Gå ut av komfortsonen
"Å gå på en date er som å bli invitert til jobbintervjuet fra helvete"
Definitivt ute av komfortsonen.
Ann Cathrin Andersen
- 29 år.
- Sosiolog og (nesten) psykolog.
- Bor i Oslo.
- Jobber som frilans skribent/journalist.
- Skriver bok; roman om livets elendighet.
- Driver blogg om psykologi; www.anncathrina.com.
KOMMENTAR:
Jeg er redd for sinnssykt mye. Om det lyner og tordner trekker jeg ut alle kontakter (inkludert kjøleskapet) og gjemmer meg under dyna. Om det er uvante lyder i leiligheten min om natten, holder jeg meg fremfor å gå å tisse (jeg kan vel og merke holde meg i åtte timer).
Verst av alt - jeg er redd for flørting, dating og forelskelse! Om noen ser på meg lenger enn to sekunder rødmer jeg på innsiden, også blir jeg super ukomfortabel og begynner å gestikulere noe innmari. Noen ganger forandrer stemmen min seg. Jeg har rett og slett en ubehagelig fysisk reaksjon på flørting. Og dating. Og forelskelse.
Gå ut av komfortsonen
Om jeg skulle velge, basert på komfortsonen min - som gjerne er drevet av mine redsler, hadde jeg blitt hjemme og fortsatt å sveipe på fuckings Tinder. Men så har det seg sånn at man er nødt til å krysse dørkarmen til både komfortsonen og huset. Og det gjør jeg, hele tiden!
Å gå på en date er som å bli invitert til jobbintervjuet fra helvete. Jeg svetter, skjelver og hører skarre-r´n min vokse for hvert sekund jeg snakker - og jeg snakker! Tro meg. Misliker det sterkt. Definitivt ute av komfortsonen.
Komfortsone burde hete pinglesone.
Ut av pinglesonen.
Det verste som kan skje
Jeg var betatt av en fyr, på avstand selvfølgelig. Vi møttes tilfeldigvis hele tiden. En venn av meg spurte hvorfor jeg ikke gjorde noe med det. Gjøre hva? tenkte jeg. Hun spurte hva jeg hadde lyst til. Jeg sa jeg hadde lyst til å kysse han. Så spurte hun, hva er det verste som kan skje?
DET VERSTE SOM KAN SKJE?! Masse!
Han kan tenke at jeg er teit, jeg kan ende opp med å føle meg dum, han kan si «æsj, hva gjør du?», dama hans kan hoppe frem og banke meg. Sånne ting. Egentlig ikke så farlig ting. Jeg var vel bare redd for å bli avvist. Verdens største frykt.
Jeg fikk frysninger av tanken på å gå bort til han ut av det blå og trykke ansiktet mitt inntil hans.
Hun sa at neste gang vi var på samme sted skulle jeg bare gå bort og kysse han. Rett og slett gjøre det motsatte av pinglesone-instinktet. Jeg tenkte jeg aldri kom til å tørre det: Tenk om jeg ble avvist?
Kysset
Så kom dagen. Jeg var ute med mine venner, han med sine. Vi sto i hver vår ende av lokalet. Pulsen min var i 500 og sto i stil med håndsvetten. Jeg tenkte, faen heller, jeg gjør det! Kontra-instinktivt. Gikk rett bort. Snublet litt i mine egne føtter på veien. På vei over lokalet tenkte jeg «nei, nei, nei, nei, nei». Også var jeg der.
«Hei, jeg skal bare…» også kysset jeg han, etterfulgt av et rart ansiktsuttrykk, så gikk jeg.
Det ble ikke oss to, det er kanskje ikke så rart, men det var heller ikke planen. Jeg klarte det! Boom!
Det er lite som føles så digg som å gå ut av komfortsonen og bare gjøre noe du vet egentlig ikke er farlig. Mestringsfølelsen er fantastisk! Samme med utfallet, - jeg gjorde det!
Bare gjør det
Jeg pleier å si til vennene mine at de skal følge magefølelsen uansett, men når det kommer til frykt (og du faktisk ikke er i en livstruende situasjon) - gjør det for det! Kyss han hvis du har lyst, men er redd, send den kleine meldingen om at du er forelsket, takk ja til å holde det foredraget på jobben selv om du synes det er dritskummelt.
Lev livet
Jeg har definitivt hatt mine ukomfortable timer, men de har ledet til noe. De har ledet til glede, dritt, sommerfugler i magen og angstfulle netter uten søvn. Hadde jeg blitt hjemme, hadde jeg hatt det jævlig komfortabelt, ingen sterke følelser, ingen forandringer, kjedelige netter. Ingen historier. Og med historiene følger mestringsfølelse, spenning og mye latter. Så om det er noe du vil, men ikke tør - slutt å tvile og bare gjør det. Livet er gøyest når du lever det!
Vil du lese flere kommentarer fra bra damer? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!