Deprimert venninne

Dette skal du ikke si til noen med depresjon

Drea snakker av erfaring.

BIPOLAR: Drea har bipolar depresjon, og er blitt godt kjent med sykdommen sin. Derfor trenger hun ikke råd om hva som har virket for andre.
BIPOLAR: Drea har bipolar depresjon, og er blitt godt kjent med sykdommen sin. Derfor trenger hun ikke råd om hva som har virket for andre. Foto: FOTO: Privat
Sist oppdatert

Drea Karlsen (26)

  • Bosted: Trondheim
  • Yrke: Fotograf, tidligere journalist og blogger.
  • Blogg: www.dreakarlsen.com

KOMMENTAR:

Når du sliter med depresjoner, strømmer det til mennesker som så gjerne vil hjelpe med alle mulige råd. Drikk grønn te! Ikke tenk negativt! Bruk positiv tankekraft: Tenk at dette klarer du! Tren! Vær sosial! Ikke vær redd for våren! Ikke stress! Ikke tenk at du blir deprimert igjen i år som tidligere år! Gjør ditt, gjør datt. Ikke gjør dét, og ikke gjør dét. Gjør sånn, for det fungerte for meg!

Jeg skjønner de sier dette i beste mening, men det fungerer dessverre som oftest motsatt.

God oversikt

Når du har vært syk i mange år, så begynner du etterhvert å kjenne deg selv og sykdommen din ganske så godt. Du har et støtteapparat rundt deg, og du har helt sikkert prøvd en hel drøss med greier for å ta knekken på depresjoner.

Du har helt sikkert oversikt over hva som har fungert for andre.

Du har generelt ganske så god oversikt over det meste, for er det noe som interesserer oss, så er det vår egen helse og psyke.

Helt uten grunn

En bipolar depresjon kommer helt uten grunn. Du trenger ikke være trist i utgangspunktet. Det trenger ikke å ha hendt noe. Den bare kommer, just like that. Det er en kjemisk reaksjon i hjernen. Den er ikke utløst av hendelser som dødsfall, endring i samliv eller hverdagsliv.

Det er derfor den er så vanskelig å gjøre noe med. Det er ikke bare å «drikke litt te», «trene mer regelmessig» eller «ikke frykte at dette skal være starten på en ny, tung depresjon som kan ende katastrofalt».

Som om det å bli frisk var det enkleste i verden. Som om å unngå en dyp depresjon er noe du burde lære deg – siden det fungerte utmerket for dem. Å bli friskere er ikke kun medisiner og terapi, sies det. Men for meg føles det sånn.

Jeg prøver

Jeg jobber med meg selv og hvordan jeg skal takle ting hver eneste dag. Jeg prøver å gjøre gode valg. Jeg har prøvd trening som et forebyggende tiltak, uten hell. Jeg har lagt meg inn tidlig i en depressiv episode, også uten hell. Jeg drikker grønn te. Jeg snakker høyt om hva jeg føler og tenker og mener. Jeg prøver å unngå alkohol når jeg innerst inne vet at jeg ikke har godt av det. Jeg har laget en mestringsplan i samarbeid med DPS. Jeg har fri tilgang til å bli innlagt når som helst. Når det passer meg.

Jeg prøver hver eneste dag, hver eneste måned, hvert eneste år! 

Deprimert venninne

Jeg syns det er supert at ting har fungert for deg, men husk at psykisk sykdom er svært individuelt. Kom gjerne med tips og råd, men ikke snakk til meg som om det du sier er fasit.

Ikke snakk til meg med lille venn-tonen.

Ikke si til meg at jeg en dag kommer til å forstå.

Ikke si til meg at jeg en dag kommer til å klare det du klarer.

Ikke si at jeg en dag kommer til å sette pris på sykdommen – og ikke hate den.

Jeg får hjelp. Både fra et profesjonelt behandlingsteam og meg selv. Jeg trenger virkelig ikke bedrevitende prekener og ubedte råd fra folk som ikke kjenner meg eller min sykdomshistorie servert igjen, og igjen, - og igjen.

De rette tingene

Synes du jeg er en utakknemlig drittunge nå? Det får så være. Det er tungt å hele tiden skulle få høre at det egentlig er min egen feil at jeg ikke unngår depresjoner. At jeg ikke gjør de rette tingene. At jeg antagelig ikke vil eller prøver nok. At jeg ikke er åpen for endring. At jeg ikke har knekt koden som du har gjort.

For all del, kom gjerne med tips og råd – men da må du lytte først. Høre på hva jeg har å si, og ikke bare gå ut ifra at jeg er lik deg. For det er jeg ikke. Det er ingen av oss. Vi har våre historier, vi er ikke én. Vi kan aldri forstå hverandre fullt og helt.

Ikke vær nedlatende mot meg. Jeg er stolt av alt jeg gjør, selv om jeg enda ikke har funnet noen vidunderkur. I stedet for å gi meg råd, så kan du spørre meg hvordan jeg har det. Kanskje vil jeg snakke om sykdommen, kanskje ikke.

Men du trenger ikke ta på deg ansvaret for å gjøre meg frisk. Du hjelper meg langt mer bare ved å være der.

Vil du lese flere kommentarer fra bra damer?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Denne saken ble første gang publisert 18/02 2016, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også