Trend: Supermat
Er supermat virkelig så supert?
Vi bombarderes med informasjon om såkalt "super-mat". Men hvor super er den egentlig?
Quinoa, chia, goji og acai. Intill for få år tilbake var det ikke mange som kunne påstå at de visste hva disse egentlig var. Men i dag har vi stålkontroll på hvilken supermat som kan gjøre hva for både kropp og helse.
Ifølge den britiske avisen Daily Mail innrømmet faktisk hele 61% i en undersøkelse utført av British Dietetic Association (BDA) at de hadde kjøpt et produkt eller en matvare bare fordi den var merket som "supermat."
Så hva er egentlig "supermat"? Og hvor super er det egentlig?
Ingen definisjon på "supermat"
- Faktisk finnes det ingen definisjon på supermat, det er rett og slett bare mat - med et seriøst markedsføringsbudsjett i ryggen, forklarer ernæringsfysiolog Ian Marber til Daily Mail.
- Det hjelper godt på salget når matvaren det er snakk om kommer fra et fjernt, eksotisk sted, og har blitt "brukt av urbefolkningen i tusenvis av år". Disse produktene har en tendens til å ha en nokså heftig prislapp, noe som bare gjør dem enda mer fristende.
Lege, forsker og professor i ernæring ved Universitetet i Oslo, Christian A Drevon, er enig.
- Det finnes et utall av påstander om at supermat er så spesielt sunt, forklarer Drevon til Kvinneguiden.
- De aller fleste er fullstendig udokumenterte.
Mat og medisin i ett
Trine Berge er en av grunnleggerne bak firmaet Supernature og i tillegg rawfood-kokk, livstilsveileder, forfatter av boken «Supermat» og driver bloggen Superdamebloggen.no.
Hun tror det eksisterer mye forvirring rundt begrepet supermat, og har klokkertro på at virkelig supermat er et fantastisk tilskudd til kostholdet ellers.
- Supermat er matplanter som inneholder et ekstremt høyt og bredspektret næringsinnhold, forklarer Berge til Kvinneguiden.
- Mange av råvarene har imponerende næringsinnhold. Supermat er mat og medisin i ett.
Berge forklarer:
- Det er flere studier som i dag peker på at frukt og grønt som du finner i vårt daglige kosthold har langt mindre næring enn for bare 50 eller 100 år siden grunnet måten vi dyrker på og at jorden er utarmert.
Berge forklarer at man i vanlig jordbruk stort sett bruker kunstgjødsel som knapt inneholder de mineraler og sporstoffer som jorden trenger for å dyrke mer næringsrik mat. Supermat skal være dyrket under optimale forhold, for helheten - altså både matplanten og jorden.
- Supermaten skal heller ikke bearbeides på noen måte som forringer kvaliteten og næringsinnholdet.
Motreaksjon på dårlig mat
Til tross for mye oppmerksomhet og fokus nå, så er ikke fenomenet supermat like ferskt av tiden som mange kanskje tror.
- Supermat som kost og matvarer har vokst frem av svært helsebevisste mennesker som en slags subkultur spesielt de siste 40-50 årene, forklarer Berge.
- Og som en motreaksjon på at den vanlige maten som ble solgt ble mer og mer næringsfattig og bearbeidet.
Berge forklarer at man har lett etter matplanter som andre kulturer og urbefolkning har brukt og som er svært næringsrike.
- Spirulinaalgen som er av de mest kjente og populære innenfor supermat og man mener at aztekerne i Mexico brukte det som en matkilde. Aztekerne skal også ha brukt mye rå kakao og chiafrø. Og innenfor kinesisk medisin vil man se at gojibær er svært populære.
Og sakte men sikkert tror Berge også Vesten og våre ledere innen medisin og helse får øynene opp for egenskapene til disse matvarene.
- Verdens Helseorganisasjon (WHO) og FN har anerkjent spirulina-algen som en matplante som er svært næringsrik og har anbefalt spirulina som trygg mat for barn. På bakgrunn at dette tilsettes nå spirulina i maten i flere hjelpeprosjekter i utviklingsland.
Berge bekrefter også at det internasjonalt stadig foregår mer forskning og studier på supermat.
Heller hel mat enn piller og pulver
Til tross for at supermat per i dag ikke er en vitenskapelig definert gruppe matvarer, så er det mye som tyder på at matvarene det gjelder i høyeste grad er både sunne og har høy næringstetthet. Men ikke alle har like stor tro på at det er bedre å satse på supermat enn norske og lokale frukter og grønnsaker.
- Når det gjelder supermat, så snakket man jo gjerne om matvarer som har en helt eksepsjonelt positiv helseeffekt, forklarer ernæringsfysiolog Gunn Helen Arskytil Kvinneguiden.
- Gjerne langt ut over hva de rene næringsstoffene i matvaren gir oss av vitaminer, mineraler, sunne fettsyrer eller proteiner.
Matvarer som omtales som supermat har ofte også mange andre aktive stoffer i tillegg til vitaminer og mineraler.
- Antioksidanter er kanskje den aller største gruppen av slike stoffer, forklarer Arsky.
- Men ikke dropp sunn, norsk mat og et godt og variert kosthold til fordel for kosttilskudd og pulver. For mens helsekostsalget av piller med supermatekstrakt går så det suser, viser ny forskning om og om igjen at det er effekten av hele matvarer, ikke piller og pulver, som har den aller mest positive helseeffekten.
Drevon er helt enig, og mener supermat fort kan ende opp med å ta vekk fokuset fra det som virkelig gjelder.
- Nemlig å ha et sunt og balansert kosthold.
Supplement til godt kosthold
At man spiser supermat er ikke noen hindring for å ha et normalt sunt kosthold, mener Berge.
- Det er viktig å få frem at vi som er opptatt av supermat begrenser oss på ingen måte til bare supermat, men er generelt svært opptatt av å spise sunn og næringsrik mat av høy kvalitet, understreker livsstilveilederen.
- Og jeg anbefaler alltid å spise variert, økologisk og så mye grønnsaker som mulig. Så dette er ingen pulverkur hvor man slutter å spise annen sunn mat, heller tvert i mot. Min erfaring er at dette er en positiv spiral hvor man blir enten er eller blir mer bevisst på kosthold og livvstil.
Berge mener at vi i Norge burde være spesielt flinke med supermat fordi vi bor der vi bor.
- Vi bor jo i et land hvor vi store deler av året ikke kan dyrke frukt og grønt, forklarer Berge.
- Så det vi finner i butikkene har har mange ganger ligget lenge på lager og dermed også mindre næringsrik.
Og man trenger ikke gå på helsekostbutikker eller andre spesialforretninger heller. Noen supermatvarer finner du garantert på nærbutikken.
- Blåbær er supermat, men da snakker vi om den typen blåbær som vi finner i den norske skogen og som du bli blå av å spise. Spirer er også supermat og grønnkål blir også ansett som supermat så det mulig å finne supermat både voksende i Norge og også på butikken.
Påvirket av markedføringskrefter
Klinisk ernæringsfysiolog Tina Hamelten tror det eksisterer mange påstander rundt dette med supermat, og mener først og fremst man må se på det som en global sunn forandring at flere og flere blir mer opptatte av mat og å spise sunt og næringsrikt.
- Det er jo fint at noen orker å være lokomotiv og dra i gang en forandring, forklarer Hamelten til Kvinneguiden.
- Og det er jo også viktig å huske på at ingenting forandrer seg i verden om ikke noen har egeninteresse i at det skjer en forandring. Svært få orker å markedsføre noe eller forsøke å endre andres atferd hvis de ikke tjener dem selv, det vil si at de tjener gode penger på at andre endrer atferd.
Det finnes mange gode produkter der ute som markedføres som supermat mener Hamelten.
- Men problemet ligger i at mange kanskje ser seg blinde på alt disse produktene lover, og glemmer å tenke på at det faktisk er noen bak disse som til syvende og sist har som mål å tjene penger.
Ernæringsfysiologen forklarer at hun tror ikke at produktene ikke er gode, men er heller skeptisk den enorme markedføringen og dermed påvirkningskraften bak denne bølgen:
- Ekte kunnskap om hva som er sannhet om sunnhet kan drukne i den voldsomme markedsføringen fra de som på en eller annen måte har et sterkt insentiv og pågangsmot til å markedsføre sine produkter for å få oss til å bruke pengene våre på deres produkter. Det er den enkle sannheten om supermat, etter min mening.
Super mat er bedre enn supermat
Hamelten tror supermat kan være flott det, men slår heller et slag for Super Mat.
- Og det finnes det så enormt mye av, røper ernæringsfysiologen.
- Mat som smaker godt, mat som er sunn, mat som har mange effekter i kroppen. Denne maten som ligger stille i frysedisken eller grønnsaksdisken, som vi ikke aner kan gjøre så mye godt for kroppen. Visste du for eksempel at bjørnebærene som ligger i frysedisken kan hjelpe deg til å gjøre leveren mer effektiv til å avgifte kroppen?
Hamelten forklarer at hun lenge har kjøpt morbær fra en innvandrerforretning i Oslo.
- Men etter at noen definerte disse som supermat og begynte å selge dem i helsekostforretninger, ble pakningsstørrelsen vesentlig redusert og prisen eksploderte i forhold til hva jeg var vant til å betale for bærene. Nettopp fordi noen hadde satt "super" foran "mat".
For å bøte på mangelfull ernæring mener Hamelten man fint kan satse på supermat, men også like gjerne på god gammeldags sunn mat.
- Selvfølgelig vil mange kunne føle en bedring når de plutselig begynner å tilføre større mengder av næringsstoffer til kroppen, forklarer Hamelten.
- Det behøver ikke dreie seg om disse spesifikke produktene, men et mangelfullt kosthold fra tidligere og en bedring av dette. Næringsstoffene kunne like godt kommet fra andre kilder. Jeg påstår ikke at folk ikke kan merke en bedring, jeg sier bare at det kunne kommet uten disse produktene, hvis man bare endrer kostholdet i en positiv retning.
Ernæringsfysiologen avslutter:
- Gojibær markedsføres som et bær stappet med antioksidanter. Men om disse antioksidantene hjelper kroppen mer enn antioksidanter fra andre bær er lite sannsynlig.
Les også:
Vet du at det er farlig å drive med multitasking?
Spis dette før du drar på jobb
Gjett hvilken som gir deg finest hud?
Denne saken ble første gang publisert 19/11 2014, og sist oppdatert 30/04 2017.