KVOTERING I NÆRINGSLIVET:

Det er ikke meg, det er dem!

På tide å kvotere ut overrepresenterte menn.

KVOTERING I NÆRINGSLIVET: Forfatter og spaltist Madeleine Schultz lurer på om vi bør innføre en kvote på antall menn som kan sitte ved makta.
KVOTERING I NÆRINGSLIVET: Forfatter og spaltist Madeleine Schultz lurer på om vi bør innføre en kvote på antall menn som kan sitte ved makta.
Sist oppdatert

Madeleine Schultz (29)

  • Kommer fra Abildsø i Oslo og er utdannet ved Einar Granum kunstfagskole og Westerdals School of Communication.
  • Journalist og forfatter av «F-ordet 155 grunner til å være feminist».
  • Jobber nå med en bok om feminisme.

KOMMENTAR:

“Madeleine snakker for mye i timene”

Da jeg begynte på det som den gang het ”førskolen” hadde jeg en bærende stemme. Så bærende at den stadig vekk overdøvet guttegjengen som bråkte hver eneste time, og jeg fikk beskjed med hjem i meldingsboka. Jeg syntes det var blodig urettferdig at jeg måtte ta støyten, men fortsatte å snakke i timen, hele veien opp gjennom videregående og høyere utdanning.

Folk kan fortsatt finne på å råde meg til hva jeg bør si og ikke si eller hvordan jeg, som kvinne, bør oppføre meg. Det gjør meg ikke sint lenger, snarere oppgitt. Ingen sier til en mann som tar plass: «Du må lære deg å være litt mer ydmyk».

Kvotering i næringslivet

For menn tar plass med den største selvfølgelighet her i verden, også i Norge. Andelen kvinner i toppstillinger i næringslivet er lavere i Norge enn i land som Sverige, Frankrike, Canada, Hviterussland, Botswana, Guatemala og Uruguay. Menn tar plassen på galleriveggene, i politikken, i akademia, i kulturen og i næringslivet. Fra hvem tar de plassen? Fra resten av oss.

Sjef i Telenor, Sigve Brekke, uttalte denne uka at han er opptatt av å “se på mangfold” i et forsvar mot kritikken om at bare tre av 21 medlemmer i den nye ledergruppa hans er kvinner. De ser og ser og ser. Ser seg nesten halvt i hjel! Men fortsatt er mennene overrepresentert i Telenor. Mannfolkene tviholder på sin egen posisjon. Akkurat det ser de visst ikke.

Får ikke plass

Vi kvoterer inn kvinner andre steder, og forskning viser at på de områdene der tiltakene er satt inn så fungerer det, men ikke på langt nær godt nok. Utviklingen går for sakte. I Norge ser det fortsatt ikke ut til at vi passerer 40 prosent kvinneandel i lokalpolitikken, 105 år etter at kvinner ble valgbare.

Som fredsprisvinner Wangari Mathai sa: Jo høyere du kommer, jo færre kvinner er det.

De er neppe alltid bevisst hva de gjør, men ved å løfte hverandre opp og skape rom for behagelige kameratskaper stenges “de andre” ute av Gutteklubben Grei. I mellomtiden blir kvinnene satt til å konkurrere om den trange plassen som er igjen.

Og det skjer ikke bare i næringslivet. Det skjer i akademia, i politikken og i kulturlivet. Vi får ikke plass, vi får dårligere betalt.

Ber om likelønn

Den amerikanske skuespilleren Jennifer Lawrence skrev for noen dager siden, et åpent brev hvor hun uttrykte frustrasjon over at hun blir betalt så mye mindre enn sine mannlige kolleger. Hun forteller hvordan hun har vært redd for å oppfattes som "vanskelig" i forhandlingssituasjoner.

Så: Hva kan vi gjøre?

Vi kan skifte ansvarsfordelingen!

Kvote på antall menn

LIKESTILLING: Jennifer Lawrence tjener godt, men langt mindre enn sine mannlige kollegaer.
LIKESTILLING: Jennifer Lawrence tjener godt, men langt mindre enn sine mannlige kollegaer. Foto: PR Photos

For å si det med omvendt styreromsretorikk: Vi må bruke sterkere lut dersom vi skal klare å kvitte oss med noen overrepresentasjonen av menn i topplederstillinger, kulturlivet, politikken og akademia.

For det er mennene som bør ta ansvar for rotet sitt, mener en fersk rapport fra London School of Economics (LSE). Den prestisjetunge businesskolen foreslår nå å innføre en maksimumkvote for menn i politiske verv. Det er en aldri så liten genistrek. Ved ikke å snakke om en minimumskvote av kvinner, men en maksimumskvote av menn snur de problemstillingen på hodet og setter fokus på det som egentlig er problemet: Overrepresentasjonen av én gruppe i maktposisjoner.

Vær løsningen

Forslaget innebærer å forstå det Bradley Cooper, Jennifer Lawrence’ kollega i filmen «Silver Lining», nå ser ut til å ha forstått: At han må være en del av løsningen.

LIKELØNN: Bradley Cooper har skjønt det. Han vil ta sin del av støyten for å heve lønna til sine kvinnelige kollegaer.
LIKELØNN: Bradley Cooper har skjønt det. Han vil ta sin del av støyten for å heve lønna til sine kvinnelige kollegaer. Foto: MPNC

Cooper forteller til Reuters at han vil gå sammen med de kvinnelige medskuespillerne sine for å forhandle lønn kollektivt før produksjonen starter.

Han vil også være åpen mot kollegaene på hva han selv tjener, så det blir lettere for dem å få det samme. Det er solidaritet i praksis. Det er å ta ansvar.

Del plassen

For Telenorsjef Sigve Brekke, og andre med han, innebærer det å slutte å stirre så mye på mangfoldet, brette opp ermene og kvotere ut de overtallige mennene fra leder-teamet sitt.

For oss andre innebærer det å slutte oppdra jenter til å dempe seg, fordi vi er så redde for å oppfattes som vanskelige. Men vi må også oppdra guttene til å gi mer plass. Tilby deg å selv bake den kaken til neste møte. Fortell en kvinnelig kollega hva som står på lønnsslippen din og gi henne dine tips til lønnsforhandlinger. Del nettverket ditt med henne, introduser henne for dem med makt, en klubb er bedre med noen kvinner ombord. La en kvinnelig kollega få ta det prosjektet som du egentlig selv ville ha, det kommer flere.

Si i fra til de bråkete guttene i klassrommet, de som har vokst opp og tatt plass rundt bordet på styrerommet: Sett dere ned og hør etter!

For i meldingsboka mi skulle det ha stått: Madeleine snakker også høyt i klassen, -og godt er det.

Vil du lese flere slike kommentarer om likestilling og kjønnsroller?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Denne saken ble første gang publisert 17/10 2015, og sist oppdatert 24/06 2017.

Les også