Tok oppgjør med mobberne
«Jeg er stolt av å være dust»
Rachel og døtrene har solgt 13 millioner bøker ved å vise at det er greit å dumme seg ut.
- Døtrene mine ble ikke invitert på fester og de andre barna gjorde narr av hva de hadde på seg og hvordan de pratet. Det var bare grusomt, grusomt, grusomt. En morgen hadde Erin fått nok, og hun sa: «vet du hva? Jeg er stolt av å være dust og det å være dust er kult. Jeg er unik, annerledes og kreativ», forteller advokat og forfatter Rachel Renée Russell.
Erins modige standpunkt ble et vendepunkt. Inspirert av døtrene skapte nemlig Russell karakteren Nikki Maxwell, hovedpersonen i serien «Dustedagbøkene».
Og bøkene slo an: Bare i Norge er det solgt 375 000 eksemplarer. På verdensbasis har de solgt til 13 millioner.
Bibliotekar i Ål og leder Norsk Bibliotekforening Barn og unge, Synne Fredriksen, mener det er kombinasjonen av hverdagsliv med skole og venner - og litt kjærlighet - som gjør at serien slår an.
- Det er lett for barn, særlig jenter, å føle med hovedpersonen; hun dummer seg ut og opplever skuffelser, men reiser seg opp igjen.
Måtte starte på nytt
Akkurat det vet Russell en hel del om. I 2008 ble livet hennes snudd på hodet da ektemannen gjennom 26 år sa han ville skilles.
Tilværelsen de hadde bygget opp sammen i Michigan fantes ikke mer. Årene hun hadde jobbet som advokat og brukt alle pengene på familiens behov var ikke lenger verdt noe.
Det var bare å ta saken i egne hender. Russell hadde ikke råd til hjelp og måtte være sin egen skilsmisseadvokat.
- Stikk motsatt av den kule, pene jenta
Med et nytt liv i Virginia fikk hun sparket hun trengte for å få fart på bokprosjektene sine også, skriver Washington Post. Hun hadde to: et som handlet om alver, og et som handlet om en klein tenåringsjente.
Hun ble umiddelbart plukket opp av forlaget Aladdin.
En måned etter at skilsmissen var ferdigstilt i mai 2009 klatret «Dustedagboka: Fortellinger fra et populært liv - NOT!» til toppen av New York Times' bestselgerliste.
Nå kommer straks den tiende boka i serien.
Ble mobbet på skolen
Russell forklarer at mange av hendelsene i bøkene er hentet fra opplevelser hun og døtrene selv har hatt. De tre ser på seg selv som «duster».
- Døtrene mine var smarte, gjorde leksene i tide, hadde et godt forhold til læreren sin og svarte på spørsmål i timen. Derfor fikk de dette stempelet.
Den ultimate hevnen fikk de da de bygget suksesserien sammen. I dag hjelper Erin til med selve skrivingen, mens yngstedatteren Nikki står for illustrasjonene i bøkene.
For Russell har det vært viktig å skape et univers med like varierte karakterer som leserne møter i virkeligheten.
- Når jeg skriver ønsker jeg at leserne ser seg selv i bøkene og identifiserer seg med karakteren enten det er gjennom opplevelser, rase, kjønn, etnisitet, kultur eller religion. Nikki kler seg annerledes enn de andre barna på skolen og nekter å følge strømmen, mens hun skriver som besatt i dagboken sin. Hun er stikk motsatt av den kule, pene og populære jenta, som derfor stempler henne som «dust».
Gjorde hovedkarakteren hvit
Selv om Russell-familien selv er afroamerikanere har de valgt å gjøre Nikki hvit i huden.
Den avgjørelsen var inspirert av serieskaper Shonda Rhimes, kvinnen bak blant annet «Greys anatomy» og «Scandal», som har sagt at svarte forfattere ikke bør begrenses til å bare skrive om svarte karakterer.
Hun legger ikke skjul på at beslutningen også handlet om økonomi.
- Hvis du har en karakter som ikke er hvit, når ikke boka di ut til like mange. Vi ville lage noe som appellerte til alle, har Russell tidligere sagt i et intervju med New York Times.
«Dustedagbøkene» har fått kritikk for å mangle substans, og de beskrives enkelte steder som «tyggis»-bøker.
- Jeg vil være en forfatter barn elsker å lese. Jeg vil være morsom, relevant og en som får barn til å plukke opp bøker. Når jeg får brev fra lesere som forteller at de har snublet i kantina, blitt valgt sist til fotballaget i gymtimen eller er forelska i en gutt som bare liker de populære jentene, og sammenligner seg selv med Nikki Maxwell, er det et kjempekompliment.
- Ville ikke slått an på samme måte uten tegningene
Bibliotekar Synne Fredriksen mener utformingen av bøkene har mye å si.
- Det er herlige tegninger i bøkene; de ville ikke slått an på samme måte uten. Serien er morsom og lett å lese. Den har et fristende design. Og ikke minst, «alle» leser dem.
Hennes inntrykk er at det er jenter som i all hovedsak kjenner seg igjen i karakterene.
Bøkene i Dustedagboka-serien har rosa, lilla og leopardfargede cover, men også denim og mer nøytral turkis. Russell sier selv at hun ikke skriver for noe spesielt kjønn, og at hun ønsker å nå ut til alle barn.
- Jeg håper karakterene i bøkene får frem at du skal behandle andre mennesker slik du selv vil bli behandlet. Nikki Maxwell var en jente da hun kom til meg som en karakter, men jeg jobber med en ny serie om Nikki og Brandons nye venn Max Crumbly. Han dukker opp i den siste Dustedaboka, og jeg gleder meg til å introdusere ham til leserne som en ny helt.
Bruker humor bevisst
Bøkene sammenlignes ofte med «En pingles dagbok»-serien, skrevet av Jeff Kinney. Russell nekter for at hun har blitt påvirket av Kinneys suksess og sier hun hadde tenkt på «Dustedagboka» lenge før disse bøkene ble populære.
Begge forfatterne bruker mye humor i bøkene sine. Og det slår tydeligvis an.
- Jeg får ofte brev fra voksne som takker meg fordi barna deres, som tidligere nølte med å lese bøker, nå elsker å lese. I hver bok sørger jeg for å få med nok drama og humor til å underholde leserne og få dem til å ville lese enda mer.
Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!
Denne saken ble første gang publisert 18/12 2015, og sist oppdatert 28/04 2017.