Kvinnedagen
Disse kvinnene tjener mer enn mennene
Men fortsatt gjør kvinner mest ulønna arbeid.
Joda, norske kvinner er ekstremt priviligerte sammenlignet med kvinner i resten av verden.
Likevel er det en selvfølge at vi fremdeles trenger en egen dag for å markere kvinners rettigheter.
Det mener de tre unge kvinnene som på hver sin kant kjemper hver dag for at Norge skal bli et mer likestilt land å bo i.
Sjekk hva du vet om kvinners rettigheter i denne quizen.
- Volden mot kvinner er forstyrrende høy
- Kvinnedagen for meg betyr mye. Det er både en dag for politiske krav, for å vise solidaritet for resten av kvinnene i verden. Vi er i en priviligert situasjon hvor vi kan glede oss over at det er 100 år siden vi fikk stemmerett i Norge, sier Ane Kristine Aadland ved Kvinnegruppa Ottar, Bergensgruppen, til Kvinneguiden mens hun samtidig understreker:
- Men så lenge det er strukturelle ulikheter hvor kvinner tjener mindre enn menn, er det fortsatt en nødvendig dag å markere.
Iris Aunvik, Sentralstyremedlem i Unge Høyre, mener at Kvinnedagen er en påminnelse om at det samfunnet vi lever i, ikke har kommet av seg selv:
- Kvinnedagen er en anledning til å reise kvinnepolitiske saker og likestillingssaker, sier Aunvik til Kvinneguiden
For Anna Tresse ,1. nestleder ved Sosialistisk Ungdom, er Kvinnedagen fremdeles en kampdag.
- Vi har selvsagt mye å være takknemlige for, for at våre formødre gikk i tog og kjempet vår sak. Men fremdeles er det mye som gjenstår før vi får full likestilling i Norge. Det er 100 år siden vi fikk stemmerett, men det er fortsatt ikke økonomisk likestilling, vi tjener fortsatt mindre enn menn. Her er det viktig å ta tak i helhetspolitikken, spesielt i offentlig sektor, sier Tresse til Kvinneguiden.
Og selv om høyere lønn og vold mot kvinner stadig er tilbakevendende temaer på Kvinnedagen, er det fremdeles helt nødvendig å rette fokuset mot disse temaene, mener hun.
- Volden mot kvinner er forstyrrende høy og mange lever enda i frykt, sier Tresse videre.
Slik blir kvinner mer synlige
At kvinner bør få like høy lønn som menn, er for de aller fleste selvsagt selv om det fremdeles langt i fra er slik i dag.
Dette ansvaret hviler likevel ikke bare på kvinnene i arbeidslivet, mener Tresse.
- Jeg mener at det er samfunnets ansvar at kvinner blir sikret fulle og hele stillinger samt høyere lønn i arbeidslivet. Kvinner og menn som gruppe må føre dette videre om det skal gå, sier hun.
Aadland synes det er viktig å fremheve at kvinner har fått en større plass i arbeidslivet i dag, men at de til sammen fremdeles gjør mer ulønna arbeid enn menn:
- Det viser seg at kvinner gjør mer ulønna arbeid i hverdagen. Kvinnene tar seg av husarbeidet, barn, syke og gamle i familien - vi jobber altså dobbelt opp ulønna. Dette går selvsagt utover mulighetene i arbeidslivet, sier Aadland og fortsetter:
- I Tyskland, for eksempel, har det lenge vært svært vanskelig for kvinner i arbeidslivet fordi de til nå har måttet velge mellom karriere og hjem, for få barnehageplasser har gjort det umulig å være i jobb, og fødselsraten har gått ned.
Aunvik synes det er viktig at kvinner løfter hverandre frem og eksemplifiserer med en svært positiv utvikling de siste årene:
- Blant avgangsstudentene på en sivilingeniørlinje ved NTNU tjener nå jentene mer i gjennomsnitt enn guttene. Det viser at vi kan hvis vi vil, sier hun.
Heldige på mange måter
Det er få kvinners hensikt å "syte og klage" på en dag som dette, og de tre representantene passer også på å trekke frem at norske kvinner er heldige sammenlignet med medsøstre på verdensbasis.
- Ja, vi har mange fordeler ved siden av vår stemmerett. Norge er jo ett av verdens mest likestilte land, kvinnene er i lønna arbeid, gjør det svært skarpt på skolen og tar høyere utdanning, vi har gode fødselsrettigheter som gir oss gode muligheter å fortsatt være i jobb. Men fremdeles er det tydelig ulikheter mellom kvinner og menn, sier Aadland.
Hun får støtte fra Tresse:
-Kvinner i Norge er selvsagt heldige, politisk har vi kommet langt.Vi har krevd våre rettigheter og fått gjennomslag for dem. Men et globalt perspektiv viser vannvittig skeivfordeling mellom kvinner og menn, og der gjenstår fortsatt mye, uttaler hun.
Aunvik trekker frem det faktum at det til og med er store forskjeller på kvinner i Norge sammenlignet med kvinner i resten av Europa.
- Selv om vi fortsatt har kvinnesaker å kjempe for, så kan vi kle oss som vi vil, bli respektert i arbeidslivet og ta egne, frie valg. Slik er det ikke engang i hele Europa, sier hun.
- Færre unge kvinner stemmer
Kvinnene er skjønt enige om at vi så absolutt fremdeles trenger en dag som dette.
- Ja, det gjør vi. Det er i hovedsak en dag for å markere politiske krav, og ikke primært for å feire at vi er kvinner. Selv om vi selvsagt også skal feire det vi har oppnådd, mener Aadland.
Aunvik understreker likevel et litt skremmende faktum som gjør at neste generasjons kvinner muligens kan skylde seg selv om de ikke får gjennomslagskraft når det gjelder likestilling.
- Vi trenger fortsatt kvinnedagen, men den må endre seg i takt med tiden. Fallende valgdeltakelse blant yngre kvinner tyder på at kvinnesakene som løftes frem ikke treffer jenter flest, sier Aunvik.
Les også:
- Kvinnene er overkvalifiserte men feige
Så enkelt jobber du deg nedover
Denne saken ble første gang publisert 08/03 2013, og sist oppdatert 30/04 2017.