Dårlig arbeidsmiljø
Sykemelding gjør alt verre
- De som sykemelder seg furter, og legene fungerer som nyttige idioter som tillater sykemelding!
Vi bruker mye tid på arbeidsplassen vår og det sier seg selv at det blir svært tungt dersom man jobber i et mindre bra miljø. Men de færreste av oss tenker gjerne over hvordan vi selv er med på å forsure arbeidsmiljøet.
-I løpet av mine 28 år hvor jeg har jobbet med konfliktbehandling i arbeidslivet har jeg aldri hørt noen si "det var min skyld". Ansvarsfraskrivelse er den viktigste årsaken til at konfliktløsning ikke skjer.
Det sier psykolog Jan Atle Andersen til Kvinneguiden.
Siden 1984 har han arbeidet både for det offentlige og det private med å løse konflikter på arbeidsplassen. Andersen er ikke snau med å ty til kontroversielle ytringer når han får spørsmål om hvordan man skal takle vanskelige kolleger på jobb. Han mener nemlig at dersom du føler du jobber med mennesker du har problemer med å forholde deg til, ja da er det du som har et problem, ikke de:
-Vi må lære å ta ansvar for egne følelser og heller tenke "jeg skal arbeide med meg selv og ikke med alle andre". Lær deg heller å ikke irritere deg over andre, men jobb med deg selv. Slutter du å irritere deg, vil du få et bedre liv, ivrer han mens han fortsetter;
- Uttrykket " å spre negativ energi" gir lite mening. Det er bedre å si at folk sutrer eller baktaler. Så hvordan takle det? Pass dine egne saker og hold deg unna sladder, ellers blir du smittet av andre.
- Det er du som har et problem
Merker du har du har trøbbel med å kommunisere på en genuint god måte med en kollega, eller synes du at han eller hun er en usympatisk, egoistisk idiot? Da bør du heller gå inn i deg selv og tenke hvor ditt ansvar ligger i situasjonen, synes psykologen.
-Å være et anstendig menneske er utfordrende, men jeg tror på å heller jobbe med meg selv enn å jobbe med alle andre. Er du for eksempel sammen med en liten gruppe mennesker som klager, har du full rett til å holde meningene dine for deg selv. Ikke vær med på klaging og baktaling, si heller "jeg merker at det ikke er godt for meg at vi prater om han/henne nå", oppfordrer Andersen.
Han mener at du glatt kan være høflig mot mennesker du ikke liker selv om de ikke er høflige mot deg:
- Klarer du ikke det er det i så fall du som lar deg krenke. Opplever du et problem med en kollega, er det ikke kollegaen som er vanskelig, det du som har det vanskelig. Nesten alle skylder på andre når de kommer i konflikt, det er noe de har lært seg fra tidlig alder. Men for meg er det et personlig nederlag om jeg irriterer meg over andre mennesker, sier Andersen.
Forventninger til hverandre
Trygve J. Steiro har jobbet i flere år med kommunikasjon som prosjektleder, leder, medarbeider og han har også undervist om kommunikasjon. I tillegg har han forsket på tematikken. I 2006 gav han ut boken "Bedre kommunikasjon".
Steiro mener at det viktigste med å takle vanskelige kollegaer er å reflektere over det relasjonelle, som for eksempel: hva er det som gjør relasjonen deres problematisk? Han tror det er lurt å stille både seg selv og kollegaen flere spørsmål.
- Fokuser på hva det er som gjør at dere er tvunget til å samarbeide sammen. Er det sjefen som har bestemt det? Ta gjerne initiativ til å prate med kollegaen. Hvilke gjensidige forventninger har dere til hverandre når det gjelder oppgaven? Hvilke forventninger har dere til hverandre når det gjelder samarbeidsmåter? Det kan gjøre at dere i fellesskap skaper et eierforhold til relasjonen, sier Steiro til Kvinneguiden.
Han mener det er viktig å se mer fremover enn bakover. Her mener han også at anerkjennelse av hverandres evner og ferdigheter er viktig.
- Still spørsmål som "Hva er det som gjør at du mener at du har rett? Hva er det som gjør at jeg har rett? Kanskje vi begge har rett? Eller hva tror du?" , sier han og fortsetter:
- Vi styrer i liten grad over hvordan andre opptrer, men vi kan ved vår fremgangsmåte og hvordan vi fremstår bidra til å styrke samhandlingen fremfor å svekke den eller gå fra relasjonen. I relasjoner slik som i jobb krever det mer av oss. Jeg er av den oppfatning at det er viktig å by på seg selv og gå foran, sier Steiro.
- Gå rett på sak
Kom på lag med kollegaen
Du kan få et bedre forhold til den vanskelige kollegaen, her er Trygve J. Steiros tips:
- Noe av det viktigste man kan gjøre er å starte med å se på seg selv. Hvilke verdier står jeg for? Hva er viktig for meg? Hvordan ser jeg på andre mennesker? Dette synet vil bevisst og ubevisst forme din kommunikasjon.
- Se på kommunikasjon som noe som angår minst to og der begge er ansvarlig. Men ta også på deg et ekstra ansvar om nødvendig for å holde tak i relasjonen eller forbedre den og ikke drive med skyldfordeling.
- Gode verdier og holdninger er viktig. Du kan på bakgrunn av dette si det meste bare du er tydelig på din intensjon og hva du ønsker for den andre.
- Et enkelt tips er at du kan legge ut noe man opplever hos andre som en undring,og ikke som en konklusjon om hvordan personen er, slik; "I dag opplevde jeg at du ikke var like trygg i forelesningen. Stemmer det? Hva skyldes det?" Det åpner igjen opp for en dialog fremfor at man sier noe er dårlig og den andre kommer i en forsvarsposisjon.
- Med normal folkeskikk og evne til å fremstille seg selv på en god (og gjennomtenkt) måte, kommer en langt.
- Kroppsspråk er viktig, men en skal ikke overdrive det. Vær bevisst på spesielt sitt eget kroppsspråk og vær oppmerksom på om det ikke er samsvar med det som sies verbalt og det som sies med kroppsspråket.
- Når det gjelder tolkningen av andre skal man ikke overdrive tolkningen. Å ha begge hendene i siden behøver ikke å bety at en person er i mot noe og ønsker avstand. Det kan bety det, men personen kan også bare ville ha hendene et sted som følge av nervøsitet.
- Her må vi være mer undrende og heller stille spørsmål slik som:" er du enig i det jeg sier? "
- De fleste av oss kan bli enda mer bevisste på kroppsspråket, spesielt i krevende situasjoner.
- Innenfor psykologien er det et begrep som kalles matching. Det vil si at vi tilpasser oss den andre. Om den andre sitter ned og bøyer seg fremover, så gjør vi det. Det viser at vi mer er på samme frekvens og er interessert i dialogen.
Om du synes at en kollega er negativ og trykker ned et ellers godt arbeidsmiljø, tror Steiro at du ikke kan sette en stopper for dette uten at du tar det opp med vedkommende det gjelder, eller gi beskjed til din leder uten å nevne navn.
-Det må være lov til å prate om negative ting og det er også lov å kunne ventilere, men det bør ikke gå så langt at det forsurer. Spør gjerne hva negativiteten er uttrykk for. Kommunikasjonen er en bit av det, men det er gjerne også noe annet som ligger under. Det kan være lurt å vise at du er interessert og opptatt av de som du selv opplever sprer negativitet. Vi har alle behov for å bli sett og hørt, men hvordan det kommer til uttrykk kan variere, sier han.
Har du trøbbel med å prate med en person du er nødt å forholde deg til på jobb, eller du føler deg tråkket på, er det fristende å lufte ut sine frustrasjoner for flere, men Steiro mener at dette bare gjør problemet mer offentlig.
- Jeg ville bedt om å få snakket sammen fortrolig på tomannshånd. Så ville jeg gått rett på sak og gjengitt hva som ble sagt, eller gjort, hvordan du opplever dette og hva det gjør med deg. På den måten skiller man mellom det som ble sagt og din egen følelse. Dette gir den andre en mulighet til å reflektere over hva hun eller han har sagt og hvordan det har virket inn på deg. Vi mennesker reagerer så forskjellig på det som sies og gjøres. Den følelsen man selv har er noe som en bærer inni seg og som den andre til en viss grad kan gjøres ansvarlig for. Men andre bør få speilet sin atferd. Å si i fra er det første steget, anbefaler Steiro.
Den andre trenger da ikke nødvendigvis ta ansvar for din opplevelse, men kan ta ansvar for sine handlinger. Dette gir en mulighet for dialog, ved at man ikke legger totalansvaret på den som har støtt oss:
- Men dersom kollegaen har empati og selvinnsikt, så vil hun/han kunne ta ansvar for det som ble sagt og gjort. Det er viktig at det er en dialog og at begge ser seg som ansvarlige i relasjonen, sier han.
- Min erfaring er at det ofte er antagelsene om det usagte som i større grad skaper pinlighet. Men å faktisk ta opp noe som en selv synes er vanskelig er lettere sagt enn gjort. En vet at å ta opp vanskelige forhold er noe av det mest stressfulle man kan oppleve og det er også en kjensgjerning at erfarne ledere ofte også synes dette er vanskelig.
Du har størst makt
Kjenner du at du har problemer med å prestere godt nok eller være deg selv i nærheten av en viktig kollega, bør du bryte denne barrieren med deg selv så snart som mulig. For det er nettopp du som har størst makt i en slik situasjon, mener Steiro.
- Hva er det som gjør at du har problemer med å prestere? Mye av dette eier du selv. Det er mye klokt i det Eleanoor Roosvelt sa: "Det er en selv som bestemmer hvor stor makt andre skal ha over en selv".
Det pekes på to forhold her. Det ene er prestasjonen:
- Sin egen prestasjon må en først og fremst ta ansvar for selv. Om det er hindringer så bør man klargjøre hva man ønsker og hva man ikke ønsker for å kunne prestere best mulig.
Det andre er å være seg selv:
- Det siste går på hvordan man må opptre i forhold til hva man faktisk er og hva man står for. Er det for stor avstand kan det skape ubehag eller at man føler at man går på kompromiss med seg selv.
- Til en viss grad er vi alle skuespillere, men det skal ikke gjøre at vi føler et ubehag. Da er det bedre å ta tak i forskjellene og klargjøre de og la det være premissene i samarbeidet.
Jan Atle Andersen mener at de fleste er atlfor strenge med seg selv og at det er lett for å aldri føle seg god nok, selv om ingen andre tenker det samme om en;
- Ingen andre klager på deg, men fordi du er så selvkritisk er du din egen verste fiende. Det er en destruktiv selvopptatthet. Når vi sier at "du skuffer meg", er det egentlig du som skuffer deg selv, sier psykologen.
Sykemelding gjør alt verre
Mistrives du på jobb på grunn av en eller flere personer er det i alle fall en svært dårlig løsning å rømme fra problemet, sier psykolog Andersen:
Kommunikasjon på jobb
- Si JEG når det er saklig grunn til det, og snakk for deg selv.
- Se på den du snakker med
- Reglenes regel: Å snakke med, ikke om - eller til. Ved konflikter snakker man notorisk om. Baktalelser - «brønnpissing» - fører lite godt med seg, selv for den som sladrer.
- Unngå bruk av diffuse ytre kilder. Bebreidelser med henvisning til diffuse ytre kilder er ytterst destruktivt og giftig. Det er bedre å si: «Ole, jeg opplever deg slik» enn: «Ole, jeg vet at mange opplever deg slik».
- Si din mening uten å prøve å overbevise andre
- Ta ansvar for deg selv og eget utbytte. Det er ikke mulig å lese andres tanker. Den tause risikerer å bli sittende med uforrettet sak. Han er først og fremst i konflikt med seg selv, og skal konfronteres med det.
- Unngå spørsmål hvis du har en mening.
- Fortell hva du trenger, i stedet for å bebreide andre.
(Kilde: Adekvat.no "Konstruktiv kommunikasjon på jobben".)
- Man blir syk av å sykemelde seg, de som sykemelder seg furter og får støtte fra legene, legene fungerer som nyttige idioter som tillater sykemelding. Svaret er å ikke la deg krenke av andre kollegaer på jobb. Da vil det slutte, proklamerer psykologen mens han fortsetter;
-Det er et typisk sosialdemokratisk syn å "ta vare på hverandre før vi tar vare på oss selv". Men du kan ikke være et medmenneske hvis du ikke kan ta vare på deg selv!
- Mennesker som ikke kan ta vare på seg selv eier ikke empati og er egoistiske. De løper til verneombudet og sladrer og sykemelder seg! Oppførselen deres har spillpreg, mener Andersen.
Han mener at mange havner i "projeksjonsfellen" på jobb - at man tillegger andre sine egne trekk, avspeiler egen adferd på andre. Projeksjon gjør man ofte ubevisst:
- Jeg kan beskylde andre for å mobbe, men i realiteten er det egentlig jeg som mobber, eksemplifiserer Andersen.
Psykologen tror ikke at noen endrer seg når de får kritikk eller kjeft, men at det da er bedre å akseptere dem akkurat som de er;
- Alt handler om deg selv når det kommer til konfliktløsning. I dag unngår de fleste å ta ansvar for sine egne følelser. Folk får lov til å mene rare ting, men det er alltid noen som blir krenka av det. Jeg får veldig mye pepper for mine meninger, men ord kan ikke såre. Får du et slag på nesa, kan du ikke noe for om du blør neseblod. Får du et "verbalt slag på nesa", så kan du selv bestemme reaksjonen, mener Andersen og understreker:
-Ord har den makten som mottakeren av ordene tillater.
Les også:
Derfor får naboen oss til å klikke
Slik avslører du en mann som slår
Denne saken ble første gang publisert 06/01 2012, og sist oppdatert 30/04 2017.