DISKRIMINERING I AKADEMIA
Kvinnelige forskere ble bedt om å få en mann til å lese gjennom
Da ble det Twitter-storm
Det ble det full Twitter-storm da to kvinnelige biologer fikk beskjed i en formell evaluering om at de kunne heve kvaliteten på forskningen sin ved å ta med et par menn i forskergruppen sin.
Han som skrev den formelle evalueringen mente nemlig at mannlige doktorgradsstudenter produserer flere og bedre forskningsrapporter enn kvinnelige.
Situasjonen i Norge
Heller ikke i Norge er det bare grei skuring for kvinner i akademia. Selv om Norges første kvinnelige student Cecilie Thoresen ble immatrikulert i 1882, utgjør kvinner i dag fortsatt bare litt over en fjerdedel av alle professorer i Norge.
Til sin masteroppgave i sosiologi i fjor intervjuet Lena Wiik Olsen 11 kvinner ved ingeniørstudiet på NTNU.
Hun fant at de kvinnelige studentene, som en strategi for å flytte fokuset fra kjønn til kompetanse i faget, så seg nødt til å tone ned egne feminine trekk.
- Noen mente at deres kvinnelige former kunne virke ødeleggende for deres faglige autoritet, sier Wiik Olsen til Kvinneguiden.
Ta med en mann
Stormen på Twitter oppstod da Megan Head fra Australian National University i Canberra og Fiona Ingleby fra Universitetet i Sussex, skulle publisere en rapport i det anerkjente forskningsmagasinet PLOS ONE. Før publisering skulle manuset godkjennes av en fagperson. Dette blir gjort med alle arbeider før publisering for å sikre en høy faglig kvalitet.
Tilbakemeldingen til de to forskerne kom skriftlig: De ble anbefalt å få med seg en eller to mannlige biologer som medforfattere. Hvis ikke det lot seg gjøre, burde de i alle fall få mannlige kollegaer til å lese gjennom og komme med innspill som ville forbedre sluttproduktet, het det i evalueringen.
For ordens skyld: Mannlige kollegaer hadde alt lest gjennom forskningen.
- Menn leverer bedre rapporter
Han som evaluerte manuset, argumenterte videre med at menn blir publisert i bedre tidsskrifter. Dette, mente han, skyldes at menn jobber lengre dager på grunn av menns «bedre helse og utholdenhet».
Kvinner i akademia
I 2013 var totalt 22 588 personer ansatt som FoU-personale ved norske universiteter og høyskoler. 10 504 av dem var kvinner og 12 084 menn.
42 prosent kvinner og 58 prosent menn hadde stilling som førsteamanuesis.
50 prosent kvinner var postdoktor. Her har teknologifagene lavest kvinneandel med rundt 10 prosent.
Kvinneandelen blant dem som disputerte passerte for 50 prosent i 2014. Samme år ble første året da flere kvinner enn menn tok doktorgrad.
Likevel var kun rundt 25 prosent av landets professorer kvinner i 2013. Høyest kvinneandel var innen medisin og helsefag, og humaniora.
(Kilde: Kifinfo.no)
Fiona reagerte med å poste tilbakemeldingen på Twitter. Og skapte naturlig nok stort engasjement.
Magasinet Plos One beklaget tilbakemeldingen, og sendte rapporten til ny vurdering hos en annen fagfelle. De avsluttet også samarbeidet med han som skrev den første evalueringen.
Toner ned det feminine
I Lena Wiik Olsens studie fra NTNU fant hun at de kvinnelige studentene så seg nødt til å dempe egne feminine trekk for å flytte fokuset fra kjønn til kompetanse i faget.
Kvinnene følte at de måtte jobbe hardere for å oppnå det samme som menn på studiet.
- Flere av informantene mente det kunne være lurt å tenke litt ekstra over hvordan de som kvinne i et mannsdominert miljø framstilte seg, både på studiene og med tanke på det kommende arbeidslivet, forklarer Wiik Olsen til Kvinneguiden.
- Kvinnelige former kan ødelegge
- De mente det kunne være lurt å tone ned sminkebruken, samt bruken av det de kalte «feminine klær».
Blant annet fordi kvinnene følte det ble mer synlig om de gjorde en feil enn om en mann gjorde det, så de seg også nødt til å være ekstra nøye med arbeid.
- En informant fortalte at hun opplevde det som at alt hun gjorde representerte alle kvinner, ikke bare henne selv, forteller Olsen.
Tok avstand fra andre kvinner
Cathrine Seierstad ved Brunel University i Storbritannia utførte i 2012 en studie som viste at over 80 prosent av 240 kvinnelige akademikere mener det ikke er full likestilling ved skandinaviske universiteter.
- Lukker du øynene og ser for deg en forsker, så ser mange en mann. Googler du ordet «professor» vil bildene hovedsakelig vise menn. En konsekvens kan bli at menn ofte blir sett på som hovedforskere på prosjekter, mens kvinner kan bli usynlige. Det er en ulempe at hvis noen trengs til å uttale seg, så er det menn som blir spurt. Ser du på pensum på universitetene er det flest mannlige forfattere, og det samme gjelder i de som blir bedt om å uttale seg i media, sier Seiersted til Kvinneguiden.
Ligger etter andre europeiske land
Selv om et fåtall av kvinnene hadde opplevd direkte diskriminering, identifiserte de flere barrierer kvinnelige akademikere kan møte.
Mikroaggresjon
Begrepet mikroaggresjon har opphav i Harvard-professoren Chester M. Pierce beskrivelse av nedlatende bemerkinger og handlinger gjort mot afro-amerikanere på 70-tallet. Siden ble begrepet utvidet til å gjelde alle som står utenfor majoriteten, og Gressgård mener mikroaggresjon er et problem i norsk akademia.
Begrepet refererer til små handlinger og utsagt som støtter opp om stereotypier og forskjeller. Gressgård beskriver det som automatisert, ubevisst markering av sosialt hierarki.
(Kilder: Randi Gressgård/Nytt norsk tidskrift)
- Direkte eller indirekte ekskludering fra mannlige nettverk ble identifisert som en barriere. Konsekvensen av dette kan bli mangel på tilgang til prosjekter, samt forskningshenvisning, sier Seierstad til Kvinneguiden.no.
Professor ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Bergen, Randi Gressgård ser samme tendens.
- Mange kvinner opplever at deres synspunkter ikke vektes like tungt som menns, selv når de har formelt høyere kompetanse. Menn krediteres gjerne for uttalelser som kvinner opprinnelig har kommet med, sier Gressgård til Kvinneguiden.
Seierstad mener det er viktig å ha fokus på hva som kan gjøres for å bedre kjønnsbalansen.
- Norge og Skandinavia er ofte rangert som de mest likestilte landene i verden, men ligger etter i forhold til andel kvinner som har ledende stillinger innen akademia og på professornivå. Ledelsen bør signalisere at mangfold, likestilling og et inkluderende miljø er viktig. I tillegg bør institusjonene jobbe bevisst med spesifikke strategier som bevisstgjøring og sette tydelige mål.
Går glipp av dyktige personer
Gressgård mener stereotypier har mye av skylden for den lave kvinneandelen i høyere stillinger i akademia. Hun snakker om begrepet mikroaggresjon - små bemerkninger og handlinger som ikke er bevisste hersketeknikker, men som er med på å opprettholde tradisjonelle stereotypier.
- Den kumulative byrden av å stadig bli utsatt for mikroaggresjon kan være en stor belastning for den enkelte. Og ikke minst hemmer det forskningsverdenen generelt, fordi vi går glipp av mange faglig dyktige personer som ikke får de samme forutsetningene for å lykkes.
Må jobbe hardt for autoritet
Eksempler på mikroaggresjon kan være kommentarer om kvinners utsende, at menn oftere ubevisst avbryter kvinner, eller at menn ofte mener kvinner trenger hjelp med ting som IT – en velmenende handling, men ikke desto mindre en handling som støtter opp om stereotypiene.
Gressgård mener også kvinner fort kan oppleves som vrange eller vanskelige når de stiller spørsmål, mens menn oppfattes som smarte og interesserte.
- Det nikkes ofte mer anerkjennende til menn som tar ordet, og de tillegges en naturlig autoritet, mens kvinner lettere kan overhøres og i større grad må insistere på sin autoritet – og derfor kan oppfattes som insisterende.
Passe inn
I studien til Vik Olsen fra NTNU uttrykte informantene først en viss skepsis mot å ha flere kvinner på studiet. Etter hvert kom det imidlertid frem at flere mente det ville være positivt med flere kvinnelige medstudenter, av både faglige og sosiale grunner.
Denne ambivalensen tolker Olsen som en indikasjon på at kvinnene ser seg nødt til å ta avstand fra andre kvinner for å passe inn og bli tatt seriøst på studiet.
Favorisering av det maskuline
Hun mener avstanden kvinnene tok til andre kvinner kan være et resultat av favorisering av det maskuline, og et forsøk på å nøytralisere betydningen av det å være kvinne.
- Jeg tolker det dithen at det å ta avstand fra andre kvinner, kan betraktes som en forhandlingsstrategi hvor mine informanter forsøker å finne sin plass i den mannsdominerte studieorganisasjonen.
I oppgaven fant Olsen at de kvinnelige studentene selv opplevde at de hadde lavere selvtillit og var mer selvkritiske til eget faglige nivå enn sine mannlige medstudenter. Til tross for at karakterene deres var like gode, om ikke bedre.
- Kvinnene opplevde at de framstilte seg selv på en mer tilbaketrukken og forsiktig måte enn de mannlige studentene.
Dette mener hun kan hindre kvinnelige ingeniørers muligheter i studieorganisasjonen, samt i det kommende arbeidslivet, og er noe vi bør jobbe mot.
- En undervurdering av egen faglig dyktighet kan føre til at kvinnene går glipp av viktige karrieremuligheter.
Vil du lese flere saker om jobb og økonomi? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!
Denne saken ble første gang publisert 23/11 2015, og sist oppdatert 28/04 2017.