Likestilling i akademia
– Jeg tror mange kvinner, inkludert meg selv, mangler selvtillit til å sende inn søknaden
Kvinner utgjør kun 24 prosent av professorene her i landet.
– Jeg tror mange kvinner, inkludert meg selv, mangler selvtillit til å sende inn søknaden. Jeg hadde konstant en følelse av at jeg bure ha skrevet en artikkel til eller ha et prosjekt til på CV-en før jeg kunne søke, sier Tatiana Iakovleva til Kvinneguiden.
Søknaden Iakovleva henviser til, er den som avgjør om du rykker opp til professor-stilling. Det var først da hun ble en del av prosjektet «Kvinner til topps» at hun fikk det lille dyttet hun trengte til å søke om opprykk.
For en måned siden ble Iaklovleva professor i entreprenørskap, som den første av 22 kvinner som deltok på prosjektet ved Universitetet i Stavanger (UiS).
24 prosent
Rundt 60 prosent av studentene i Norge er kvinner. Omtrent like mange kvinner som menn tar doktorgrad, mens på professornivå faller kvinneandelen til 25 prosent. I 2014 var bare 24 prosent av professorene ved landets universiteter og høgskoler kvinner.
En ny studie gjort av Universitetet i Bergen (UIB) forklarer at tema og metoder som engasjerer kvinner ofte blir definert som smale eller mindre relevante. Ifølge studien klaget forskerrekruttene over kø og tilspisset konkurranse om få stillinger.
Det å skulle være synlig og tilgjengelig hele døgnet påvirket også småbarnsmødre negativt.
Også ved Universitetet i Stavanger (UiS) er de fleste professorene menn. Andelen kvinnelige professorer økte fra 14 prosent i 2007 til 21 prosent i 2013.
I fjor fikk UiS fire millioner kroner til å starte prosjektet «Kvinner til topps». Målet er å øke andelen kvinnelige professorer fra 20,87 til 27,5 prosent innen 2018 i Stavanger.
UiS er et av 11 universiteter og høyskoler i Norge som har fått midler av Forskningsrådets balanseprogram til å gjøre noe med ubalansen av kvinnelige professorer.
Går for sakte
Ifølge forskning.no, viser tall at det først i 2040 kan være like mange kvinnelige som mannlige professorer i Norge hvis ikke tempoet i rekrutteringen økes.
Forskningsrådet synes det går for sakte og har derfor snart brukt 50 millioner kroner i Balanse-programmet.
«Kvinner til topps» er et av prosjektene i programmet. Kvinnelige kandidater får hjelp til å jobbe målrettet mot kravene for å bli professor, samt midler til å fylle hull i CV-en.
– Vi har en ubenyttet ressurs blant en gjeng med flinke kvinner som burde ha tatt steget med å bli professor. Vi startet derfor prosjektet for å hjelpe dem med å ta steget, sier prosjektleder Vibeke Hervik Bull til Kvinneguiden.
En av årsakene til skjevhetene er ifølge professor Iakovleva at kvinner ofte vil være 150 prosent sikre før de tar en beslutning, mens menn er raskere på avtrekkeren.
– For å bli professor må du publisere forskningen din i ettertraktede tidsskrifter. Jeg har entreprenørskap som fagfelt, og måtte fokusere på det amerikanske markedet. Jeg måtte reise til USA for å knytte kontakter og få publisert forskningen, og med fire barn hjemme var ikke det enkelt, forklarer den nyslåtte professoren.
Ved hjelp av et stipend fra universitetet fikk alle kvinnene i programmet midler til å fylle tomrommene på cv-en.
– Det hjalp meg med å videreutvikle kontaktene mine med det internasjonale fagmiljøet i USA. Det er viktig både for å få publisert forskningen min og for å få til et internasjonalt samarbeid med forskningsprosjekter, understreker Iakovleva
Øker kvinneandelen
Ett år etter at UIS startet prosjektet har andelen kvinnelige professorer økt fra 20,87 til 25,9 prosent.
– Vi ser at kvinner har blitt mer bevisst på sin egen karriere og fått større selvtillit til å søke om opprykk, bemerker prosjektlederen.
På professorstillinger på universitetet er det store kjønnsforskjeller, mens på førsteamanuensisstillinger er det ingen forskjell. Bull mener en forklaring er at kvinner ofte venter lenger enn menn med å sende inn professor-søknaden. En annen forklaring kan være at kvinner ikke er like fokusert på å klatre på karrierestigen som menn.
– Hos oss må du selv søke om opprykk. Du må stå foran en komité og si at du er kompetent nok til jobben. Dette krever mye, og kvinner er gjerne mer bekymret for avslag enn menn. De vil derfor være helt sikker på at de oppfyller kravene før de leverer søknaden, sier prosjektleder Bull.
Har en effekt
Det er fire år siden Forskningsrådet startet Balanse-programmet for å bedre kjønnsbalansen på toppstillinger i akademia.
Slik får du kjønnsbalanse på universitetet
Kort sikt: Gå igjennom cv-en til enkeltpersoner og se hva personen har produsert og hva den mangler for å bli professor. Gi denne personen fri til å forske som er nødvendig for opprykk.
Lang sikt: Se på kulturen og strukturen på universitetet. Tenk etter om dere har den riktige fagfordelingen eller om dere har over prioritert mannsdominerende fag?
Kilde: Programstyreleder Knut Liestøl "I balanse"
Programstyreleder Knut Liestøl forteller at det er for tidlig å vurdere resultatene. Han innrømmer at det går litt sakte med likestillingsarbeidet i Norge, men er optimistisk på at ubalansen kan endres.
– Helt fra gammelt av har akademia vært dominert av menn. Det var de som bestemte hvilke fag universitetet skulle ha og hvilke felt det skulle forskes på. Det tar tid å endre trenden. Fire av prosjektene som er satt i gang har pågått en stund. De kan rapportere at tiltakene har hatt en effekt, men hvor mye er for tidlig å si enda, sier Liestøl til Kvinneguiden.
Han er ikke i tvil om at det er mange kvinner som ikke har fått utnyttet kompetansen sin til det fulle - og mener det slett ikke skal være slik.
– Det er og har vært vanskeligere for kvinner å nå frem enn det er for menn med samme kompetanse. Forskning viser at når kvinner og menn med lik kompetanse vurderes, blir menn favorisert både når de vurderes av kvinner og menn. Men likevekt er nødvendig om vi skal få utnytte talentene vi har i landet. Menn og kvinner sitter på ulike erfaringer og synspunkter som er viktig når problemstillinger skal diskuteres og avgjørelser skal tas.
Professor lakovleva forteller at "Kvinner til topps" ga henne selvtillit og bekreftelse på at hun hadde det hun trengte til å søke om opprykk.
– Det er lett å sammenlikne deg med de som er helt på toppen av feltet, og da kan du fort begynne å tvile på det du selv har gjort. For meg var det betryggende å få vite at det jeg hadde gjort var bra nok, påpeker Iakovleva.
Vil du lese flere lignende saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!