KOMME SEG UT AV PROSTITUSJON

- Det verste var den rutinemessige fornedrelsen

Den første kunden er som brent inn i hukommelsen til Rachel.

GATEPROSTITUSJON: Rachel Moran var bare 15 år da hun begynte som prostituert på gata i Dublin.
GATEPROSTITUSJON: Rachel Moran var bare 15 år da hun begynte som prostituert på gata i Dublin. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: colourbox.com
Sist oppdatert
UT AV PROSTITUSJON: Rachel Moran fra Irland var prostituert i sju år. I dag hjelper hun andre å komme seg ut av prostitusjon.
UT AV PROSTITUSJON: Rachel Moran fra Irland var prostituert i sju år. I dag hjelper hun andre å komme seg ut av prostitusjon. Foto: FOTO: SPACE International

Dagen er brent inn i hukommelsen til Rachel Moran for alltid. Det var en nydelig solrik ettermiddag i august. Rachel var en hjemløs 15-åring, inn og ut – for det meste ut - av institusjoner.

Det var kjæresten hennes, som hun hadde kjent i en uke, som foreslo at tenåringsjenta skulle selge kroppen sin. Den ettermiddagen fremstod det som en bedre og modigere løsning enn å naske fra butikker, aldri ha penger til mat eller drikke, aldri vite hvor hun skulle sove neste natt.

Så Rachel gjorde det.

Hun gikk inn i bilen til en kunde. Betjente ham med hånden. Kjente lukten av ham etterpå. Syv kunder senere var den første dagen som prostituert over. Inni seg kjente Rachel en smerte hun ikke visste hvor kom fra.

- Prostitusjon er i sin natur nedverdigende, sier Rachel i dag til Kvinneguiden.

Var bare et barn

Lørdag 24. oktober er Rachel Moran i Norge sammen med flere andre for å delta på Feministisk frigjøringsfestivals arrangement "Ut av prostitusjon".

Denne første ettermiddagen som prostituert forandret hver eneste dag i livet til Rachel de neste syv årene, og hun mener selv den vil påvirke hver eneste dag resten av livet hennes.

Den gangen følte hun seg som en voksen. I dag innser hun at hun tok feil.

- En person som er 15 er et barn. Så enkelt er det. Men jeg strever med å se meg selv som et barn da jeg var 15. Det er kanskje fordi det er for smertefullt å ta inn over seg, skriver Rachel i boken sin Paid for.

Moren hallusinerte

Rachel kom fra en dysfunksjonell - og fattig- familie. Begge foreldrene var psykisk syke, og gikk ut og inn av psykiatrisk sykehus. Rachel skjønte helt fra hun var et lite barn at familien hennes var annerledes. Morens schizofreni gjorde at hun i blant hallusinerte. Lille Rachel skjønte at det ikke var vanlig å snakke om ting som ikke fantes.

Sexkjøp i Norge

  • Siden 1. januar 2009 har det vært forbudt for nordmenn å kjøpe sex.
  • Forbudet gjelder også i utlandet, men til nå er bare en nordmann bøtelagt for å ha kjøpt sex i utlandet.
  • Formålet med loven er å forebygge og redusere menneskehandel, få ned antall prostituerte og påvirke holdninger.
  • Vista Analyse AS fikk oppdraget med å evaluere loven, og la frem en 200 siders rapport den 11. august 2014. Rapporten konkluderte med at prostitusjonen i Norge var blitt redusert med 20–25% etter innføringen av loven.
  • Prostituerte forskerne hadde snakket med viste i rapporten til at det er færre «stilige lunsjkunder» som kjøper sex enn før og færre unge menn som kjøper sex.

Faren var i perioder manisk depressiv. Han kunne sitte i lange perioder og bare stirre tomt fremfor seg.

Utenfor på skolen

På skolen kjente hun daglig på å være utenfor. På siden av fellesskapet. Ulik de andre. Noe så elementært som en blyant hadde hun sjelden. Rachel måtte som oftest spørre om å låne av klassekamerater om hun trengte å skrive.

Å vokse opp i en dysfunksjonell familie hadde også andre konsekvenser. Som at hun i perioder ikke hadde underbukser. Så Rachel gikk uten. Alltid i angst for at det på en eller annen måte skulle bli oppdaget.

Mistet faren

Da hun var 13, tok faren livet av seg. Moren ble gradvis sykere av schizofreni. Rachel gikk ut og inn av barnevernsinstitusjoner og fosterhjem. Jentungen ble stadig kastet ut og levde lange perioder som hjemløs.

I dag er hun likevel tydelig på at hun ikke klandrer foreldrene for at hun havnet i prostitusjon. De var syke, ikke slemme – og gjorde så godt de kunne med sine forutsetninger. Men den dårlig fungerende familien og følelsen av å være utenfor fellesskapet ble for henne veien inn i prostitusjon.

I dag har hun sluttet å bruke ordet "prostituert" om seg selv.

- Jeg var ikke en prostituert. Jeg ble prostituert bort, sier hun i et intervju med PRI.

- Det er en stor og vesentlig forskjell.

Porno og vold

I løpet av de syv årene Rachel solgte kroppen sin opplevde hun de fleste sider av den tilværelsen. Hun jobbet mest fra gaten, men også på bordell. Hun var med i pornografi, hun ble fysisk og psykisk mishandlet. Hun brukte narkotika og alkohol for å komme seg gjennom dagene.

Og hun kjente på hvor umulig det var å tenke seg et annet liv. Å være prostituert gjør alle andre valg urealistiske. For hva skriver du på CV-en når du søker en annen type jobb? Hva forteller du om livet ditt til andre, til personer som ikke er en del av det skjulte og ofte kriminelle miljøet? Hvordan snakker du i det hele tatt naturlig med andre, når du har en tilværelse som er tabu i den verden du vil inn i?

- Oppsummert er erfaringen min med prostituert ganske enkelt dette: Jeg mistet meg selv, skriver Rachel i boka si.

Veien ut av prostitusjon

For det ble skriving som ble redningen for Rachel. I løpet av et opphold i fengsel som sekstenåring fikk hun et kurs i skriving, noe hun likte godt.

Da hun var 22 år gammel brøt hun med livet som prostituert, tok med seg barnet hun hadde fått og flyttet på landet. Samtidig begynte Rachel så smått å skrive igjen. Hun fikk en historie publisert i et dameblad, og satte seg bak skolebenken. Denne gangen fullførte hun, begynte på høyskolen, og utdannet seg til journalist.

Hjelper andre

Rachel bruker nå sin dyrekjøpte erfaring til å hjelpe andre. For tre år siden startet hun organisasjonen SPACE International som hjelper kvinner ut av prostitusjon over hele den vestlige verden.

Dette er SPACE International

SPACE står for Survivors of Prostitution-Abuse Calling for Enlightenment.

SPACE er representert i Frankrike, Danmark, Tyskland, Irland, Canada, USA og Storbritannia, men foreløpig ikke i Norge.

Jobber for å hjelpe kvinner ut av prostitusjon ved å legge til rette for alternativer som utdanning, bolig og jobb.

Ble startet i Irland i 2012 av fem tidligere prostituerte, deriblant Rachel Moran.

- Kvinner, jenter og alle som er i prostitusjon trenger praktisk støtte for å komme ut av det. De trenger hjelp med hus, barnepass, rådgivning, avhengighet, økonomisk støtte, utdanning og trening. Det er dette SPACE International jobber for i alle land der vi er representert, sier Rachel til Kvinneguiden.

Den nordiske modellen

Så hva kan gjøres for at færre kvinner skal måtte gå gjennom det samme som Rachel har gjort? Det er en av de viktige temaene på lørdagens arrangement. Festivalen arrangeres av Kvinnefronten. Selv har Rachel tro på den nordiske modellen, den som innebærer kriminalisering av horekunden.

- Denne modellen er den eneste som tar utgangspunkt i menneskerettighetene, og som peker på horekundene som ansvarlige for seksualisert vold, som prostitusjon i sin natur er.

Dette sammen med støtte til prostituerte for å komme ut av det og samtidig ikke kriminalisere den prostituerte, er den eneste modellen hun vil støtte. For Rachel er ikke i tvil om hva som var det verste med årene som prostituert.

- Det verste var den rutinemessige fornedrelsen. Og det verste med rollen min i dag som aktivist er fornektelsen av dette fra folk som ikke har noen erfaring med det selv.

Kvinnekamp

Moran mener prostitusjon påvirker alle kvinner, ikke bare de som faktisk selger kroppen sin.

- Folk snakker ofte bort kjønnsaspektet med prostitusjon, og later som det ikke finnes. Sannheten er at det overveldende flertallet av prostituerte er kvinner og jenter. Vi har et system der en stor overvekt av kvinner blir brukt av menn til kjønnsbasert utnyttelse. Dette må vi ta tak i, -og gjøre noe med!

Pro-senteret: Sexkjøpsloven hjelper ikke de prostituerte

- Ikke bedre forhold i Norge

- De prostituerte er ikke en homogen gruppe som har like behov når det gjelder alternativer til prostitusjon, sier fagansvarlig ved Pro Senteret, Camilla Hammergren. Hun forteller at Pro Senteret opplever at det finnes svært ulike behov blant de prostituerte, avhengig av hvor de kommer fra, egne ønsker og hva slags rettigheter de har: For noen er det viktigste å få tilgang på hjelp mot rusavhengighet, andre trenger utdanning eller en trygg bosituasjon.

Uenighet

Pro Senteret var kritiske før innføringen av sexkjøpsloven i 2009. Dette er loven som kriminaliserte kjøp av seksuelle tjenester, og som Rachel Moran applauderer.

- Det er vanskelig å si noe bestemt om hvilken innflytelse denne loven har hatt. Forholdene for de prostituerte påvirkes av mange ulike faktorer. Men vår erfaring er at rettssikkerheten for de prostituerte ikke er blitt bedre etter innføringen av sexkjøpsloven, sier Hammergren.

Mest fra Øst-Europa

- For eksempel: for ett år siden møtte vi rundt hundre prostituerte ute i Oslo natt til en lørdag. Da var en stor andel fra Vest-Afrika. Nå møter vi kanskje 25. De fleste er øst-europeiske.

Hun forklarer nedgangen med at politiet håndhever politivedtektene og bortviser og bøtelegger folk. Politiets utlendingsenhet har også fått mer ressurser til å utvise personer.

- Det vi ser, er at grunnleggende rettigheter for prostituerte er under sterkt press. Etter vår erfaring har ikke sexkjøpsloven hjulpet noe på det.

Hun viser blant annet til at terskelen for å anmelde vold og overgrep er svært høy hos kvinner som risikerer å miste bolig og kunder, eller bli sendt ut av landet, ved å ta kontakt med politiet.

- Kunden får en bot, det er alt. Konsekvensene for de prostituerte er mye høyere.

GATEPROSTITUSJON: Pro-senteret mener rettsikkerheten til de prostituerte ikke er blitt bedre etter innføringen av sex-kjøpsloven.
GATEPROSTITUSJON: Pro-senteret mener rettsikkerheten til de prostituerte ikke er blitt bedre etter innføringen av sex-kjøpsloven. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: colourbox.com

Denne saken ble første gang publisert 23/10 2015, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også