Generasjon Perfekt
Martine gråter i dusjen hver kveld
Utslitt av å være perfekt.
"Faen. Jeg orker ikke, men kroppen vrenger seg. Stopper opp et lite øyeblikk, ting bare skjer. Jeg prøver å vinne tilbake kontrollen, men jeg evner det rett og slett ikke. Gråter, hylgråter. Vil ringe noen, men kan ikke. Jeg rett og slett kan ikke. Legger meg under dyna, det verker i øynene og nå er faktisk hodet i ferd med å eksplodere.”
–Jeg er så sliten av å holde fasaden. Egentlig trenger jeg bare en klem og å bli holdt rundt, sier Martine (17) til Kvinneguiden. Hun er en av syv jenter som deltar i TV 2s nye dokumentarserie: Sykt perfekt, som har premiere 13. januar.
Bak fasaden
Martine Halvorsen er idrettsjenta som spiller fotball i annendivisjon og som trener flere ganger om dagen for å forsøke å komme inn på landslaget. Hun spiser sunt, jobber en masse med leksene for å få gode karakterer, og har en kjæreste som spiller ishockey på høyt nivå.
Mange på skolen beundrer Martine. Hun er vellykket, vakker og alltid blid.
Men bak den perfekte fasaden kjemper Martine en hard kamp. Dag etter dag. Kveld etter kveld. Hun har nesten aldri tid til noe sosialt med venner. Hun kan ikke bli med på fester eller bursdager på grunn av lekser og trening. For hun stiller kjempehøye krav til seg selv. Hun er konstant trett og sliter med hodepine. Og i dusjen hver kveld gråter hun.
Viser ikke svakhet
Den siden av henne er det få som ser. Martine sliter med å vise svakhet. Det å snakke om det som er vondt, selv med de nærmeste, føles som et nederlag.
Psykologens råd til ungdom
- Fokuser mer på det du får til enn det du ikke får til. Mange ungdommer er veldig flinke til å prestere, men de er ikke like flinke til å legge merke til det selv.
- Fokuser på det som er bra nok og ikke best eller perfekt. Ved å endre på målet, fra ”perfekt” til ”god nok”, har du større sjanse for å oppnå målet og følelsen av tilfredshet.
- Sett grenser/prioriter. Det vil si å prioritere visse aktiviteter og gjøremål framfor å forsøke å få til «alt». Ta valg basert på en indre opplevelse av hva som kjennes rett. Hvis du klarer det, kan du lettere «hvile» i en følelse av å være god nok.
- Gi deg selv anerkjennelse for å sette grenser
- Frihet fra flinkhet. Det er viktig å ha minst én arena der man opplever frihet fra flinkhet.
- Begrens tiden du bruker på sosiale medier. På sosiale medier presenteres en konstruert virkelighet som er vanskelig å leve opp til.
- Ikke unngå eller overse negative følelser. Vi må passe oss for ikke å utvikle et krampeaktig forhold til det å tenke positivt. Å la seg påvirke og bevege av negative opplevelser kan hjelpe en til å forstå seg selv og andre bedre.
- Bygg opp og ivareta relasjoner til andre mennesker. Solide relasjoner blir stående selv om selvfølelsen trues av nederlag og feiling.
- Bety noe for en annen. Å oppleve at man betyr noe for en annen kan gi en følelse av å ha verdi.
- Kilde: Psykolog Linn Rødevand
Hun skriver på bloggen sin:
– "Jeg svetter. Jeg er usikker. Jeg er egentlig ikke helt sikker på hva som skjer, jeg har ikke kontrollen. Jeg befinner meg på badet, jeg kjenner de harde flisene under de såre føttene og krymper meg under det kjølige vannet i dusjen. Hodepinen dunker på og jeg lurer på når hodet mitt skal eksplodere, når kræsjer jeg? Jeg kan ikke kræsje, jeg har faktisk ikke tid til å kræsje."
Pliktoppfyllende
Norske unge jenter har bedre karakterer enn noensinne, bruker mindre rus og er mer pliktoppfyllende enn før. Men bildet er todelt. Aldri har flere unge jenter slitt mer med press, stress og psykiske plager.
Ifølge reseptregisteret til Folkehelseinstituttet har bruken av antidepressive medisiner økt hos unge jenter i alderen 15-19 år med 57 prosent de siste syv årene. Mange sliter hver dag med konstant dårlig samvittighet, søvnproblemer, spiseforstyrrelser og angst av ulike slag. Martine er en av dem.
Aldri god nok
Martines dager starter før syv. Ofte trener hun før skolen begynner. I tillegg til i skoletiden og etter skolen er slutt. Så må hun gjøre lekser. Spise må hun ofte gjøre i bilen på vei til trening. Hun røyk ankelen i august så derfor får hun ikke spille på et år. Men det har bare ført til at hun trener enda hardere for å komme tilbake igjen.
– Jeg liker ikke uttrykket perfekt, sier hun. Jeg vil heller kalle det fremgangsrik.
Og fremgangsrik er det viktig for Martine å være. Hun føler hun må prestere på alle arenaer. Være flink og ta seg godt ut til enhver tid. Uansett hva familie og venner sier.
- Men jeg synes allikevel aldri at jeg er god nok, sier Martine. Derfor må jeg til enhver tid yte bedre og bedre. Ellers blir jeg ulykkelig. Jeg vet faktisk ikke hvor akkurat det kommer fra. Det er ingen annen enn jeg selv som presser meg. Men kanskje det at folk alltid sa jeg var så flink da jeg var liten, har satt seg fast og laget en standard for hvordan jeg føler jeg må være?
Frykten for å feile
– Flere og flere unge opplever et krav om å lykkes på flere områder, både på skolen, i det sosiale liv, i fritidsaktiviteter og på jobben de bør ha ved siden av skolen. I tillegg spiser presset seg inn i kropp og utseende: de må være slanke, stramme og, ikke minst, sunne. For noen blir fokuset på sunnhet for sterkt og bikker over i det usunne, sier Linn Rødevand, klinisk psykolog ved Ullevål universitetssykehus. Rødevand har skrevet flere artikler om ungdom og prestasjonspress.
– Samtidig som de har krav på seg, får de unge høre at de har alle mulighetene foran seg og at de kan nå så langt de vil bare de jobber hardt nok. Det kan føles som om de har et ansvar om å ta bruk disse mulighetene. De mange mulighetene, den store valgfriheten, kan virke pressende. De «må» få til noe ettersom forholdene ligger til rette for det. Om de ikke får til noe stort, opplever mange at det er deres egen feil og at de ikke er bra nok. Dermed blir de ekstra redde for å feile, sier hun.
Selvfølelse knyttet til prestasjoner
Psykologen forklarer at frykten for å feile kan føre til utvikling av en selvfølelse basert på prestasjoner. Så lenge de presterer på høyt nivå, er selvfølelsen god. Dersom de ikke lever opp til et bestemt nivå, trues selvfølelsen. De gir uttrykk for skam, og anklager seg selv for ikke å strekke til. For å unngå de vonde emosjonelle reaksjonene på å feile eller ikke lykkes kan de være villige til å investere mye tid og krefter på å prestere (eller perfeksjonere).
- Denne måten å regulere selvfølelsen på tyder på en mangel på en trygghet i seg selv, sier Rødevand.
- Og mangel på opplevelse av en ubetinget egenverdi. De leter etter noe ytre, og helst et pent ytre, å vise til for å føle at de har verdi. Det er som om mange kjenner at de har verdi i kraft av å prestere eller «levere» og ikke i kraft av å være, sier hun.
Er blitt straffet
Det har ikke vært enkelt for Martine å jage etter det perfekte. Hun har fått mange dumme kommentarer fra folk. Og også blitt urettferdig behandlet av fotballdommere som ønsket å jekke henne ned.
Er du i faresonen?
- Stresssymptomer som indre uro, oppgitthet, søvnproblemer, uforklarlige smerter og utmattelse.
- Tilbaketrekning
- Ensomhet
- Negativ perfeksjonisme: høy mål og lav toleranse for feil.
- Du skal være best og aller helst best i mest
- Ingenting er bra nok og alt er like viktig.
- Å være gjennomsnittlig sidestilles med å være mindreverdig
- En trang til konstant å prestere og ”levere” framfor å tillate deg å ”hvile” i en følelse å ha mestret/realisert et mål
- Sterke, overveldende emosjonelle reaksjoner på ikke å leve opp til bestemte standarder.
Kilde: Psykolog Linn Rødevand
- Jeg har alltid ønsket å være flink, men ikke alle liker at jeg er slik, har jeg erfart, sier Martine.
- Jeg fikk problemer med jentene på skolen. Her var det "god nok" som var normen. Man skulle ikke stikke seg ut. Men jeg skjønte tidlig at det ikke ville fungere for meg, og jeg har heller holdt meg til guttene. På fotballbanen er det lov å være både flink og tøff. Men erfaringen har hjulpet meg til å få et reflektert forhold til hvem jeg ønsker å være, sier Martine.
Presset på skolen
- Jeg er utrolig stolt av Martine. Ikke på grunn av prestasjonene hennes, men for det flotte mennesket hun er. Og det tror jeg hun er veldig klar over, sier Elin Halvorsen, mor til Martine
Elin forteller om den gangen da de var i foreldresamtale på skolen til Martine.
- Vi foreldre så jo at Martine var i faresonen for å møte veggen. Men læreren bare gikk på om at hun skulle jobbe hardere. Lese mer . Jeg tenker, hva om vi foreldre også hadde presset henne? Hva ville ha skjedd da? Det tør jeg ikke å tenke på, sier Elin og grøsser.
- Vi har alltid forsøkt å vise Martine at vi uansett er glade i henne. At hun ikke trenger å prestere noe som helst for at vi skal være det. Tvert om. Og storebroren hennes, han er en arbeidshest i dag, men hadde et helt annet og mer avslappet forhold til skolearbeid. Det er rart hvorfor hun har blitt så ambisiøs. Men Martine har alltid hatt lett for ting, og sett godt ut, og det er ikke alltid så enkelt for en jente det, sier Elin.
Å ta en Zlatan
Martine er utrolig omtenksom og snill og veldig reflektert i forhold til det meste, forteller moren.
- Jeg tror det er derfor hun har villet være med i serien Sykt perfekt. For å kunne hjelpe andre jenter som føler på presset. Du har kanskje sett bloggen hennes? spør Elin. Der tar Martine blant annet opp dette med forventingspress. Du er bra som du er Pernille, sier hun til stadighet til sin lillesøster Pernille på 13 år. Hun vil ikke at Pernille skal få oppleve det samme presset som hun selv opplever.
Elin bruker mye av tiden sin til å kjøre Martine til trening, og andre steder. Ofte må Martine spise i bilen mens de kjører.
- Ja, det er egentlig selve tidsklemmen som er verst for Martine. Hun har rett og slett for lite tid til alt hun vil gjøre. Ikke rart hun får hodepine. Den kommer selvfølgelig av at hun stresser. Men hun har et reflektert forhold til det og øver til stadighet på å slappe av ” og ta en Zlatan”, som vi i familien kaller det. Etter den svenske fotballspilleren Zlatan Ibrahimovic som er det store forbildet hennes.
- Lykke for meg er når jeg får være sammen med folk jeg er glad i og som kjenner meg godt, som vennene mine og og familien min. De gangene jeg får lov til bare å være Martine. Da kan jeg slappe av, sier Martine.
– Det å bygge opp og ivareta gode relasjoner der både det som er godt og vanskelig kan deles, er vesentlig, sier Linn Rødevand. Solide relasjoner blir stående selv om selvfølelsen trues av nederlag og feiling. Når man opplever trusler mot selvfølelsen, er det viktig at andre trer fram for å trøste og korrigerer selvkritiske røster.
Sitat fra Zlatan Ibrahimovic (fra Martines blogg):
”Sometimes you win. Sometimes you lose. That's part of the excitement, the sport and life.
Don't forget that there is a big difference between losing and being a loser.
A true champion gets straight back up after a loss, which you will and become even better.
- Zlatan Ibrahimović”
Denne saken ble første gang publisert 08/01 2016, og sist oppdatert 30/04 2017.