Årsaken til de ukjente smertene

I dag er det ikke uvanlig å måtte sykemelde seg på grunn av konstante smerter i kroppen, enten det handler om rygg-og nakkeproblemer, sterke magesmerter, stive ledd, vonde knær eller sterk hodepine.

Likevel er det ikke sikkert at du behøver å kutte ned på jobben dersom du vet hvordan du skal angripe de ukjente smertene.

- Jeg opplever at stress er en stadig mer betydelig årsak til denne type smertetilstander. I tillegg er statisk belastning grunnet mye stillesitting, dårlige arbeidsstillinger og generelt lite bevegelse noe som øker sjansene for smerter i bevegelsesapparatet. Men kosthold og generell holdning til livet vil også påvirke hvordan ditt bevegelsesapparet fungerer, forklarer Hege Herstad, kiropraktor og medlem av Norsk Kiropraktorforening, til Kvinneguiden.

Konstante smerter gjennom livet

Du bør likevel oppsøke hjelp for å finne ut av hva smertene konkret kan skyldes.

- Dersom man har vedvarende smerter og ubehag i muskelskjelettsystemet bør man oppsøke autorisert helsepersonell innen primærhelsetjenesten med ekspertise innen dette feltet, kiropraktor eller eventuelt manuellterapeut. Her vil du bli undersøkt grundig og deretter bli anbefalt tilrettelagt behandling og trening eller videre utredning dersom det er behov for det, sier Herstad videre.

Kiropraktoren mener at ulike smerter kanskje kan forplante seg i kroppen så tidlig som i tenårene.

Hun forteller at norske kiropraktorer de siste seks årene har sett en firedobling av antall pasienter som oppsøker dem i aldersgruppen 10-19 år, noe Herstad mener er skremmende tall.

- Man vet dessverre alt for lite om barn og unge og deres smertemønstre. Det forskes nå blant annet på sammenhengen mellom smerter i bevegelsesapparatet i barneårene og om disse eventuelt kan forutsi noe om sjansen for smerter i bevegelsesapparatet senere i livet, sier Herstad mens hun samtidig understreker:

- Jeg opplever dog, tross for øket antall unge pasienter, i min private praksis at jeg absolutt har en overhyppighet blant småbarnsforeldre, noe som sannsynligvis har en sammenheng med en livsstil med mye stress, for lite søvn og ikke nødvendigvis nok og regelmessig trening.

Også Aleksander Ystborg, kiropraktor ved Nesbru Kiropraktorsenter, kan fortelle at pasientgruppen blir stadig yngre:

- At antall pasienter fra 10-19 år har blitt firedoblet fra 2006 til 2012, kan skyldes at ungene i dag begynner med iPhone og iPad fra de er 3-4 år gamle. Her kan man skylde på foreldrene, det er deres ansvar å sette i gang aktivitet i hverdagen, sier Ystborg til Kvinneguiden.

Ystborg forteller videre at forskning viser at så mange som 80 prosent av alle mennesker vil oppleve ryggsmerter i løpet av livet.

- Slike plager kan komme av flere ting, både overbelastning og skader. Men vi ser at mye av det skyldes samfunnet vi lever i i dag. Vi er en gjeng stillesittere, vi sitter til og fra jobb, vi sitter på jobb og vi sitter når vi kommer hjem fra jobb. Kroppen er designet for å brukes, sier Ystborg.

- Fysikk og psyke henger sammen

Nina Tvedten ved Brygga Fysioterapi, psykomotorisk senter i Tromsø og Universitetet i Tromsø, har arbeidet med dette temaet de siste tyve årene. Hun har lang, klinisk praksis med psykomotorisk fysioterapi og undervisning av fysioterapistudenter med utgangspunkt i et fagsyn der kropp og sinn ikke kan sees uavhengig av hverandre.

Hun forteller at det er mange måter å forstå og møte slike plager på.

- Det er viktig å prøve å finne ut hva som er riktig tilnærming for den enkelte. Mange av mine pasienter er også plaget av hodepine, svimmelhet, pustebesvær, sting i brystet, slitenhet, søvnproblemer, mageplager. Ofte er det mange symptomer på én gang. Plagene kalles ofte sammensatte belastningsplager. De lar seg ikke forklare ved entydige diagnoser og funn, sier Tvedten til Kvinneguiden.

Hun opplyser om at undersøkelser som MR, lungeundersøkelser, EKG og så videre ofte vil konkludere med at det er "ingen funn". Det kan være frustrerende hvis man får en følelse av at legen da mener det er noe psykisk, og dermed ikke egentlig noe fysisk som feiler deg.

- Det gjenspeiler den tradisjonelle, medisinske tankegangen der det å skille mellom "det fysiske" og "det psykiske" er vanlig. I virkeligheten er det alltid en sammenheng mellom hva vi erfarer, føler, tenker og kroppen.

- Vi vet det alle på ett plan; at rødming, rask pust, uro og spenning er et kroppslig uttrykk for følelser og situasjonen vi er i. Det er i dag stadig mer dokumentasjon på at stress og belastning kan bidra til kroppslige plager og sykdom, sier fysioterapeuten videre.

- Kvinner er belastet

Eksperten forteller samtidig at kvinner spesielt ofte er belastet og kan få smerter og plager i perioder i livet der det stilles mange krav og forventninger til dem fra omgivelsene eller dem selv.

- Kvinner bryr seg om syke foreldre, kronisk syke barn, barn som strever på skolen eller ikke trives. Det er i utgangspunktet viktig og positivt. Det kan være i perioder der de skal balansere omsorg for barn, syke pårørende, karriere, trening og så videre. De som sier ja til det meste og de som har mye omsorg for alle andre, men ikke seg selv, kan være spesielt utsatte. Vi er også forskjellige når det gjelder sårbarhet og hva vi tåler før det blir for mye, sier Tvedten.

- Også forhold i arbeidssituasjonen er av betydning.

Du styrer stresset selv

Ystborg opplyser om at psykisk belastning for det meste kjennes i nakke og skuldre.

- Bekymringer kjenner man ofte som smerter i korsryggen. Når vi gir pasienter behandling og de likevel ikke blir bedre, må vi ofte spørre "hva er det som egentlig plager deg?" for å finne ut av hvordan vi kan ta tak i problemet videre, sier han.

Tvedten mener at livsstilen i dag for mange er preget av et høyt tempo med et ønske om å mestre mange roller;

- Å være en god partner, mor, kollega, venninne, trene, lese, videreutdanne seg.Vi er tilgjengelige på sosiale medier. Det kan kjennes ut som om det er en motor som går på for høyt gir inne i kroppen. En slags vedvarende beredskap som ikke kan slåes av. Våre ønsker er ikke alltid i samsvar med vår kapasitet og det kan gi overbelastning og kroppslige smerter og plager, sier Tvedten.

Herstad synes det er mye fokus på stress i dag, likevel mener hun at stress ikke nødvendigvis er negativt:

- Det er mer din evne til å håndtere stress som er avgjørende. Dersom du har en følelse av mestring, vil dette ofte bare være bra. Dersom du derimot ikke føler du mestrer dine oppgaver i dagliglivet, vil dette oppleves som negativt stress og følgelig være uheldig mht hvordan kroppen påvirkes, både fysisk og psykisk, sier hun.

- Endre stilling hyppig

Det er ikke alltid det skal så mye til for å unngå smerter, forebygge eller lette på smerter som har satt seg i muskler og skjelett.

Ystborg synes først og fremst at regelmessig trening bør inkluderes i arbeidstiden:

- Man burde få trene i arbeidstiden, 20-30 minutter hjelper mye. For mange er dette antakeligvis all den aktiviteten de får i løpet av en dag, sier han.

Kiropraktoren forteller også at det er viktig å variere stilling når man sitter mye og jobber.

- Jeg synes at alle arbeidsplasser burde ha heve-og senkepulter til sine ansatte, sier han videre.

Ystborg mener at hverdagstips for å holde kroppen frisk ofte er selvsagte.

Likevel bør de repeteres:

• Vær i regelmessig aktivitet
• Endre sittestilling hyppig
• Fokuser på sunt og variert kosthold, unngå ferdigmat og spis mye grønt og fisk.
• Drikk mye vann
• Få nok hvile
• Ta kontakt med behandler om probleme vedvarer.

Tvedten understreker at pauser i hverdagen er viktig:

• For noen er trening det som hjelper.
• For andre kan det være godt å bare gå en tur, kanskje velge yoga, dans eller andre måter å bevege seg på som de liker og kjenner gjør godt.
• Ulike helsepersonell kan ulike ting. Føler du at det ikke skjer noe med den behandleren du har kan det være verd å søke noen andre.
• Ta kontakt med fastlegen. Hvis legen gjennom egne undersøkelser eller undersøkelser han/hun henviser deg til ikke finner noen årsak til plagene, må dere sammen diskutere hvem det kan være aktuelt å henvise deg videre til.

Annonsørinnhold SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud Psykomotorisk fysioterapi: - En faggruppe som kan mye om sammensatte muskel og skjelettplager er fysioterapeuter med spesialisering i psykomotorisk fysioterapi. Det er i dag et masterstudie ved Universitetet i Tromsø. De arbeider blant annet på private institutt og på smerteklinikker knyttet til sykehus, forteller Tvedten. Her forklarer hun mer inngående hva psykomotorisk fysioterapi dreier seg om: Det er ofte lang ventetid for å komme til psykomotorisk fysioterapi, men du kan be legen henvise deg for en vurdering. Hos den psykomotoriske fysioterapeuten vil du gjennom en kroppslig undersøkelse kombinert med samtale få hjelp til å forstå mer av plagene. Du kan få hjelp til å oppdage hvordan du spenner deg i kroppen. De fleste er merkelig lite oppmerksomme på det. Kanskje står du med oppheiste skuldre, opprettet rygg, magen holdt inne, tunga i ganen og puster mest i øvre del av brystkassen? Når en slik kroppslig spenningstilstand har stått over tid er det kanskje ikke rart at det blir både hodepine og vondt i ryggen. Å kjenne forskjell på å være anspent og avspent kan bli en ny erfaring. Å senke skuldrene, gi litt etter i ryggen, slippe tunge og kjeve, hvile på underlaget og slippe pusten kjennes godt. Andre ganger må vi akseptere at forandring ikke er mulig i den situasjonen vi befinner oss i. Å forstå hvorfor det er slik og få hjelp til å fokusere på det som fungerer kan være en hjelp i seg selv. De fleste av oss opplever stress i perioder. Problemet er når kroppens stressreaksjoner blir stående over tid. Da kan det være viktig å utforske sammenhengen mellom måten vi møte livets utfordringer på og kroppens symptomer. "Hvorfor får jeg åndenød når jeg går inn i en butikk? Hvorfor får jeg hodepine under møtene på jobben? Hvorfor greier jeg ikke å slappe i kroppen av når jeg kommer hjem?" Plagene kan bli mer forståelige når de settes inn i en sammenheng av belastning, levd liv og livet du lever nå. Hva i livet mitt er det som bidrar til å skape anspenthet? Hva kan jeg gjøre noe med og hva må jeg leve med så godt jeg kan? Det finnes ingen enkle oppskrifter og løsninger. For noen smertepasienter kan trening være bra. For andre kan det tvert i mot bidra til å befeste anspente bevegelsesmønstre og øke plagene. Å slappe av og puste med maven er kanskje ikke mulig. For mange som får slike plager har det jo nettopp lenge vært en løsning å ikke kjenne etter. De har trosset smerter og slitenhet for lenge. Å lytte til kroppens signaler kan lett bli en frase. Det er ingen selvfølge å kunne det. Det er heller ikke meningen at vi skal gå rundt å kjenne etter alltid. Men når vi har fått plager kan en ny nærhet og kontakt med kroppslige fornemmelser og symptomer bli en veiviser i å mestre egen hverdag og påkjenninger livet gir. Mange som har slike plager de ikke forstår eller får en forklaring på engster seg for om det kan feile dem noe alvorlig. Å få en fagpersons bekreftelse på at plagene er reelle men ikke farlige, er viktig. Fagpersonen kan også formidle hva vi i dag har av dokumentert kunnskap som kan gjøre både pusteproblemene, smerten og konsentrasjonsproblemene mer forståelige og gjøre det lettere å gjøre noe med problemene. Kroppslige spenninger og symptomer på belastende livssituasjoner er til stede i alle aldre. Barn og unge som strever kan ha hodepine og vondt i magen. Spørsmålet er om noen spør hvordan de har det, om de er lei seg eller redde.

Les også:

Sittestillingen gir høyt blodtrykk og åreknuter

Du bør bytte ut kosten med dette

Derfor skjer mobbing

Sosial angst kan vare hele livet

Denne saken ble første gang publisert 20/03 2013, og sist oppdatert 30/04 2017.