Jenter, kropp og treningssentere
«Noen treningssenter ser mer ut som strippeklubber»
Eline (24) fikk treningssenteret til å snu.
Eline Wærp (24 år)
- Eline er én av finalistene i Kvinneguidens store skrivekonkurranse.
- Oppvokst og for tiden bosatt i Tromsø.
- Master i statsvitenskap og internasjonale relasjoner fra Universitetet i Amsterdam.
- Ansvarlig for sosiale medier i Hollaback! Amsterdam.
- Liker å trene både innendørs og utendørs.
- Glad i å reise, lese skjønnlitteratur, møte nye mennesker og kulturer.
- Er feminist og veldig engasjer i likestillingsspørsmål.
KOMMENTAR:
Nei, vi tar ikke på oss shorts og singlet for å «vise oss frem». Og vi gjør det heller ikke for å seksualisere eller objektifisere oss selv. Det er det du som gjør.
For «lettkledde» medlemmer
Nylig skrev jeg en kommentarsak om «trivselsreglene» til Sats Elixia, og deres plakater med godtatt og ikke godtatt treningstøy på utvalgte senter i Norge. Bildene viste tydelig veltrente, unge jenter i shorts og singletter som Sats mente var «støtende» for andre.
Senterlederen i Tromsø kom fort på banen og forklarte at begrunnelsen for disse plakatene var som følge av klager fra medlemmer, som mente andre trente for «lettkledd». De understreket at det på ingen måte var ment å bestemme hva deres medlemmer har på seg, og har nå besluttet å ta plakatene ned (tommel opp Sats!).
Strippeklubber?
Reaksjonene i kommentarfeltet, derimot, var av en litt annen oppfatning.
«Kle deg da som at det ser ut som du skal trene. Ikke som et sexsymbol som skal på byen.» «Noen treningssenter ser mer ut som strippeklubber enn treningssenter.» «Kvinner blir i det ene øyeblikket forbannet når de blir behandlet som objekter, men i det neste viser de frem enda mer av varene.» «Du kan ikke kle deg lett og så be andre om å ikke mene noe om det.» «Du gjør deg selv til et objekt ved å kle deg slik.»
«Viser frem varene»
Stopp en halv, hva er det som foregår her? Strippeklubber? Tja, kanskje det ikke hadde vært en så dårlig ide, hvis det virkelig er sånn at flere av Sats sine kvinnelige medlemmer ser ut som – unnskyld språket – strippere? (ta notis her Sats, for her er det penger å hente!). Og ja, menn blir vel heller ikke akkurat overbegeistrede av å bli betraktet som objekter, men akkurat hvordan kan jenter som trener i shorts og singlet likestilles med strippere som «objektifiserer» og «seksualiserer» seg selv ved å «vise frem varene»? Hva gjør det meg til da – en hore?
Er det min feil?
Jeg skulle ønske jeg var like flink til å danse som Channing Tatum i kinoaktuelle Magic Mike XXL. Det er jeg nok dessverre ikke.
Men når jeg hiver på meg treningsklærne – enten det er et par baggy joggebukser jeg rasker med meg fra gulvet, et par tettsittende løpetights jeg finner i skapet eller shortsen som henger over stolen – og løper ut døren, tenker jeg ikke «Yes, nå skal jeg virkelig by på meg selv!» Som regel tenker jeg heller «Shit, jeg er sent ute til timen!» eller «Håper jeg husket å ta med vannflaske...»
At andre velger å vurdere meg utelukkende basert på hva jeg har på meg – eller ikke – er da ikke min feil? Skal jeg måtte ta stilling til hvor mye hud jeg kan vise, før sidemann ser på meg kun for kroppen min, og ikke meg som en person?
Det blir nesten litt som å klandre kvinner som blir antastet for å «be om det», når de tross alt har på seg så «slutty» klær.
Slutt med kroppsskammingen, vær så snill!
Vi må slutte å kroppsskamme jenter som «viser frem» kroppen sin – uansett hvilken størrelse de måtte være. Bodyshaming, som amerikanerne kaller det, har lenge vært en snakkis.
Kjendiser – kvinner som menn – kritiseres av tabloider for å være enten for tynne eller for tykke.
Hunger Games-stjernen, som virkelig har fått kjenne på presset, Jennifer Lawrence, innrømmet nylig at de store filmselskapene først nå driter i vekta hennes, siden hun er blitt så kjent. Slik var det derimot ikke før, la hun til.
Oprah Winfrey sitt magasin har også blitt kritisert for å råde kvinner som ikke har flat mage til å ikke bruke crop-tops, men heller bruke dem over en litt lengre topp for å skjule magen.
Dette resulterte i emneknaggen #RockTheCrop på Instagram, hvor kvinner i alle størrelse delte bilder av seg selv med korte topper.
Sexsymboler..?
Det er ikke kvinner som «objektifiserer» eller «seksualiserer» kroppen sin, det er andre. Samfunnet, media, menn (ikke send meg hatmail nå, vær så snill). Du kan rette en pekefinger i mange retninger, men mot kvinner selv? Det minner litt for mye om offerskamming.
Ikke få dårlig selvfølelse
Når det kommer til at andre medlemmer får dårlig selvfølelse av å se noen av disse veltrente unge jentekroppene «sprade» rundt i vektrommet og ta selfies, ja da blir det en annen diskusjon. Men vi kan starte med å ikke se på henne som akkurat det; en «lettkledd jentekropp».
Se heller på henne som frisk og sunn kvinne, som sikkert har et mangfold av interesser. Eller ikke se på henne i det hele tatt, i hvert fall ikke kroppen hennes. For da er det DU som gjør henne til et sexsymbol, ikke hun selv.
Er det virkelig for mye å forlange å bli behandlet med respekt hvis man velger å trene i shorts på sommeren?
Vil du lese flere slike saker? Følg Kvinneguiden på Facebook.
SVAR FRA SATS LANGNES OG TROMSØ:
- Da det har vist seg at disse bildene kan oppfattes som forbud mot visse plagg og en innskrenkning av den personlige integriteten, har vi nå besluttet å ta dem ned.
Grete Fremnesvik, senterleder ved SATS Langnes kommenterer følgende på Eline Wærp sin kommentarsak om treningstøyforbud sist uke:
«På SATS ELIXIA vil vi tilby et treningsmiljø hvor alle medlemmer trives og føle seg hjemme.
På våre sentre får vi ved jevne mellomrom synspunkter fra medlemmer, om at andre medlemmer trener altfor lettkledd. Av den grunn har vi, på et mindre antall sentre, valgt å sette opp bilder på passende treningsklær i et forsøk på å illustrere våre trivselsregler. Da det har vist seg at disse bildene kan oppfattes som forbud mot visse plagg og en innskrenkning av den personlige integriteten, har vi nå besluttet å ta dem ned. Om noen har følt seg støtt av bildene, så ber vi om unnskyldning for dette.
Vår holdning er at man som medlem selvfølgelig skal få bestemme hvilke treningsklær man trives best i, samtidig som man bør ta hensyn til øvrige medlemmer i valget av påkledning. I de tilfeller det oppstår uklarheter rundt dette, vil spørsmål håndteres gjennom samtaler med berørt medlem.»
Denne saken ble første gang publisert 13/07 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.