nede, sier Groven til Kvinneguiden og understreker:
- Mange jobber i skole, barnehage og omsorg anses av de fleste som å være blant de aller mest verdifulle for samfunnet, men har lavere livstidslønn enn yrker som ikke roses særlig ofte for å være samfunnsnyttige, sier han.
Groven mener at lønnen i et yrke må ses i sammenheng med hvor vanskelig det er å komme inn i yrket.
- For eksempel er lønna for diplomater og piloter svært høyt, men det er bare en liten del av de som ønsker seg disse høytlønnsyrkene som faktisk får fast jobb i disse, sier han.
I følge en kartlegging av Telemarksforskning-Bø tjener kunstnere i Norge bare halvparten av hva som er vanlig i alle andre yrker. Likevel er det ikke noen mangel på folk som ønsker å bli kunstnere.
- Blant yrker som hvor en tjente mindre enn 100 000 kroner per år var fotokunstnere, billedkunstnere, kunstkritikere og kunsthåndverkere.
Yrker som blir overflødige
Turmo avslører at det vil være yrker som blir mer og mer overflødige for fremtiden:
- Det vil nok bli mindre etterspørsel etter ufaglært arbeidskraft, og yrker hvor arbeidet lett kan erstattes av automatisert produksjon. Bilindustrien er et eksempel på at det blir stadig færre hender involvert i produksjonsprosessen på grunn av automatisering, sier han.
Yri syns at det virker som om reiselivsutdanninger kan bli mer overflødig i fremtiden;
- Det er fordi vi på grunn av den teknologiske utviklingen har fått bedre tilgang til å bestille reiser på egenhånd, sier hun mens hun fortsetter;
- En annen retning som kan synes å virke noe overflødig er kunstutdanninger fordi det i de senere år har kommet opp mange private aktører som gjør at det blir for mange med den type utdanning.
Groven syns det er lettest å si hva alt for få studenter tar sikte på, siden myndighetene forsker mest på det de tror det kan bli rekrutteringskrise. For eksempel det at alt for få fullfører yrkesfag slik at det blir mangel på personer med fagbrev.
- Statistisk sentralbyrå anslår at det i Norge kommer til å være utdannet 30 000 for få lærere og nesten 50 000 for få helsearbeidere i 2030. I noen utdanningsgrupper utdannes det flere enn det ser ut til å være behov for, vel og merke hvis trendene fortsetter som før: Det kan bli et overskudd på opp mot 100 000 humanister, jurister og samfunnsvitere, samt personer med kortere utdanninger i økonomi og administrasjon. Men innenfor disse fire gruppene er det enkeltutdanninger det er stor etterspørsel etter, sier han.
- Veldig mange som begynner på en av disse utdanningene må forvente å jobbe med noe annet enn de hadde tenkt til, sier Groven.
Slik går du videre
Om du i dag jobber innenfor et yrke som er dalende i etterspørsel, mener Yri at det er det lurt å starte på en videreutdanning som kan bygge videre på den eksisterende erfaringen.
- I dag finnes det mange studietilbud via ulike nettstudier og deltidsordninger der man kan studere ved siden av full jobb og spisse sin kompetanse mens man sitter hjemme i "joggebuksa", sier rådgiveren.
Et eksempel på dette kan være at dersom man jobber i et reisebyrå med dalende etterspørsel, kan det være bra å ta en administrativ studieretning for å kunne jobbe innen kontor og administrasjon, da med særlig tanke på store konserner der de ofte trenger administrative medarbeidere med spisskompetanse innen bestillinger og arrangementhåndtering.
- Et annet eksempel kan være en kunstutdanning hvor man kan bygge på videre med en studieretning innen pedagogikk og gå inn i skoleverket, eller man kan ta studieretninger innen administrasjon eller prosjektledelse og jobbe innen kulturorganisasjoner, offentlige instanser og private kulturaktører, tipser Yri videre.
Er du satt i det "utdødende" yrket, har du likevel rett på støtte fra bedriften du jobber i:
- Omstilling vil bli mer regelen enn unntaket i tiden som kommer. Bedriftene tar her et ansvar for å sikre seg at de ansatte til enhver tid har den kompetansen de trenger i forhold til bedriftens behov, mener Turmo.
Samtidig mener han at utdanningssystemet også har et ansvar for å utdanne folk til de jobbene det er behov for i arbeids-og næringslivet;
- Dette kan best sikres gjennom et tett samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og arbeids- og næringsliv gjennom hele utdanningsløpet, sier Turmo.
Les også:
Spis dette før du drar på jobb
Godt mulig det er du som er problemet på arbeidsplassen
Det kan hende din arbeidsgiver bryter loven
Denne saken ble første gang publisert 05/09 2014, og sist oppdatert 01/05 2017.