Prokrastering: Unngå å utsette ting

Derfor utsetter vi ting

Får du ikke gjennomført det du hadde planlagt? Her er tipsene som hjelper deg å få ting gjort

Marte Korsbrekke

Sist oppdatert 01/05 2017

Leverer du alltid samme dag som fristen utløper? Får du ikke gjennomført det du hadde planlagt? Her er tipsene som hjelper deg å få ting gjort.

- Mennesker er og blir late vesener som er skrudd sammen for å gjøre det som skaper mest umiddelbart velbehag, mener psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg ved Tankesmed.no.

- Stort sett er det å spise, drikke, være sammen med andre, kanskje ha sex og ikke minst slappe av. Men mennesker har også en eksepsjonell god evne til å tenke på framtiden og planlegge den.

Psykologspesialisten forklarer dette med at vi har en sterk tendens til å ønske umiddelbar tilfredsstillelse (godteri!), men samtidig en evne til å tenke på langsiktige mål (ikke spis så mye nå, du kan bli overvektig).

Prokrastinering: Derfor utsetter vi

- Prokrastinering oppstår når "dyret" i oss vinner over "planleggeren", forklarer Hesselberg videre til Kvinneguiden.

- Jeg tror mye av det vi kaller prokastinering også handler om at vi har satt for høye mål i forkant. Vi vet vel med oss selv at det sjeldent lønner seg, og at det da blir "hengende over oss"?

Følelsene gjør at vi utsetter

Prokrastinering

Prokrastinering er et uttrykk fra psykologien om det å utsette eller unngå en handling eller oppgave som skal avsluttes. Dette fører til at en flytter oppmerksomheten til andre handlinger slik at en ikke får gjort de arbeidsoppgavene som en har begynt på.

Prokrastinering kan føre til stress, dårlig samvittighet og minsket produktivitet. Det er normalt for de fleste mennesker å prokrastinere til en viss grad, men det kan bli et problem når det går ut over sosiale og daglige funksjoner. Kronisk prokrastinering kan være et tegn på at en psykisk eller fysisk sykdom ligger bak. Eksempel på slike psykiske sykdommer kan være ulike fobier (for eksempel sosial fobi), dystymi, depresjon og angst. Hyperaktivitet og manglende konsentrasjonsevne, oppmerksomhet og selvdisiplin ved for eksempel ADHD kan også lede til prokrastinering.

Kilde: Wikipedia

Psykologspesialisten supplerer med at vi mennesker ikke er så rasjonelle som vi liker å tro, og at følelsene våre spiller en utrolig stor rolle i slike situasjoner. De er nemlig ikke så interessert i fornuftige argumenter.

- Alle har kjent på det fenomenet. Kanskje er du redd for å fly, da dukker de ubehagelige følelsene opp - samme hvor mye du forteller deg selv at det er farligere å kjøre bil. Eller hvis du venter på en telefon fra legen som har tatt noen viktige prøver. Du vet at det ikke nytter å bekymre seg, men du gjør det likevel.

Usetter noen mer enn andre?

"Er det noen som utsetter mer enn andre? Hva kjennetegner ev disse personene?"

- I all hovedsak er det nok mindre forskjell på folk enn vi tror, understreker Hesselberg.

- Vi har en tendens til å se på de som får til mye, huske de episodene best og tro at det er slik for dem hele tiden. Slik er det ikke.

Psykologspesialisten forklarer det med at noen er veldig produktive, mens andre gjøre påfallende lite.

- Det som kjennetegner de som får til mye er at de prioriterer godt (takker nei til mye) og har en god evne til å lage gode rammer for seg selv (legger fram treningsklær, setter av fast tid til handleturen, og lignende).

- De som får til slikt på jevn basis, har også vesentlig færre problemer på andre områder (rusproblemer for eksempel) og gjør det generelt også bedre i arbeidslivet.

Tips for å unngå å utsette

Ifølge Hesselberg er noe av det lureste du kan gjøre å sette overkommelige mål.

- Forskning har vist at mennesker er kroniske optimister, noe som også gjelder anslagene våre av tidsbruk. Vi tror vi skal rekke å lage middag, trene, rydde, vaske, se Dagsreyven, ta et par telefoner, svare på mail og lese litt... i den korte perioden fra barna legger seg til vi må gjøre det samme.

- Rådet mitt er å prioritere hardt. Sett opp de viktigste tingene, anslå hvor lang tid det tar, legg på 50 prosent ekstra tid og stryk det du ser du ikke rekker. Og ikke minst: Stryk det med god samvittighet.

Psykologspesialisten påpeker at en stor utfordring ikke bare er at vi prokrastinerer, men at vi får skyldfølelse for det etterpå. Det er en ren tap-tap-situasjon.

Tre konkrete råd

Også Harvard Business Review har råd om å hvordan slutte å prokastinere. Her er tre råd plukket ut fra Guide to Getting the Right Work Done:

Lett å stoppe inkassokravet

Se hvordan du går fram.

Sett tidsfrister

Lag en plan med tidsfrister for ulike oppgaver. Minn deg selv på tidsfristene ved å bruke påminnelsesfunksjoner i kalendere på datamaskin og telefon. Andre metoder er å lage seg en arbeidsliste for hver dag og/eller å bruke håndskrevne påminningslapper.

Be om hjelp

Spør en kollega du stoler på om vedkommende vil gå igjennom arbeidet ditt når du er ferdig. Når du vet at vedkommende venter på noe fra deg, kan det hjelpe deg igang.

Endre tankegangen

Slutt å tenke på deg selv som en utsetter. Se deg selv, og snakk om deg selv, som en person som får tingene gjort.