KROPPSPRESS:
- Jeg vil heller være en kvinne som huskes for hva hun gjorde enn for at hun var så forbanna pen
Carina Carlsen om retten til å være glad i egen kropp.
Carina Carlsen (28)
- Kroppspositivist som lever ut den glamorøse drømmen som Fifi von Tassel på den norske burlesquescenen.
- Miljøarbeider og resepsjonist, studerer vernepleie med fordypning i sexologi.
- Deltaker på Norske Talenter på TV2 høsten 2015.
- Fast spaltist i Kvinneguiden.
- Har Instagram-kontoen Fetmenfattet.
KOMMENTAR:
«Tenk så pen du hadde vært dersom du hadde gått ned noen kilo!».
Hvis jeg hadde fått ei krone for hver gang jeg hadde hørt det, kunnet jeg trolig tatt meg en lengre, hyggelig tur til valgfri destinasjon.
Meldingen over kom tikkende inn til meg fra en fremmed fyr en fredag kveld på Facebook.
Det er sjelden jeg tar opp kampen med trollene. De sier som regel ikke noe nytt, og har som oftest de samme argumentene: Jeg fremmer et usunt ideal, fedme bør ikke være normalen, det er ikke sunt å se ut som meg, og så videre. Denne diskusjonen er det sjelden jeg gidder å ta, ettersom avsenderne sjelden har noen interesse av å se mine argumenter:
At jeg ønsker at folk skal akseptere seg selv uten å prøve å ta selvmord først.
Det blir å snakke for døve ører.
Lykke
Men når folk våger å påstå at jeg ikke er lykkelig fordi jeg er tjukk, eller sier jeg er falsk fordi de tror alle damer som ikke ser ut som et magasincover sitter i dusjen og gråter daglig – da blir jeg forbanna.
Hvorfor er det så utenkelig at tjukke mennesker kan være lykkelige?
Hvorfor har jeg ingen grunn, eller rett til å være det? Fordi jeg er tjukk? I så fall synes jeg det er et ekstremt tynt grunnlag. (No pun intended.)
Å være slank er ikke ensbetydende med å være lykkelig. Å være tjukk er ikke ensbetydende med å være ulykkelig.
Det er som å si at alle med mørkt hår er lykkelige og alle med lyst hår er deprimerte. Eller at røde biler er raskere enn grønne.
«Slank deg!»
Nesten daglig dukker «rådene» opp:
Jeg må slanke meg så jeg ikke dør som jomfru. (Der var du 15 år for sent ute, gutten min)
Jeg hadde vært penere dersom jeg hadde gått ned noen kilo.
Du er feit og fortjener å høre det («sjokk»)
Eller enda bedre:
Begynn med styrketrening så du får fremhevet (sett inn det du selv synes er attraktivt), så blir du penere. Og blir jeg penere, vil jeg automatisk bli lykkelig.
Her er det motivasjon i bøtter og spann, og vi vet jo alle at mobbing alltid gir positivt utslag.
Nedverdigende
Jeg har fått høre at tjukke mennesker som er utadvendte og livlige kun lever i skalkeskjul. De er egentlig deprimerte på innsiden og ønsker seg en slank kropp til jul. Jeg skal ærlig innrømme at ikke alle dager er like festlige, men jeg tror ikke heller Beyoncé synes hver dag er like stas. Og hva gjelder julegaver – jeg ønsker meg heller sengesett.
Newsflash: Jeg er utadvendt og livlig fordi jeg er glad.
Det er et nedverdigende, verbalt klaps på rumpa når du får høre at noen gjerne skulle pult deg, for du har tross alt fine pupper, men siden du er så feit er det ikke så fristende. Du degraderer meg og budskapet mitt til et kjøttstykke du ønsker eller ikke ønsker å stikke tissen din inn i.
Å høre at jeg er tjukk takler jeg. Det er en beskrivelse av kroppen min og utseendet mitt.
At noen derimot tisser på budskapet mitt og ikke respekterer meg fordi jeg ser ut som jeg gjør, er sårende.
Mer enn et hull
Det er synd at vi hele tiden skal tvinges til å være attraktive ovenfor andre mennesker.
Når noen ikke synes du er pulbar, er de sjelden trege med å la deg vite det.
De fleste av de negative avsenderne finner meg ikke attraktiv, og gir meg råd om hvordan jeg skal kunne bli det. De forkler kommentarene som gode råd og «for mitt eget beste».
Det jeg drømte om som liten var å bli forfatter, detektiv eller forsker. Jeg var ikke så opptatt av å være pen prinsesse, og oppdaget nok ikke hvor stor makt samfunnet gir pene mennesker før siste halvdel av barneskolen.
Men at jeg deretter trodde utseende var ensbetydende med suksess fra jeg var ganske ung til voksen alder førte til en del kvelder innestengt på pikerommet med et inderlig ønske om å dø.
Første gangen jeg hørte denne type «kompliment» var jeg 14 år og satt i klasserommet. Gutten bak meg prikket meg på skulderen og sa «Carina, du kunne fått hvem du ville hadde du ikke vært så feit». I dag kan jeg le av det. Som fjortenåring var det vondt.
Glad i kroppen
Jeg vet at fedme ikke er bra, men så er det heller ikke retten til å være feit jeg kjemper for. Det er retten til å være seg selv og å være glad i sin egen kropp. Det er ikke sånn at fornøyde mennesker ikke ser realiteten og ikke skjønner at det å være overvektig ikke er bra.
Jeg er tjukk – ikke dum, men det er også min sak om jeg ønsker å gjøre noe med det.
Jeg sier ikke at alle som tar til motmæle er mobbere. Jeg ønsker en diskusjon om holdningene rundt kropp velkommen. Det er på tide at den tas.
Jeg kaller derimot deg som sier at jeg hadde vært penere som tynn, en mobber.
Jeg kaller deg som sier at feite folk burde tas med bak et skur og skytes, en mobber. Og jeg kaller deg som skriker «fy, faen – du var feit!» etter meg på gata, en mobber.
Innholdet teller
La det være sagt. Jeg vet hvordan jeg ser ut, men i motsetning til hva enkelte mener – jeg synes selv jeg er flott.
Og best av alt – jeg mener jeg har en ok personlighet, allrighte verdier, og flere fine egenskaper. Jeg er ikke satt til denne verden for å glede deg med mitt utseende.
Jeg vil heller være en kvinne som huskes for hva hun gjorde enn for at hun var så forbanna pen.
Vil du lese flere kommentarer fra bra damer? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!
Denne saken ble første gang publisert 19/09 2015, og sist oppdatert 28/06 2017.