Restemat
Restene kan til og med bli bedre dagen derpå
Slik gir du gårsdagens middag nytt liv.
Husker du mor eller fars formanende ord fra da du var liten; "nå må du spise opp maten din!"? Dessverre ser det ut til at vi ikke har lært - Norge er i verdenstoppen når det kommer til å kaste mat.
Totalt sett kaster vi en fjerdedel av all maten vår. Tenk deg selv at du handler fire handleposer med matvarer - i snitt blir går en av posene rett i søpla. Det tilsvarer 51,1 kilo per person i året.
Den viktigste grunnen til at man kaster mat er at man tror den er dårlig. Men de aller fleste matvarer holder mye lenger enn du tror, så første bud er å gjøre seg kjent med holdbarheten på maten du har i skuffer og skap.
Planlegging og kreativitet er nøkkelordene
Forskningssjef Helga Næs ved Trygg og Holdbar Mat ved Matforskningsinstituttet, forteller at det absolutt viktigste du kan gjøre for å få ned matsvinnet er å tenke deg om før du handler. Da unngår du å kaste penger ut av vinduet, og du sparer miljøet.
- Enkelt og greit: Ta en titt i kjøleskapet og se hva du trenger, og hva du ikke trenger å handle inn. Ikke kjøp mer mat enn husholdningen klarer å spise opp i løpet av de dagene produktene er holdbare. Har du matvarer du ikke har fått brukt opp, er det om å gjøre å være kreativ så du får utnyttet mest mulig av restene, oppfordrer hun.
Hun anbefaler for eksempel bruk av brødristeren for å få liv i noen dager gammelt brød, eller at man fryser ned matvarene.
Slik unngår du å kaste mat
- Planlegg innkjøpene dine og bruk handleliste
- Rydd i kjøleskapet, så du vet hva du har
- Det aller viktigste tipset er å tilpasse mengden du lager. Finjuster mengdene du lager. Legg merke til om det er mye mat igjen etter middagen - og lag mindre neste gang, evt mer, så har du middag i to dager.
- Oppbevar maten din riktig. Husk at fisk og kjøtt må ha det kaldere enn grønnsaker
- Bruk sansene dine. Ikke kast mat selv om den har gått ut på dato før du har sjekket om maten fremdeles er bra
- Avkjøl maten raskt og frys eller legg i kjøleskapet det du har til overs
- Oppbevar rester i tette bokser
- Frys brød som ikke skal spises neste dag
- La torsdag være «restetorsdag». Bruk opp rester av råvarer og av ferdige retter før du handler ny mat til helgen
Kilde: Matvett.no
- Det det kastes mest av er brød, frukt og grønt, siden dette har dårlig holdbarhet. Det finnes nettsteder som frembyr oppskrifter av matrester og hvordan man best kan utnytte råvarene. Det finnes også tiltak som butikkene og de som produserer og transporterer maten kan bidra med, mener hun.
Restemat er ikke dårlig mat
Sara Heilmann, forfatter av boken «Restekjærlighet» brenner for å få ned mengden mat som kastes, og det helt uten å ofre kvalitet eller variasjon på maten.
- Å bruke opp restene bør være like naturlig og selvfølgelig som det var for våre besteforeldre; det finnes ingen gode unnskyldninger for å la være. Kokkelering med restemat er en utelukkende vinn-vinn-situasjon; det hjelper deg å minske matavfallet, det gir deg mer plass i kjøleskapet, mer cash i lomma og det gjør deg til en mer miljøbevisst kokk. I tillegg til at du får utrolig mange gode matopplevelser som du ellers ville gått glipp av, sier Heilmann.
For ifølge forfatteren handler det ikke om å varme opp gårsdagens middag i mikroen, eller om å servere det samme måltidet to dager på rad; det handler om å forvandle gårsdagens rett til noe helt annet - til noe smakfullt og helt nytt.
- Restemat er rett og slett er utrolig godt. En del mat blir faktisk enda bedre når den har stått litt, for eksempel fårikål, og en del råvarer endrer karakter. Poteter og rotfrukter blir for eksempel søtere, sier hun videre.
Gammelt brød blir crispy krutonger
For å få utnyttet innholdet i kjøleskapet fullt ut må du planlegge. Sørg for å skrive handleliste før du handler, og legg til rette kjøleskap og fryser.
- Har du folie og plastbokser på lager, samt en oversiktlig fryser, har du et godt utgangspunkt. Tenk muligheter fremfor begrensninger - og forsøk å være kreativ. Tørt brød behøver ikke være tørt brød - det kan lett forvandles til crispy krutonger, en saftig suppe eller en stabel rykende varme «Arme riddere».
Det blir som regel alltid en liten rest igjen etter middagen. Ett av Heilmanns beste tips er å lage enda litt mer, da blir det faktisk enklere å få brukt opp restene dagene etter.
- Tenk alltid en ekstra dag frem, planlegg hva du kan lage i morgen av restene fra i dag. Lag heller litt mer enn litt mindre når du er i gang, så blir det mindre å forberede dagen etter.
Brusslanten kan bli saftis
Hun vil også slå et slag for slanter og dråper. De fleste av oss heller restene automatisk ut i vasken, men også disse kan få nytt liv, mener forfatteren.
- Dette er også fullverdige rester, og kan absolutt spares på og brukes. Få rutine på å fryse ned vinslanter i isbitposer. Bruk den siste tamme ølslanten i suppe, saus, gryte eller wok, og «død» champagne/musserende til marinering av fisk. Til og med tamme brus-slanter kan brukes - frys dem med i små glass eller beger, og server dem som saftis!
Ny brikke gir trygg kjøttdeig
Å begrense mengden mat er ikke bare noe vi som opptar forbrukere. Næringslivet i Norge har satt i gang et eget prosjekt, ForMat-prosjektet, som har et mål om å få ned matsvinnet med 25 prosent innen utgangen av 2015.
Gode restetips
- Frukt og grønt står for mye av matavfallet vårt. Det kan du gjøre noe med! Noen bløte, overmodne tomater, en slapp gulrot, en løkbit og et hvitløksfedd blir en fin pasta- eller pizzasaus. Har du en selleristang som er på vei i søpla? Riv den og tilsett den i sausen, og smaken når nye høyder!
- Frukt som mango og ananas kan renses, ternes og fryses. Perfekt til smoothie en senere anledning. Du kan også kjøre frukten i blender før nedfrysing, da bruker du mindre plass i fryseren.
- Tørt brød blir "nytt" etter en runde i brødristeren, eller du kan lage krutonger til supper eller salater. Du kan også ringle litt olivenolje over skivet tørt brød, steke de i noen minutter, og gni et halvt hvitløksfedd over skivene. Ha over hakkede tomater, basilikum, rødløk, litt balsamicoeddik og litt mer olivenolje, og du har laget en deilig rett som passer like godt til hverdag som til helgekos.
- Det aller meste av middagsrester fungerer like godt som lunsj dagen etter, for både små og store.
- Flere råd og gode oppskrifter finner du på blant annet på matvett.no, i boka «Restekjærlighet», og på nettsiden lovefoodhatewaste.com.
Anne Marie Schrøder, kommunikasjonssjef for prosjektet, forteller at hovedfokuset deres er å lære folk om mattrygghet og sunn fornuft, der bruk av sansene våre er viktigere enn å se blindt på holdbarhetsdatoen.
- Vi må bli kjent med råvarene, og vite hvordan de skal se ut, lukte og smake for å holde bra nok kvalitet, sier hun.
I tillegg til bevisstgjøring og informasjonsdeling omfavner også prosjektet nye teknologiske fremskritt som skal hjelpe oss som forbrukere til å bli tryggere på maten vår. Ett eksempel er «Keep-It», en indikator som viser hvor lenge den enkelte matvare er holdbar, fordi den reagerer på den faktiske temperaturen matvaren blir utsatt for. Det betyr at en pakke kjøttdeig som blir oppbevart for varmt, vil ha en kortere holdbarhet enn en pakke som oppbevares riktig. Samtidig kan korrekt oppbevaring ved 4 grader eller kaldere gjøre at maten bevarer god kvalitet selv etter påstemplet dato, noe Keep-it vil vise.
- Indikatoren skal vise faktisk temperatur og holdbarhet på produktet. På en pall for eksempel, kan de produktene som står ytterst oppleve en helt annen temperatur enn de som står innerst, noe som vil påvirke holdbarheten.
Indikatoren er på markedet, og er testet ut av blant annet McDonalds, Leiv Vidar og Rema 1000.
- Vi er litt usikre på om indikatoren vil redusere matsvinnet hjemme hos forbruker, nettopp fordi folk har en tendens til å stole blindt på holdbarhetsdatoer. Men på produkter med "Siste forbruksdag" tror jeg Keep-it-indikatoren vil ha en misjon, sier Schrøder.
Les også:
Øl er slankedrikk i forhold til dette
Menyen som gjør hud og kropp vakker
Denne saken ble første gang publisert 24/09 2012, og sist oppdatert 30/04 2017.