Stadig flere 25-åringer rammes

- Vi burde tjene veldig godt, vi burde trene hvertfall fire ganger i uka, vi burde være sosiale og møte venner, vi burde være belest og kunne delta i diskusjoner rundt politikk, kultur og akademiske problemstillinger, vi burde bake, lage god mat, dekorere leilighet og hus i personlig stil, vi burde ha den perfekte kjæreste og helst ha vært jorden rundt et par ganger. Vi burde drive veldedig arbeid, delta i verv og foreninger, og gå på tur på fjellet og i marka.

- Ikke rart man ikke føler at man ikke strekker til!

Den nye midtlivskrisen

Slik oppsummerer Mette Ljungquist Marstrander, karriererådgiver ved Karrierehuset, det typiske presset stadig flere av dagens 25-åringer føler på; man skal være suksessfull, veien inn mot voksenlivet skal være plettfritt.

Kvartlivskrisen er den nye midtlivskrisen.

- Jeg tror mange opplever denne "kvartlivskrisen" fordi vi har så store forventninger til oss selv. Når vi er 25 år "burde" vi være ferdig med studier, ha fått en god jobb med muligheter for videreutvikling, samtidig som det er nå man begynner å tenke på hvor man vil være om fem år, når man bikker 30, sier Marstrander til Kvinneguiden.

I et studie- og karriereperspektiv ser hun som karriererådgiver at det er ofte en av tre situasjoner som kan være årsaken til denne krisen.

- Den første er at man ikke har begynt å studere etter videregående, man kanskje bare har jobbet og nå innsett at alle venner og bekjente har fått seg en utdanning og er i gang med å starte i den virkelige jobbverden. Den andre er de som har begynt på en utdanning og fullført, men innser at dette er helt feil, så hva nå? Hva skal man gjøre da?, reflekterer rådgiveren.

Den siste årsaken mener Marstrander er de som har fullført en utdanning, men har vanskeligheter med å komme seg inn på jobbmarkedet, noe som kan gi en knekk i selvtilliten.

- Som karriererådgiver ser jeg veldig ofte disse tre situasjonene hos de som er rundt 25 år, sier hun.

- Hils livskrisen velkommen

Hedvig Montgomery, psykolog, mener at livskriser kan oppstå når som helst i livet, men hva den handler om varierer fra tiår til tiår.

- Det er vanskelig å tenke seg et liv som går i en rett linje hele veien, kanskje er det ikke en gang ønskelig. Livskrisene gir brudd, smerte, og mulighet til å endre ting som ikke er løst eller som har gått seg inn i feil spor. Sånn sett er livskriser noe å hilse velkommen - selv om vi ikke får høste fruktene før krisen er løst, sier Montgomery til Kvinneguiden.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Psykologen tror likevel at de mellom 25 og 35 år i dag sliter mest med å finne sin plass og bli akseptert.

- Problemet i dag er at synligheten har økt så veldig - antall "likes" sier noe om din suksess. Så det har blitt langt vanskeliger å mislykkes eller å gjennomgå sine kriser i stillhet, sier hun.

Økende press

Montgomery tror i første rekke at det er større press på 30-åringene nå enn før.

- 20-åringene får lov til å leke, men 30-åringene skal finne mannen i sitt liv, lykkes i karrieren og kjøpe rekkehus. 20-årsalderen er kanskje mer en alder for utprøving - og når 30-årene nærmer seg, merkes alvoret. Å leve livet sitt har dog aldri vært lett, og hver generasjon må finne sin måte å gjøre det på, sier psykologen.

Marstrander mener at utfordringen i dag i forhold til for 20 år siden er at vi har utrolig mange valgmuligheter.

- Det kan være vanskelig å finne ut hva man er god på og hva som motiverer en i forhold til studier og jobb. I tillegg er det slik at du skal være «vellykket» på så mange plan samtidig som du skal se bra ut og være "fit", kjøpt bolig og fått samboer, sier Marstrander.

Skiller seg fra midtlivskrisen

Marstrander mener at forskjellen på midtlivskrise og kvartlivskrise ligger i fortid og fremtid.

Fra 25-års alderen begynner dette å svikte

Aldringstegnene tilhører ikke bare den fysiske delen av kroppen.

Vil du skrive for oss?

Kvinneguiden ønsker å få fram flere kvinnelige stemmer i samfunnsdebatten.

- I kvartlivskrisen er problemet at man er blitt "voksen" og skal begynne på det voksne livet, jobbe, får seg samboer/ektefelle, barn og så videre. I midtlivskrisen ligger det mer i at man skal gjøre unna det man ikke fikk gjort da man var yngre, sier rådgiveren.

Også Montgomery mener at 20-årene handler om å finne sin voksenrolle, hva man kan bidra med i samfunnet og hvordan ens nære relasjoner ser ut når ens barnerom har blitt systue eller arbeidsværelse for ens foreldre.

- 20-åringene må finne en helt ny rolle og en ny måte å være på, og når du er 25 begynner du å se om du har klart det eller ikke. Har du ikke funnet gode løsninger som passer deg, får du en krise - og altså en mulighet til å begynne litt på nytt, sier psykologen.

Annonsørinnhold

Skjønnhetskalenderne du fortsatt kan sikre deg

Hun mener derimot at midtlivskrisen handler om frykten for stagnasjon;

- At du stopper opp i utvikling og bidrar mindre enn du har kapasitet til. Så innholdsmessig er det to forskjellige kriser - men måten krisen gir seg uttrykk på, kan være ganske lik. Depresjon, angst, opplevelsen av å ikke høre til og tanker om meningen med livet som ikke går noe sted, reflekterer Montgomery videre.

Slik unngår du krisen

Du kan unngå å havne i kvartlivskrisen, og er du først blitt rammet av den, kan du fullt mulig komme deg ut av den.

Marstrander mener at du først og fremst bør slutte å sammenligne deg for mye med andre.

- Ikke vær så streng mot deg selv, tenk på hva som er viktig for akkurat deg, hva er det som gir deg energi istedenfor hva som tapper deg?

Karriererådgiveren tipser videre:

• Vær ærlig mot deg selv og de rundt deg.
• Ikke prøv å være noe du ikke er.
• Sørg for å bygge deg opp en god grunnmur av studier som gir deg mulighet til å velge, men vær bevisst på det valget du tar. Er det ditt valg, eller er det andre som forventer at du skal gjøre dette?

Psykolog Montgomery mener at det er viktig å lage plass til refleksjon i livet ditt slik at det er ditt liv og ikke dine venners liv du sitter med som 40-åring;

- Før du kan bli noe, må du bli deg selv. Så enkelt og så komplisert er det, sier hun.

Denne saken ble første gang publisert 28/09 2014, og sist oppdatert 30/04 2017.