Seksuelle overgrep på nett
Alicia (13) ble lenket fast til soveromsgulvet til overgriperen
Slik ble hun lokket på nettet.
Det var først da Alicia hadde gått fra middagsbordet til familien, sneket seg ut av huset de bodde i og begynt å traske oppover gaten at hun kjente en vond følelse i magen.
Noe i henne fortalte henne at hun burde snu å gå hjem igjen.
Men hun hadde tross alt en avtale. Hun skulle omsider treffe mannen hun hadde blitt så god venn med i chatten på internett.
Han som alltid var på hennes side. Han som var enig i at læreren var teit og moren maste for mye om at hun skulle rydde rommet.
Han som viste seg å være det verste menneske noe barn kunne ha møtt.
Alicia Kozakiewicz var bare 13 år gammel da Scott Tyree (38) låste henne inne i bilen sin og kjørte de fem timene fra familiehjemmet i Pittsburgh, Pennsylvania til sitt eget hus i Virginia.
Der tok av han av henne klærne og festet et hundehalsbånd rundt halsen hennes, før han lenket henne fast til gulvet på soverommet.
De neste fire dagene ble de verste i hennes liv.
Økning av saker i Norge
Alica møtte overgriperen sin på nett. Det er hun ikke alene om.
I Norge har det de siste årene vært en jevn økning av anmeldte seksuallovbrudd, og i 2015 ble det registrert 5704 slike lovbrudd.
Det er 925 flere enn i fjor.
I en ny rapport fra Politidirektoratet fremhever de blant annet at det nå avdekkes flere store sakskompleks der overgrep mot barn formidles på internett.
- Tall på dette er vanskelig fordi vi antar at mørketallene er store. Statistikken er en indikator, og kan også tyde på at det er flere som kommer til politiet. Men det at bruken av internett har økt så mye tilsier også at det har vært en reell vekst i antall saker, sier presseansvarlig i Kripos, Ida Dahl Nilssen til Kvinneguiden.
Lokker, presser og truer barn på nett
Kozakiewicz er i dag 27 år gammel, og har brukt mange år på å bearbeide det hun gikk gjennom. Hun husker ikke alle overgrepene hun ble utsatt for, eller hvorfor hun hadde avtalt å møte Tyree akkurat denne januardagen i 2002.
Fakta: nettvett
Vi kan ikke være redde for å være på internett. Men fordi du ikke må bruke ditt ekte navn, kan forlede andre og nå ut til mange uten å si hvem du egentlig er det et egnet verktøy for folk som ikke bare vil deg vel.
Du bør derfor ha et sunt og kritisk forhold til hva du deler p ånett.
Til deg som chatter:
- Vær skeptisk til hvem du snakker med. Du aner ikke hvem du har med å gjøre.
- Vær spesielt forsiktig når det ytres et ønske om å gå over til en én-til-én-kanal, for eksempel Skype.
- Ikke film eller send noe du ikke ville turt å vise til hele klassen.
- Gå til politiet hvis du ønsker å anmelde noe.
- Bruk tips.kripos.no hvis du ønsker å tipse. De vurderer hver henvendelse og tar det videre.
- Ta skjermdump av chatten. Og hvis det går såpass langt: ta bilde av vedkommende på Skype.
Til foreldre:
- Følg med på hvilke arenaer barnet er på, og sørg for at de er trygge på at de kan snakke om hva de opplever.
- Vær oppmerksom på andres barn og hvor de ferdes på nett.
- Sett deg inn i teknologi. Sørg for at begrensninger og innstillinger som aldersgrenser og så videre iverksettes.
- Følg Kripos' nettpatrulje på Facebook.
(Kilde: Kripos)
Men hun husker hvordan vennskapet de hadde bygget opp over flere måneder i samme chatrom oppsto.
- I likhet med mange andre barn som blir ofre for overgripere de møter på internett, ble jeg lokket over tid. Det er måten overgriperen får tillit hos barnet, sier hun til Kvinneguiden.
Denne metoden er heller ikke ukjent for norsk politi.
- Lokking ser vi forekommer i økende grad. Det går ut på at voksne, særlig menn, utgir seg for å være en ung jente eller gutt og oppretter kontakt med barn og unge, sier presseansvarlig i Kripos, Ida Dahl Nilssen.
Noen ganger forsøker overgriperen å få til et fysisk møte etter å ha etablert kontakt. Eventuelt kan vedkommende prøve å få barnet til å utføre seksuelle handlinger med seg selv via web-kamera eller på bilder som de ønsker å få tilsendt.
- På det tidspunktet kan det hende overgriperen sier hvem vedkommende egentlig er, og bruker det som pressmiddel. Har barnet gjort seksuelle handlinger kan det presses til å gjøre mer av det. En måte å true på er å si at vedkommende vil spre bildene eller filmene hvis ikke barnet gjør enda mer.
Andre ganger kan barnet lokkes videre med gaver eller modellkarrierer, eller annet ungdom er interessert i.
«Christine» var en voksen mann
Som 13-åring var Kozakiewicz lykkelig uvitende om hvilke baktanker internettvennene hennes kunne ha.
Bak familiens PC, plassert midt i stua, hadde hun blitt kjent med jevnaldrene «Christine». De skrev til hverandre om alt og delte hemmeligheter slik venninner gjør.
Da det etterhvert kom frem at «Christine» hadde løyet, og at hun egentlig var en voksen mann, ble Kozakiewicz sjokkert og sint. Men det tok ikke lang tid før hun tok opp kontakten igjen.
Vennskapet mellom dem var jo det samme selv om personen hun snakket med var en annen enn hun først hadde trodd.
- En internettovergriper vil si til barnet det de ønsker å høre, og fylle hullene av usikkerhet ungdom ofte føler på. Barn er naive og ønsker ofte positiv oppmerksomhet, sier Kozakiewicz i dag.
Følsomme barn finnes overalt, og Ida Dahl Nilssen i Kripos understreker også at overgripere følger nøye med på hvilke internettvaner barn har.
De er ofte raskt ute med å ta i bruk nye apper og nettsteder for å nå dem.
- Vi ser at de som er ute etter barn og unge også er veldig tilpasningsdyktige. De orienterer seg om hva som er de nye kanalene og hvordan de brukes. Så vil de gjerne forsøke å få dem over til kanaler der de er en-til-en, sier hun.
Varsellampene bør derfor begynne å blinke hvis en fremmed du chatter med på nett plutselig insisterer på å gå over til for eksempel Skype.
(Teksten fortsetter under bildet.)
Ble avslørt etter å ha streamet overgrepene live
38 år gamle Scott Tyree var kraftig og sterk, 13 år gamle Alicia en spinkel, ung jente.
Etter å ha blitt tatt til fange ble hun truet, voldtatt og banket opp.
Lenket fast på Tyrees soverom hadde hun i grunnen mistet troen på at hun noensinne ville komme ut i live.
Da FBI-agentene stormet huset i Virgina ble hun så redd at hun forsøkte å gjemme seg under sengen. En tipser hadde varslet politiet.
- Overgriperen hadde filmet at han misbrukte meg med webkamera, og sendte det som livestream i en gruppe på internett. En seer der tok kontakt med politiet. På den måten ble jeg reddet, forteller hun.
Via mannens IP-adresse klarte dermed politimyndighetene å finne ut hvor hun befant seg.
- Jeg kunne reddet livet til Nicole Lovell
Men ikke alle blir reddet. 27. januar i år tok 13 år gamle Nicole Lovell med seg det blå og gule Minions teppet sitt og en vannflaske og og snek seg ut av soveromsvinduet sitt i Virginia. Ifølge amerikansk politi hadde hun betrodd til en nabojente at hun skulle møte «kjæresten sin» den kvelden.
Nicole hadde blitt kjent med den 18 år gamle ingeniørstudenten David Eisenhauer på sosiale medier. Han er nå siktet for å ha stukket henne i hjel og dumpet kroppen hennes i en innsjø.
En talsperson for familien sier at Nicoles mor Tammy forsøkte å holde oversikt over datterens nettbruk, men ikke var klar over omfanget. Politiet tegner et bilde av en tenåringsjente søkende etter aksept.
Et par uker før hun forsvant postet 13-åringen en selfie av seg selv i en Facebook-gruppe og spurte de andre medlemmene om de syns hun var søt. Over 300 svar tikket inn - de fleste av dem var negative.
I tillegg brukte hun appen Kik for å komme i kontakt med andre mennesker.
På Kik er alle i utgangspunktet anonyme og du kan søke deg frem til ulike aldersgrupper for å chatte: både i grupper og en-til-en. Siden appen hverken lagrer bilder eller meldinger du har sendt, er den svært omdiskutert.
Politiet tror det var slik Nicole først kom i kontakt med Eisenhauer, som nå er tiltalt for å ha drept henne.
- Saken om Nicole Lovell er hjerteskjærende. Jeg føler helt oppriktig at jeg kunne reddet livet hennes om hun, eller noen andre i nær familie, hadde hørt min historie først, sier Kozakiewicz.
Drar på skolebesøk med historien sin
I dag er Kozakiewicz i ferd med å avslutte mastergraden i rettspsykologi ved The Chicago School of Professional Psychology. Et par år etter at hun ble reddet, startet hun The Alicia Project, for å lære andre barn og unge om viktigheten av sikkerhet på internett.
- Jeg har fortalt historien min til alle som vil høre i 13 år, nesten halve livet mitt. Det er min måte å gi tilbake på: å forsøke å beskytte andre fra å oppleve noe sånt. I tillegg jobber jeg med å få gjennom loven Alicia's Law i alle de 50 statene i USA.
Alicia's Law sikrer pengestøtte til de delene av politiet som jobber direkte mot folk som utnytter barn på internett.
Råd fra Alicia Kozakiewicz:
Ikke se på sosiale medier og teknologi som noe fælt: det er fantastiske verktøy. Men ta ansvar for bruken.
- I 2002 fantes internett på en svært, treig datamaskin som måtte ringe opp bredbåndslinja. Nå er internettet lett tilgjengelig i barnas hender uansett hvor de er og hva de gjør. Kidnapping er selvsagt ekstremvarianten, men utallige barn utsettes også for nettmobbing og seksuell trakassering, sier Kozakiewicz.
- Det er viktig at foreldre følger med, lærer seg hva de ulike appene og hva programmene får ut på.
Husk også:
- Alle barn kan gjøre feil, og alle barn kan bli ofre. Overgriperen diskriminerer ikke. Sørg for at barna føler de kan fortelle deg om alt som foregår.
Per i dag har loven blitt innført i ni stater.
Ikke god nok kapasitet i norsk politi
Også i Norge er det store utfordringer for politiet når det gjelder overgrep på nett. Ikke bare er det ofte store antall ofre, noen ganger over 100 i hver sak, men også ekstremt store databeslag.
- Politiet skal identifisere barna som er der, sjekke om det er nye ofre og etterforske hver enkelt sak videre. Det er ekstremt ressurskrevende. Det er sagt ifra om i mange omganger at det ikke er god nok kapasitet til å håndtere så store beslag. Det er noe både vi i Kripos og politidistriktene, som oftest sitter med etterforskningsansvaret, merker, sier Dahl Nilssen.
I mange saker er det et stort antall ofre, fordi én person har henvendt seg til en lang rekke barn.
Derfor er det også viktig at terskelen av lav for å melde fra om ting du reagerer på.
- Det er også veldig viktig at du varsler om det hvis du blir utsatt for dette. For at vi skal kunne se omfanget og forstå hva som skjer trenger vi denne infoen. Det er ikke minst viktig for å kunne sette en stopper for fremtidige overgrep.
Vil du lese flere av våre artikler? Meld deg på Kvinneguidens nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!
Denne saken ble første gang publisert 25/02 2016, og sist oppdatert 30/04 2017.