Uten disse kvinnene hadde ikke USA vært førstemann til månen

Vi er i USA på tidlig sekstitall. Arbeidsplasser og skoler holder svarte og hvite strengt adskilt. Er du svart og kvinne, ender du gjerne opp som hushjelp.

Midt i dette samfunnet finnes det kvinner som endrer verdenshistorien. Svarte kvinner.

Inntil nå har disse kvinnene vært nesten ukjente for verden.

Kjent som «colored computers» bidro kvinnene til store vitenskapelige gjennombrudd.

«Colored computers» krysset grenser ingen trodde var mulig, både rasemessig og kjønnsmessig.

De var ansatt av NASA på Langley Research Center i Virginia. Det engelske verbet «to compute» betyr regne ut/komme frem til/kalkulere.

- I dag er det nesten umulig å forestille seg de barrierene av diskriminering, fordommer og hat som afroamerikanske kvinner bekjempet, sier Doug Rossinow, førsteamanuensis i samtidshistorie ved UIO til Kvinneguiden.

- På 1960-tallet trodde de fleste hvite amerikanere, i alle fall menn, at afroamerikanere og kvinner ikke kunne jobbe med avanserte emner som matematikk, verken innenfor vitenskapelige- eller tekniske felt.

Men NASA var langt foran sin tid og mer opptatt av de beste hodene enn de ansattes hudfarge.

Historien om disse kvinnene får nå sin rettmessige plass i verdenshistorien gjennom filmen Hidden Figures.

- Jeg tror få unge kvinner i dag tenker at matematikk som yrke er noe å strebe etter, eller en kul karriere de kan tenke seg. Nettopp derfor er dette en viktig historie. Det finnes ikke mange filmer som har den historiske betydningen og som samtidig forteller den på en så vakker måte, sier skuespiller Kirsten Dunst i et intervju som er publisert av filmselskapet som produserer filmen.

Dunst spiller rollen som leder i en av avdelingene med tallknusere.

«The Girl»

Romkappløpet mellom Russland og USA var også et kappløp mellom forskere og ingeniører. Men uten de kvinnelige matematikerne hadde ikke USA kommet først ut i rommet. En av kvinnene var Katherine Johnson, født 1918 i West Virginia. Johnsen hadde gaven å kunne se og tolke verden i tall. Hun startet i Langley som «computer» tidlig på 1950 tallet og ble raskt en anerkjent ansatt og satt inn i NASAs romfartsprogram.

John Glenn var den første til å gå i bane rundt jorda i 1962. Utregningene for denne ferden var gjort av Katherine Johnson.

Elektroniske datamaskiner var allerede i bruk, men fremdeles ikke regnet som helt pålitelige.

- John Glenn ba «the girl» om å sjekke at maskinene hadde regnet riktig. Alle visste hvem «the girl» var, sier NASA’s sjefshistoriker, dr. Bill Barry, i et intervju gjort av Elaine Lipworth for filmselskapet 20th Century Fox.

Til tross for NASA's suksess i romkappløpet fikk ikke Katherine Johnson anerkjennelsen hun fortjente. Under de viktige NASA-møtene, der hennes utregninger ble diskutert, fikk hun ikke delta.

Fargen hennes ble brukt som unnskyldning. Det at hun var kvinne, gjorde det ikke lettere.

- Hun var riktig person på riktig sted til riktig tid. Katherine jobbet med spørsmål som: Hvor kommer raketten til å lande? Når bør den skytes opp og med hvilken vinkel; komplisert matematikk ble benyttet, kombinert med en dyp innsikt. Katherine var ikke den eneste tallknuseren i NASA. Mange kvinner var involvert i romkappløpet, men ble nærmest visket ut av historien, uttaler dr. Bill Barry.

I 2015 fikk Katherine The Presidental Medal of Freedom fra president Obama.

Forut for sin tid

Dorothy Vaughan, født i Missouri i 1910, var først lærer, men allerede på førtitallet ble hun ansatt som "computer" for NASA. Hun steg raskt i gradene og ble leder for alle de kvinnelige tallknuserne.

Tidlig på sekstitallet så hun at datamaskinene ville ta over for menneskene og hun lærte seg programmering.

Hun oppmuntret alle ansatte i sin avdeling til å gjøre det samme. Hun skjønte dette ville redde jobbene deres.

- Dorothy var en stor forkjemper på avdelingen hun ledet. Hun endte flere ganger opp i situasjoner der hun argumenterte for forfremmelse av disse kvinnene overfor øverste ledelse, sier Barry.

Den første svarte ingeniøren

Mary Jacksen født i Hampton Virginia i 1921. Å være en «computer» var viktig, men i NASA ble de allikevel sett på som glorifiserte sekretærer. Det var ingeniørene som var forbildene.

Det å bli ingeniør for en kvinne var vanskelig. For en svart kvinne intet mindre enn et mirakel.

Mary var den første svarte kvinnen som gikk på en hvit skole i Hampton, Virgina der segregeringen var lovpålagt. For å få det til, laget hun en underskriftskampanje hun tok til retten for å få utdannelse. Senere ble Jackson NASAs første svarte ingeniør.

- Katherine, Mary og Dorothy var høyt utdannede kvinner med middelklassebakgrunn. Det de oppnådde var helt eksepsjonelt. Allikevel har deres innsats vært ukjent for omverdenen, sier Kirsten Dunst.

Ny film om pionerene

Nå løftes tre av disse viktige kvinnene frem gjennom Hollywoodfilmen Hidden figures. Filmen er basert på boken av samme navn skrevet av Margot Lee Shetterly. Den har premiere i Norge 10. mars.

Oscarnominerte og Golden Globevinner Taraji P Henson spiller Katherine Johnson. Oscarvinner Octavia Spencer spiller Dorothy Vaughan. Grammyvinner og musiker Janelle Monae spiller Mary Jackson.

Det at deres reise nå blir en Hollywoodfilm, er som en seier å regne. Ikke bare for de svarte, men alle de kvinnelige tallknuserne ved Langley Research Center i Virginia.

NASA’s sjefshistoriker dr. Bill Barry påpeker at filmen fremstiller hovedpersonene på en svært autentisk måte, også hvordan ting så ut og hva som skjedde hos NASA.

- Mange amerikanere prøvde å forhindre disse menneskene i å oppnå det de ville og evnet. Deres prestasjoner er derfor utrolig imponerende og til stor inspirasjon, påpeker Doug Rossinow.