Fordeler ved å bli 40
"Hvem behøver sprettrumpe liksom, jeg har jo en skeiv tann! And I know how to use it…"
Ingvild er 40 og langt fra ferdig.
Ingvild Smørvik (41)
- Er fra Vålerenga i Oslo.
- Gift, to barn på 8 og 11 år.
- Arbeider som jobbrådgiver.
KOMMENTAR:
I fjor ble jeg 40. Bare det å si det høyt. Hvor gammel er du da? 40.
Jeg synes jeg over natten hadde fått gusten hud og cellulitter på låra, men det som plaget meg aller mest var tanken på at jeg har passert 40, at de «beste åra» er tilbakelagt. Du vet; når du er ung og nyutdannet, kan være med på alle fredagspilser, eier julebordet og sommerfesten på jobben og begynner å planlegge antrekket på julebordet i oktober? Som nyslått førtiåring er jeg glad hvis jeg har rukket innom Kiwi og kjøpt en strømpebukse som ligger i en sånn boks merket med rød prislapp fordi den holder på å gå ut på dato.
Så begynte jeg å tenke; det var mye stress den gang også… Ingenting var overlatt til tilfeldighetene. Alt måtte stemme. Og gjorde det ikke det, var 101 ute. Sånn er det jo ikke lenger!
De "beste åra"
I disse såkalt «beste åra» ble jeg også smelt på tjukka to ganger, gikk gjennom helt grusomme svangerskap der jeg kasta opp mellom fire og ni ganger daglig (men fikk heldigvis verdens kuleste unger, så sånn sett var det verdt det da, selv om Elin Tvedt ga ut bok med arbeidstittelen «Gravid på høye hæler» (som riktignok endte med å ha tittelen «Gravid jeg» - men likevel) parallelt med at jeg kastet opp i tide og utide, og når jeg først var sulten ville jeg bare ha ferske spareribs som jeg spiste som en neandertaler på utsida av Centra mat mens det rant BBQ-saus ned på den overdimensjonerte magen min.)
Uansett da. Folk driver og lager lister merker jeg meg. Jeg vil også lage lister. Er 2016 rett og slett året der jeg skal lage lister? Her er i alle fall min første liste; den gjengir alle fordelene ved at jeg har blitt 40:
1. Slippe nachspiel
Du kan med hånda på hjertet si ting som «Å herregud, jeg er så glad jeg slipper!» når du ser køene utenfor de hippe utestedene på Youngstorget klokka rett før midnatt og du er på vei hjem før de folka i køen har startet på sin kveld ute på byen. Og virkelig tenke inni hodet ditt at du faktisk er glad for at du slipper.
(Det samme gjelder utsagn som «Supert at siste konsert på Øya er ferdig klokka 23 altså, da kommer man seg i seng og er klar for ny festivaldag i morgen» når alle de med Håkan Hellstrøm-hatt og kort-kort-kort ola-shorts ramler ut av festivalområdet for å finne et nachspiel. Phju. Glad jeg slipper det. Behøver ikke kebab på vei hjem en gang, for jeg har jo havregryn og Biola hjemme).
2. Kjenne kroppen
Du kjenner kroppen din: du vet når du har eggløsning og når du skal ha mensen. Du bare vet det. Smerter og ubehag du har lært deg å verdsette som et tegn på at kroppen er frisk, og at du enda er milevis unna overgangsalder.
3. Hive det som ikke passer
Du innser at den dritfine Diesel-buksa du beholdt, fordi det jo "kan hende at jeg får bort de fem kiloene som skiller meg og den lekre jeansen", aldri kommer til å passe og har det bedre i Uff-boksen. Aldri mer dårlig selvfølelse de fire gangene i året du finner denne bakerst i skapet og blir sur for at den ikke lar seg kneppe igjen. Ut me’n!
(Du innser samtidig at å gi den bort til en tynn venninne er komplett utelukket, da du ikke er voksen nok til å unne henne å passe inn i den heller. Og gjør hun det, er det grenseløst irriterende. Det skjønner alle. Hallo.)
4. Mammagrupper
Mange av oss har havnet i helt nye fora, eksempelvis mamma-grupperinger der vi ristes sammen av en eneste grunn; at vi har barn i samme klasse. Jeg vil si at det har vært positivt for det meste, men la oss være ærlige her; du blir LITT irritert over hun mammaen som er tynn, veltalende, pent sminket og ser ut til å ha koll på alt i livet sitt?
Jeg har innsett at dette er en av de tingene jeg ikke blir bedre på som 40-åring; denne smålige sjalusien som ligger under et tynt ferniss av høflige fraser på mammatreffene. Poenget er vel at jeg takler det bedre da. Eller no. Og jeg tilbringer gjerne en kveld over noen glass vin og er superfornøyd etterpå, selv om temaet stort sett dreier seg om maksgrensa på kronebeløp vi skal bruke på bursdagsgaver.
5. Den heiteste alderen
Ifølge forskning er damer på sitt heiteste i ren seksuell betydning når de er mellom 38 og 43 år. Jeg synes det er litt kleint å skrive om sex, for muttern kommer til å lese dette (noen ting endrer seg aldri, viser det seg…), jeg vil bare slå fast at den tryggheten man kjenner på andre arenaer, er direkte overførbar. Og så lar vi den ballen ligge.
(Det gjelder også tryggheten til å takke nei fordi det er sesongavslutning på Greys Anatomy, og er det en fordel ved å være kvinne, 40, så er det at man har prioriteringene i orden.)
6. Jenteturer
Jenteturer endrer seg. De er like hyggelige, for alle del, men konseptet er nytt og fokuset har flyttet seg fra «er det et bra partysted? Har de bar i toppetasjen av hotellet? Er det noe sted der vi kan danse til morgengry i høye hæler?» til «Har de gode senger på det hotellet? Serveres det frokost? Er vel best å ta med joggeskoa, det blir jo en del trasking for å se ting? Skulle vi ha bestilt en taxi fra flyplassen og rett til hotellet? Er så dumt å måtte kave med kart og busser, for ikke å snakke om kofferten! GUD som jeg gleder meg til å sove en hel natt!»
Sånn har det blitt. Og så er det greit det også. Det fine med å bli 40 er nemlig at du vet hva du vil og ikke vil på tur. De fleste av oss er ute av studier og inne i jobber og har råd til hotell uten kakerlakker i dusjen, og fly som ikke går fra Gardermoen klokka 05:10 på morgenen.
For mange år siden, fb (Før Barn), dro jeg på backpackertur med en venninne. I seks måneder dro vi rundt i Sør-Øst-Asia med sekk på ryggen og svinset rundt i små bikinier på lykke og fromme, vi bodde billig og skabbete og var superlykkelige. Når jeg nå i ettertid ser på bildene fra den turen tenker jeg to ting; Hvordan i helvete overlevde jeg? Og; dattera mi og jeg skal bli to om det dersom hun kommer hjem fra universitetet en dag og sier at hun tar seg et halvt års pause for å finne seg sjæl på en strand i Bali. Neida. Joda. Neida.
7. Funnet meg sjæl
Er jeg en bedre Ingvild, 40 enn Ingvild, 25? Nja. En annerledes Ingvild vil jeg heller si. En endret versjon av samme dama kanskje? En som ikke alltid har behov for å bevise at jeg duger, at jeg er flink nok, engasjert nok, hardtarbeidende nok.
På forrige jobbintervju jeg var på sa jeg det rett ut; «this is it! Det dere ser foran dere nå er det dere får; en ganske jordnær dame med verdiene i orden, en utpreget rettferdighetssans, med en god del kompetanse og livserfaring, men som også har klare begrensninger fordi jeg er småbarnsmamma (en ganske gjennomsnittlig en også) og verdsetter fritida mi mer enn tidligere muligens, men dere kan stole på meg og jeg gir jernet allikevel». De ble litt satt ut, tror jeg, men jeg fikk jobben. Ingvild, 25, hadde aldri tørt å si de tinga der.
8. Enkle gleder
Jeg har innsett at begreper som «lykke» og «livsnyter» ikke er annet enn tabloide overskrifter i dameblader og enkelte aviser. «Lykke» er et slitt begrep og kan være noe så enkelt som at noen andre leverer ungene på skolen, så jeg rekker å lese kulturdelen av Aftenposten før jobb. Det jeg forsøker å si er at 40 år gamle damer er enkle å glede.
9. Hvem trenger sprettrumpe?
Som en god venninne av meg påpekte; «Kroppen min er ikke like fin som da jeg var 25, men det er jo ikke så nøye; sexy sitter i personligheten, ikke i kroppen.» Du vil kanskje ikke tro på det, men vet du hva? Det er helt sant! Det viser seg at de aller fleste menn gir beng i at du har litt ekstra på magen og at rumpa ikke er like spretten; de liker DEG!
Og de påpeker at du har et vakkert smil eller glimt i øyet eller at de liker hvordan den skeive tanna di synes når du ler rungende og altfor høyt. Hvem behøver sprettrumpe liksom, jeg har jo en skeiv tann! And I know how to use it…
Et godt råd
Til du som leser dette og som fremdeles er i 20-og 30-åra; jeg håper du ikke er skremt. Snarere tvert i mot; jeg håper du gleder deg!
Og så håper jeg innmari at du ikke tenker; herregud, er det mulig? Fordi jeg husker utmerket godt selv at folk over 38 var DRITgamle da jeg selv var 25, og nå er jeg der.
Men hvis jeg kunne ha kommet med et godt råd til Ingvild, 25, nå, så hadde det vært; «SLAPP AV INGVILD! Du er bra nok akkurat som du er! Og om noen år så kommer du til å gi mer faen. Og det er skikkelig digg!» For jeg er 40 og langt fra ferdig, - selv om jeg drar på storbyferie i behagelige joggesko.
Denne saken ble første gang publisert 21/04 2016, og sist oppdatert 28/04 2017.