Pensjon og pensjonssparing
Så mye får du i pensjon
Å finne ut hva du får i pensjon er enklere enn du kanskje tror.
Pensjon er det du skal leve av den dagen du ikke kan eller får lov til å jobbe mer, kall det gjerne din fremtidige lønn. Her får du en oversikt over det meste du måtte lure på angående din pensjon.
Hva består en pensjon av?
For alle som har vært yrkesaktiv, så består pensjonen av to elementer:
- Utbetaling fra folketrygden. Hvert år settes det av beløp tilsvarende 18,1 prosent av arbeidsinntekt opptil 7,1 G (som tilsvarer lønn på cirka 605.000 kroner i 2013), forklarer forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea.
- Tjenestepensjon. Arbeisgiver skal minimum spare beløp tilsvarende 2 prosent av inntekten din. Statlig ansatte har egen ordning)
Et tredje element i pensjonen din er egen sparing. Til sammen utgjør disse tre elementene det du skal leve av den dagen du ikke er i jobb.
Forbrukerøkonomen utdyper at med ny pensjonsreform så er det slik at alle år teller. Fra du er 13 år til du er 75 år har du mulighet til å påvirke størrelsen på din pensjon.
Pensjon: Få oversikt
Sett av tid til å finne ut hvilke pensjonsordninger du har. Før du går i gang, råder Picard i Storebrand deg til å ha passord og engangskode til MinID/BankID klart.
- Jeg ville startet på minpensjon.no. Der får du en god oversikt over hvor du kan finne mer informasjon om din pensjon. Logg så inn på NAV sine sider for å finne ut hva du vil motta fra folketrygden. Når du jobber i Norge, opparbeider du deg pensjonsrettigheter gjennom folketrygden. Begynte du å jobbe i ung alder, teller dette positivt, og alt skal være registrert hos NAV.
- Logg så inn på norskpensjon.no, de vil også beregne antatt pensjon fra NAV (her har du allerede et mer nøyaktig tall fra NAVs egne sider). I tillegg får du oversikt over hvilke ordninger du har og har hatt gjennom arbeidsgiver, og en estimert årlig pensjon for den dagen du ikke skal jobbe lenger. Portalen gir en samlet oversikt over forventet alderspensjon fra ulike pensjonsordninger.
Hvor mye bør du spare i tillegg for å få nok å leve for den dagen du går av? For å finne ut dette bør du ifølge Picard starte med å teste en pensjonskalkulator hos de som leverer løsninger for privat pensjonssparing.
- Slike kalkulatorer gir deg en god indikasjon på hvor mye du må spare for å leve det livet du ønsker som pensjonist.
Innskuddspensjon og ytelsespensjon
Både innskuddspensjon og ytelsespensjon er en form for tjenestepensjon, altså pensjon som arbeidsgiveren din sparer for deg. Innskuddspensjon og ytelsespensjon er to ulike måter å organisere en pensjonsordning på.
- Har du ytelsespensjon, så er utbetalingen ved pensjonsalder avtalt på forhånd og utgjør en fast prosent av din sluttlønn (oftest 66 prosent), forklarer forbrukerøkonomen i Storebrand.
- I en innskuddsordning så betaler bedriften inn en prosentsats av lønnen din. Din endelige pensjon avhenger av avkastningen på disse innbetalingene frem til du blir pensjonist. I begge tilfeller forvaltes pensjonen av en pensjonsforvalter.
Start tidlig med pensjonssparing
Pensjonsreformen gjør at den årlige pensjonen fra folketrygden blir lavere enn før, og selv med en god pensjonsordning fra arbeidsgiver vil nok mange oppleve at dette ikke er nok.
- Derfor blir privat sparing viktigere, og venter du for lenge, kan det være for sent. Hvis du starter tidlig, er det overraskende hvor lite som skal til i månedlig sparing for å få en bedre pensjon, forklarer Picard.
- Rentes rente-effekten bidrar til at pengene du sparer i banken eller fond, vokser til et mye større beløp enn hva du selv setter inn, så lenge du starter tidlig nok.
Når du skal spare langsiktig, anbefaler forbrukerøkonomen å spare i et bærekraftig aksjefond.
Har for høye forventninger til pensjon
Forbrukerøkonom Warloe mener vi er dårlig opplyst om hvor mye vi kan regne med å få utbetalt den dagen vi går av med pensjon.
- Veldig mange har for høye forventninger til hva de faktisk får. Flere aktører i finansbransjen har lansert kalkulatorer hvor du kan beregne hva du kan forvente å få i pensjon den dagen du går av. Dette er en rask måte å få et bilde av situasjonen på.
Warloe understreker at svaret du får ikke vil være noen eksakt fasit, og at jo lenger det er til pensjon, jo flere usikkerhetselementer er det i forhold til hvordan din lønnsutvikling og deltakelse i arbeidsliv vil være.
- Men for veldig mange så vil beregningen være en skikkelig øyeåpner i forhold til at det faktisk blir en drastisk reduksjon i inntekt den dagen man går av. Det er noe vi må ta innover oss.
Tips for en god pensjon
- Sett opp et budsjett og få oversikt over din økonomi
- Sett deg inn i pensjonsordningen på din arbeidsplass og regn ut hvor mye du kan forvente å få i pensjon. Ta også med pensjon fra folketrygden.
- Undersøk hvilke fordeler pensjonsavtalen din gir deg, for eksempel på forsikring
- Betale ned gjelden til et komfortabelt nivå - 75 prosent av boligverdien kan være en tommelfingerregel - før du for alvor prioriterer annen langsiktig sparing
- Start en spareavtale: Starter du tidlig, vil du har mer igjen senere, og alle monner drar
- Sørg for at pensjonen din investeres bærekraftig - de bærekraftige selskapene er fremtidens vinnere
Kilde: Forbrukerøkonom Kristina Picard i Storebrand
Tiltak for bedre pensjon
Du har også mulighet til å påvirke utfallet av din egen pensjon. Det kan du ifølge forbrukerøkonomen i Nordea gjøre på flere måter:
- Begynne å spare
- Øke stillingsbrøken (hvis man jobber redusert)
- Prøve å få en bedre betalt jobb
- Bytte jobb til en arbeidsgiver som har bedre pensjonsavtale.
- Stå lenger i jobb
- Når det gjelder det siste punktet, så viser våre undersøkelser at vi nå planlegger å stå lenger i jobb enn det vi gjorde for noen år siden. Det er et tegn på at pensjonsdebatten i mediene har påvirket oss. Folk har fått med seg at morgendagens pensjonister må stå lenger i jobb for å få det utbetalt det samme som dagens pensjonister.
Av tiltakene beskrevet over er "det å spare selv" ifølge Warloe den enkleste måten å påvirke muligheten til en god pensjonstilværelse.
- Det er noe du kan begynne med allerede i dag. Så bør du vurdere om du skal iverksette tiltak på de andre områdene i tillegg. Jeg vil oppfordre alle til å ha «pensjonsordning» høyere opp på agendaen ved valg av arbeidsgiver.
- Regnestykker viser at forskjellen mellom en god og en dårlig pensjonsordning kan bety 160.000 kr mer utbetalt i året som pensjonist, alt annet enn likt.
Pensjon: Kvinner må tenke fremtid
Du kan starte uttak av alderspensjon fra fylte 62 år hvis du har høy nok opptjening. Vilkåret for uttak er ifølge Warloe at den pensjonen du vil få når du fyller 67 år minst må tilsvare minste pensjonsnivå.
- Personer som har jobbet deltid, hatt opphold i arbeidslivet eller jobbet i lavtlønnsyrker, eller en kombinasjon av disse, vil i mange tilfeller oppleve at de ikke kan pensjonere seg så tidlig som de ønsker. Dette rammer særlig kvinner.
- Derfor er det ekstra viktig at kvinner setter seg ekstra godt inn i hva som påvirker deres fremtidige pensjon. Kvinner har en større tendens til å jobbe deltid, velge lavtlønnsyrker eller ha opphold i arbeidslivet. Dette, sammen med at de gjerne ønsker å pensjonere seg før normert pensjonsalder fordi de har en eldre partner som har gått av med pensjon, gjør at de må foreta seg ting i forhold til pensjon.
Forbrukerøkonomen presiserer at det handler om sparing, og om å tenke gjennom de valgene du gjør i forhold til yrkeskarriere.
Les også:
Ni tegn på at du har en dårlig sjef
Slik klarer du deg på halve lønna
Du burde faktisk ha et kredittkort
Denne saken ble første gang publisert 27/09 2013, og sist oppdatert 01/05 2017.