Samboer eller gift?
Samboere har langt færre rettigheter enn gifte
Gift eller samboer? Det har betydning for deg både økonomisk og rettighetsmessig.
Er du samboer og vurderer å gifte deg? Det er flere rettigheter og økonomiske forhold som endrer seg når du trer inn i ekteskapet.
Som samboere må dere i større grad avtale det som følger automatisk for ektefeller.
- Mange samboere tror at de nesten har blitt likestilt med ektefolk, men det er feil. De får blant annet ikke automatisk sameie om de flytter sammen. Generelt må man være bevisste på å gjøre avtaler og tydeliggjøre hva man bringer inn i et samboerforhold, sier advokat i Skattebetalerforeningen, Jan Bangen, til klikk.no og legger til at når man gifter seg får et regelsett som beskytter.
- Men det får ikke samboere. Blant annet risikerer de tilfeldigheter ved arv.
Rettsløse samboere
Ifølge Advokatforeningens nettsted for rettshjelp, advokatenhjelperdeg.no, hersker det "lovløse" tilstander for samboere.
"Norge har ingen samboerlov. Sameieloven gjelder for samboere som kjøper noe sammen, og husstandsfellesskapsloven gir samboere et visst vern. Men samboere mangler de aller fleste av de rettigheter lovverket gir ektefeller", skriver nettstedet.
Myndighetene har imidlertid ingen planer om å endre rettstilstanden for samboere.
- Vi har per nå ingen planer om å utarbeide ny lovgivning for samboende. Samboere har i dag rettigheter som blant annet ligger i lovverket til Justis- og beredskapsdepartementet. Jeg tror at dagens par er bevisste når de velger samlivsform. Vi vet at mange ikke ønsker større likestilling av samboerskap og ekteskap, men setter pris på de løsere rammene samboerskapet gir. Jeg tror også hvert par er i stand til å sette seg inn i hvilke regler som gjelder for deres egen situasjon, uttaler statssekretær i Barne-, likestillings- og intergreringsdepartementet, Maria Hoff Aanes, til klikk.no.
Felleseie
Lovgivningen i Norge innebærer at ektefellene står som eiere av de formuesgjenstandene de har brakt inn i ekteskapet. Dette blir noe misvisende kalt "felleseie".
- Det fører til at mange får seg en ubehagelig overraskelse når de skal skilles, fordi de tror de skal dele hele formuen på to, uttaler jusprofessor Tone Sverdrup til Dine Penger.
- Det er derimot nettoverdien av det som er skapt under ekteskapet som deles, utdyper hun overfor klikk.no.
Sverdrup forklarer at det som i praksis skjer ved en skillsmisse, er at hver av ektefellene beholder verdier som stammer fra det de eide da de giftet seg og senere har fått ved arv og gave.
- Det er dette som kalles skjevdeling, og det er de verdiene som blir igjen, når hver enkelt har tatt ut disse vediene, som skal deles likt mellom ektefellene. I hovedsak vil det være snakk om de verdiene som er skapt i ekteskapet. For eksempel vil verdien av boligen som er kjøpt med lønnsmidler mens de var gift, være gjenstand for likedeling, selv om det kun er den ene ektefellen som betalt hele kjøpesummen.
Det samme inn som ut
Samboere og gifte behandles ganske likt med hensyn på rettighetene over formuesgjenstander. Hovedregelen at det man bringer inn i et forhold tar man også med ut, gjelder i begge samlivsformer.
"En ektefelle eier det som vedkommende brakte inn i ekteskapet og det vedkommende senere erverver (ekteskapsloven § 31). Man fortsetter altså å eie alene det man eide da man giftet seg", skriver jussnettstedet paragrafen.no på sine nettsider.
"Utgangspunktet er at hver av partene i et samboerforhold eier det de selv bringer inn i forholdet. Dette kan partene også ta med seg ut igjen ved brudd", skriver advokat Øyvind Bratlien på advokatenhjelperdeg.no.
Gjenstander som blir kjøpt sammen under samlivet vil for ektefeller automatisk gå inn i et sameie, slik det står i ekteskapslovens paragraf 31: "Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem".
Det samme gjelder ikke for samboere. For dem er det i følge advokatenhjelperdeg.no tre måter å etablere felleseiet på: "Ved avtale; ved at dere betaler hvert deres eierinnskudd i for eksempel en bolig eller en bil; eller ved at en eller begge opparbeider rett til en eierandel (sameiebrøk) i samboerens eneeie", skriver de.
- Et ekteskap viser en større vilje til forpliktelse
Det vil kunne hevdes at det på det rent relasjonsmessige plan også er forskjeller mellom samboere og gifte.
- Inngåelse av ekteskap innebærer en vilje til å forplikte seg på en helt annen måte. Det er en erklæring overfor partner, overfor de respektive familiene og venner at dette er en person jeg vil leve sammen med resten av livet, skriver parterapeut i Parterapeut.no, Ingeborg Ramm Reber, i en e-post til klikk.no.
- Ekteskapet er en langsiktig satsing og det innebærer også å lukke godt igjen kjøkkendøren, slik at jeg ikke lenger kan speide etter om det skulle dukke opp noe bedre emne, utdyper hun.
Ramm Reber mener videre at et ekteskap vil, som hun oppfatter som en satsing som krever mot, vil åpne opp for en dypere relasjon med større rom for aksept og intimitet.
- Det blir en relasjon som kan utvikle seg over tid, gå gjennom mange faser og der det finnes større vilje til å jobbe med utfordringer i relasjonen, avslutter hun.
Les også:
Tenk deg om før du signerer dette
Skatt
Ett av forholdene hvor det skilles mellom samboere og gifte, er når det gjelder skatt. Utgangspunktet er at samboere lignes separat.
- Samboere skal som hovedregel lignes hver for seg for sin formue og inntekt som enslige skattytere. Dette betyr at de lignes som to selvstendige skattytere og med hvert sitt personfradrag. Inntekter og fradrag kan derfor ikke fordeles fritt mellom dem slik ektefeller kan gjøre. Hvis den ene samboeren har negativ formue eller inntekt, kan ikke ubenyttet fradrag gå til fradrag hos den andre samboeren, forklarer seksjonssjef i Skattedirektoratet, Astrid Dugstad Tveter, overfor klikk.no.
For ektefeller er situasjonen motsatt.
- Felles ligning av inntektene er den formelle hovedregelen i ligningsloven for ektefeller, men det er ikke den vanligste ligningsmåten. Felles ligning av inntekter forekommer oftest der den ene har lav eller ingen inntekt, sier Dugstad Tveter og utdyper at når begge ektefeller har inntekt vil det normalt lønne seg med særskilt ligning av inntekten.
- I praksis blir de fleste ektefeller dermed lignet særskilt for inntektene fordi det gir lavere inntektsskatt for ektefellene samlet sett enn felles ligning av inntektene.
Men fordi ektefellene kan lignes sammen, vil man ifølge advokat Bangen bli lignet i skatteklasse 2 dersom man er hovedforsørger.
- Samboere har ikke denne muligheten, men på sikt kan denne muligheten bli faset ut for ektepar, og allerede nå er virkningen av skatteklasse 2 redusert.
Når det gjelder formuesskatten, blir ektefeller uansett lignet under ett. "Det betyr at det skal foretas en samlet skatteberegning av ektefellenes formue. Har begge ektefeller formue blir formueskatten, og dermed fribeløpet i formue, fordelt forholdsmessig mellom ektefellene", skriver skatteetaten på sine nettsider. Men hvem som tar skattebelastningen, kan ektefellene sjonglere som de vil.
- Ektefellene kan velge hvem som skal beskattes for formue. Fordelingen av formuen mellom ektefellene påvirker ikke den samlede skatt på formuen, men påvirker hvem av ektefellene som har ansvaret for formuesskatten, forklarer Dugstad Tveter.
Trygdeavgiften er det eneste som beregnes atskilt for hver av ektefellene.
Bil og bolig
Selv om ekteskapsloven har en del automatikk innebygget, gir en giftering likevel ikke automatisk eierskap til den andres gjenstander. Dette gjelder blant annet store formuesgjenstander som bil og bolig.
"Kort sagt gir ikke ekteskapet den andre ektefellen noen del i eiendomsretten til tingene", står det i brosjyren "Det økonomiske forholdet mellom ektefeller", som ble utgitt av barne-, likestillings- og innkluderingsdepartementet i 2006.
Det kan imidlertid stille seg annerledes dersom bilen eller boligen kjøpes etter at ekteskapet er inngått, selv om det kun er den ene som betaler.
"Ting som ektefellene kjøper sammen, blir også sameie. Hvor mye hver ektefelle har betalt, er i slike tilfelle ikke avgjørende. Ektefellenes økonomi må vanligvis sees som en helhet. Dersom Hedda har brukt sin inntekt til å dekke familiens løpende utgifter, mens Morten har brukt sine inntekter til å kjøpe varige ting, for eksempel en hytte, kan Hedda være sameier i hytta. Om det er sameie, er altså et spørsmål om det ligger en felles innsats bak kjøpet av tingen", står det i den samme brosjyren.
Den samme automatikken vil ikke gjelde for samboere.
- Ønsker man at samboeren skal få en eierandel i en bolig, må man sørge for dette aktivt, utdyper advokat Bangen og legger til at samboere må betale dokumentavgift ved overføring av eierrett til bolig.
- Ektefeller slipper dette, derfor bør man som samboere bestemme eierandel med en gang når man kjøper bolig.
Formue og gjeld
Ifølge Bangen kan ektefeller fordele formue og gjeld seg i mellom som de vil.
- Samboere må derimot gjøre avtale, utdyper han.
Det innebærer blant annet at gjeldsrenter ikke kan fordeles etter forgodtbefinnende, slik det kan for gifte: "Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere kan velge hvordan de vil fordele enkelte inntekts- og fradragsposter i selvangivelsen mellom seg. I hovedsak er det kapitalinntekter og kapitalkostnader, for eksempel renter, som ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere kan fordele fritt i tillegg til formuen og gjelden", skriver skattedirektoratet på sine nettsider.
Utgangspunktet for sameiere er ifølge advokat i Skattebetalerforeningen, Gry Nilsen, at man rent faktisk må hefte for lånet og ha betalt rentene. "Fordeling av gjeld og betaling av renter varierer fra samboerskap til samboerskap", utdyper hun i bladet Skattebetaleren.
Nilsen fremhever videre at dersom samboerne ønsker en annen fordeling enn 50-50, som er det vanlige når samboere eier bolig sammen, må dette avtales og samtidig justeres i selvangivelsene.
Men til forskjell fra ektefeller, kan samboere imidlertid ikke fordele gjelden etter et annen brøk enn forholdet mellom det beløpene de betaler i renter og avdrag. Betaler den ene for eksempel 70 prosent av låneutgiftene, kan han eller hun IKKE kreve fradrag for 100 prosent.
Barn
På ett område har det skjedd en likestilling mellom gifte og samboere, og det er med hensyn på barn.
Fra 1. januar 2006 ble barneloven endret slik at samboende foreldre automatisk blir tildelt foreldreansvaret. Tidligere måtte mor godkjenne farskapet.
"Endringer i barneloven som trer i kraft 1. januar 2006 innebærer at samboende foreldre får felles foreldreansvar automatisk, og at menn som er samboer med mor kan erkjenne farskap uten at moren medvirker", heter det på regjeringen.no sine nettsider.
Faren må imidlertid erkjenne sitt farskap. "Farskapet vil bli gyldig som følge av farens erkjennelse. Mor vil da få melding fra trygdeetaten om farskapet, og anledning til å motsette seg dette dersom hun mener at farskapet ikke er riktig fastsatt", utdypes det på regjeringen.no.
Denne regelendringen gjelder imidlertid ikke barn som er født før denne dato. For disse gjelder fortsatt regelen om at farskapet må godkjennes av moren.
For foreldre som er gift når barne blir født, er saken enkel: "Som far til barnet skal reknast den mannen som mora er gift med ved fødselen", heter det i §3 i barneloven.
Barnetrygd
Mine, dine og våre barn er et begrep. I jussen benevnes de to første som særkullsbarn. Er man aleneforsøger for ett eller flere barn vil man få det som heter utvidet barnetrygd, som er "barnetrygd for ett barn mer enn du faktisk bor sammen med", slik det heter på NAV sine nettsider. Så har man ett barn, vil man motta barnetrygd for to.
Samboere og ektefeller behandles forskjellig når det gjelder utvidet barnetrygd. Samboer (e) med særkullsbarn beholder den utvidede barnetrygden 12 måneder etter at samboerskapet er inngått. Og dette er én av de få situasjonene hvor samboere kommer bedre ut av det enn ektefeller, som mister den utvidede barnetrygden allerede måneden etter at de gifter seg.
Automatisk arv for ektefeller, ikke for samboere
Utgangspunktet er at samboere IKKE arver hverandre, mens situasjonen er motsatt for ektefeller.
Deres arv følger av paragraf 76 i ekteskapsloven: "Når den ene ektefellen er død, deles ektefellenes formue mellom lengstlevende ektefelle og avdødes arvinger etter reglene i dette kapitlet.", står det i paragrafen.
Det er kun dersom samboere har barn sammen, at det utløses arv for den gjenlevende samboer.
- Men da er arven begrenset oppad til fire ganger grunnbeløpet (G) om ikke annet er avtalt, forklarer advokat Bangen.
4G-grensen kan imidlertid fravikes, i begge retninger. Dette krever imidlertid et testamente. Og dersom gjenlevende samboer blir tilgodesett med mindre enn 4 G, skal vedkommende varsles. "Hvis samboeren ikke er varslet, er en slik testamentsbestemmelse som hovedregel ikke gyldig", heter det på justis- og beredskapsdepartementets temasider for arv.
Gjenlevende samboers 4 G-arv går foran arveretten til den avdødes barn. Det betyr at dersom det totale arvebeløpet er mindre enn 4 G, får gjenlevende samboer alt.
Muligheten for å testamentere bort mer enn 4 G til gjenlevende, begrenses av etterlatte barns krav på 2/3 pliktarv.
Ektepar på sin side vil ifølge Bangen ha krav på 1/4 av arven, selv uten at de har felles barn.
- Har de barn sammen skal pliktarven være på minimum 4 G, men dersom de ikke har barn sammen skal minstebeløpet være på 6 G.
For samboere uten felles barn, er arven fullt og helt avhengig av at det skrives et testamente.
- Dersom testament ikke er skrevet, kan gjenlevende samboer risikere ikke få noe, fordi særkullsbarn får alt, presiserer Bangen.
Situasjonen for samboere kan komme til å forbedre seg, om forlsagene til det såkalte arvelovutvalget går igjennom.
"Utvalget foreslår at samboere gis samme rett til arv og uskifte som ektefeller som har felleseie. Dette gjelder likevel bare for samboere som har felles barn, eller som har vært samboere i mer enn fem år før dødsfallet", skriver Aftenposten.
Samlivsbrudd
Det kommer imidlertid en tid for mange, da samlivet går i knas.
For ektefeller er det ekteskapsloven som hovedsaklig styrer fordelingen av formuesgjenstandene. Samboere på sin side må ha gjort eksplisitte avtaler for hvordan fordelingen skal skje.
Hovedregelen for både samboere og gifte er at det man har tatt med inn i samlivet også kan taes med ut.
Formuesgjenstander den enkelte har kjøpt gjennom samlivet, kan vedkommende også ta med ut. Det vil imidlertid være fornuftige å kunne dokumentere kjøpet/eierforholdet ved kvittering eller bankutskrift. En samboeravtale vil tydeliggjøre enda bedre hvordan eierforholdene til formuesgjenstandene er.
Når det gjelder boligen, blir skillet mellom samboere og gifte tydelig. Ektefolk ansees som felles eiere, selv om det er den en som har kjøpt huset og står oppført som eier. For samboere vil boligens eier også stå som eneeier ved et samlivsbrudd. Den andre parten kan derfor risikere å stå uten boligverdier ved et brudd.
"Dersom dine penger kun hadde gått til forbruk og løpende utgifter ville du derfor som utgangspunkt ikke hatt noen eierandel i huset", svarer advokatenhjelperdeg.no på spørsmål fra en samboer.
Alternativet er dersom denne skjevdelingen har medført at den ene parten har blitt beriket på den andres bekostning. Men selv da vil det ikke være sikkert at man kan kreve en andel.
- Det er vanskelig å vinne frem med et berikelseskrav i retten, dersom man har bidratt til at den andre samboeren har kunnet øke sine verdier, understreker advokat Bangen.
Dette har også Høyesterett presisert i to dommer. "Men selv om det du blir sittende igjen med av økonomiske verdier for deg fremstår som beskjedent sammenlignet med det du mener at du har bidratt med gjennom mange år, har Høyesterett gjennom særlig den første av disse dommene, tydelig uttalt at utslagene må være store før du kan ha håp om å få medhold i et berikelseskrav", skriver advokat Ole Christian Høie om dommene på sin nettside.
Denne saken ble første gang publisert 22/02 2014, og sist oppdatert 01/05 2017.