Falskt smil
Smiler du for lite?
Et smil forlenger livet, hindrer stress og gjør deg mer attraktiv.
"Smil til verden, og verden smiler til deg", sier et ordtak.
Det ligger mye sannhet i dette, selv om vi ennå ikke har den fulle forståelsen av hvorfor et smil smitter, sier Ragnhild Bø, psykolog og stipendiat i kognitiv nevropyskologi ved psykologisk institutt i Oslo.
- Et smil vil kunne føre til en positiv respons fra medmennesker. Denne responsen vil naturligvis kunne gjøre oss glade.
Likevel er ikke dette den eneste årsaken til at et falsk smil kan ha en positiv innvirkning på følelseslivet vårt.
- Grunnlaget for dette finner vi i hjernene speilnevroner, sier Bø.
Hun forteller at speilnevroner er spesifikke nevroner, eller hjerneceller, som i tillegg til å være aktive rett før vi igangsetter en handling, også er aktive når vi observerer andre sine handlinger.
- Med andre ord, når vi ser noen smile, speiles dette i vår egen hjerne. Speilnevronene får hjernecellene til å imitere den aktiveringen som får musklene til å utføre det du har sett. Hjernen er beredt til å forme et smile når du ser andre smile.
Et smil har som hensikt å formidle avsenderens indre følelsesmessige tilstand, forklarer Bø.
- Et ansiktsuttrykk er en ikke-verbal kommunikasjonsform, som raskt gir oss et innblikk i hvordan personen har det.
Med andre ord, kan et uttrykket være både viljestyrt, eller spontant.
Det spontane smilet kommer som respons på opplevd glede, lykke og velbehag. Det finnes visse forskjeller mellom det spontane og det viljestyrte, falske smilet.
- Vi er rimelig gode til å skille disse fra hverandre. Selv om begge smilene involverer oppover-vendte munnviker og synlige tenner, er det kun ved de spontane smilene vi "smiler med øynene". Kråkeføttene, eller smilerynkene, kommer til syne.
Hun opplyser om at det er de ulike nervebanene i hjernen som styrer hvorvidt ansiktsuttrykket er spontant eller viljestyrt.
- Begge typer smil fører til frislipp av signalstoffer i hjernen, som får oss til å føle oss bra.
Mer attraktiv
Psykolog Bø forteller at et smil er med på å gjøre deg mer attraktiv - dersom du er kvinne.
- Dette er fordi et smil ikke bare signaliserer glede, men også ydmykhet, noe menn i følge evolusjonsteorier verdsetter hos kvinner.
Hun forteller videre at en studie viser at menn som smiler, blir bedømt som mindre attraktive av kvinner. Evolusjonsteorien hevder av kvinner ønsker dominante menn med høy status som kan forsørge dem.
Forsterker positive opplevelser
Ansiktsuttrykkene våre påvirker hvordan vi føler oss. En studie viser at mennesker som tvinger seg til å smile under en forestilling, faktisk vil oppleve forestillingen mer positiv.
- Et smil vil altså kunne forsterke en positiv opplevelse, uavhengig av om smilet er spontant eller viljestyrt. Vi kan bli glade av å forme ansiktet med et smil, selv om smilet i utgangspunktet ikke skyldes at vi er glade.
Hun forteller videre at dersom du er i godt humør vil det aktiveres et nettverk i hjernen, forbundet med den gode følelsen. Dette gjør det lettere for mennesket å huske positive hendelser.
- Er du glad fortolker du også hendelser i et mer positivt lys, enn om du er i et nøytralt humør. Et smil vil altså kunne ha en selvforsterkende effekt på humøret vårt.
Reduserer stress
Smil utløser signalstoffer i hjernen som får oss til å slappe av og føle oss bra, noe som hjelper på stress.
- Dette skjer via aktivering i den parasympatiske delen av nervesystemet, som er ansvarlig for kroppens evne til å restituere seg selv. Det er ikke overraskende at folk som smiler har det bedre og lever lengre, sier Bø.
Et smil er også med på å styrke sosiale bånd mellom mennesker, noe som har vist seg å være en viktig faktor for et lykkelig liv.
Livsstilscoach Christine Otterstad, forteller at vi har 80 muskler i ansiktet. Disse sender ut signaler til hjernen vår når vi smiler, noe som får oss til å føle oss bedre. Dette betyr at et smil hjelper på humøret, som igjen fører til redusert stress,
- Det er ingen tvil om at et smil er det beste du kan kle deg i. Du virker både vennlig og attraktiv ovenfor andre. Et smil reduserer som nevnt stress og gjør at du får et godt utgangspunkt til et godt liv.
Livsstilcoach Ottestad forteller at det er de små, indre følelsene vi må begynne med for å få et lykkelig liv.
- Hva er vel bedre enn å starte med et smil? Lykkelige mennesker har statistisk sett en levetid på ti år lenger enn svært ulykkelige mennesker. Så i bunn og grunn, er det livsfarlig ikke å smile, sier hun.
Respekter egne følelser
Psykolog Bø påpeker at negative følelser også må få sin plass i relasjon til andre.
- Dersom man utelukkende legger lokk på sine spontane følelser, og bytter disse ut med et viljestyrt, falskt smil, vil man stå i fare for å miste kontakten med seg selv. Selvfølelse, er basert nettopp på at man føler seg selv og aksepterer alle deler av sitt følelsesliv.
Kurerer ikke sorg
Åse Innes-Ker lektor for emosjonell forskning ved Lunds universitet i Sverige, forteller at det nødvendigvis ikke hjelper å kle seg med et falskt smil når du er i dårlig humør. Det varierer om et falskt smil har noen positiv effekt på humøret.
- Et falsk smil vil ikke kunne få vekk depresjon og sorg. Om du bruker fjeset som et emosjonelt uttrykk, kan du til en viss grad oppleve følelsen uttrykket viser.
Hun forteller at det finnes en interessant forbindelse mellom hvordan vi bruker kropp og ansikt, og hvordan vi føler oss.
- Det kan hjelpe og le litt om du har en dårlig dag. På den måten får du positiv respons fra andre ansikter som gir uttrykk for godt humør, sier hun.
Lektor Innes-Ker forteller at ansiktsuttrykk er en mekanisme mennesker bruker for å forstå sinnstilstanden hos hverandre. Vi har en tendens til å herme etter andre sitt ansiktsuttrykk.
- Vi har forsket på hvilke ansiktsmuskler som brukes i de forskjellige uttrykkene. Om du drar øyebrynene sammen, som du gjør når man blir sint, blir også personene rundt deg i samme humør. Når vi hermer, opplever vi en lignende følelse den andre personen kjenner, sier hun.
Les også:
Den beste skjønnheten kommer innenifra
Hjernen forfaller fra du er 27
Denne saken ble første gang publisert 10/03 2014, og sist oppdatert 30/04 2017.