Fjerning av hår

- Hva ville vaginaen din sagt hvis den kunne prate?

Helena Brodtkorb mener ribba høne «er så 2001».

HELENA BRODTKORB: Synes vi bør begynne å vise vaginaen vår litt respekt.
HELENA BRODTKORB: Synes vi bør begynne å vise vaginaen vår litt respekt. Foto: FOTO: Bjørn Inge Karlsen
Sist oppdatert

Helena Brodtkorb (30)

  • Journalist og forfatter av boka Mammasjokket.
  • Fast spaltist i Kvinneguiden og D2.
  • Stolt nevrotiker med en forkjærlighet for intimtyranni.

KOMMENTAR:

Like seigliva som langt hår-trenden, kanskje den mest ubekvemme av alle skjønnhetsritualer vi kjerringer pådrar oss selv og definitivt den aller verste av alle tenkelige barberinger. Damer, jeg tror vi må begynne å innse at ribba høne er så 2001. Se for deg dette; En livredd, skamfert vagina. Din vagina. Inngrodde hår, bittesmå kutt, forbanna skjeggvekst på tissen. Hvis dette ikke angår deg, kan du se bort fra denne teksten.

Til resten; lukk øynene og minnes den numne følelsen du sitter igjen med etter å ha skrapt barberhøvelen gjentatte ganger over det sarteste området på kroppen. Eller dette; din avkledde kropp på en benk, beina i været - sjvosj: Vaginal sjokkbehandling. 700 kroner minus på kontoen. «Ses etter neste menstruasjon!» Hilsen iskaldt østeuropeisk kvinnfolk med gummihansker.

Hvorfor? Fordi vi har gjort det siden 2001. Den gang til toner fra In Trance We Trust. Glattbarbert all over the place. Knapt noe øyenbryn igjen. Kriminelle mengder foundation. Playboy bunny på Nokiadekselet. De fleste kroppsdeler og andre deler mestret kunsten å følge med i tiden, og endre seg i takt med trendene, men en god del vaginaer slo leir og ble værende.

Også har du oss som lider av schizofren vagina. Vi som vingler mellom ytterpunktene, vi som erkjenner at hår der nede egentlig er ganske chic, men som likevel ikke klarer å omfavne The Seventies Show.

Hva ville din vagina sagt om den kunne prate?

Jeg trodde jeg tilhørte en vennekrets av fullstendig grenseløse damer, du vet, sånne som overhodet ikke har problemer med å bli spurt om de er gravide, om de planlegger abort, bare har lagt på seg eller forsøker iherdig på fjerde året. Helt til jeg så Vaginamonologene.

UTSTILLINGSDUKKER SOM SKJØNTE DET: Kleskjeden American Apparel sørget for at modellene i vinduet hadde rikelig med kjønnshår. © Faksimile fra Styleit/lipstiq.com
UTSTILLINGSDUKKER SOM SKJØNTE DET: Kleskjeden American Apparel sørget for at modellene i vinduet hadde rikelig med kjønnshår. © Faksimile fra Styleit/lipstiq.com

Da innså jeg faktisk at jeg ikke vet noe om mine venninners forhold til eget kjønnsorgan.

Faen heller, jeg vet ikke en gang hvordan de ser ut!

Så kan man selvfølgelig argumentere for at dette er alt for privat, at det ikke hører hjemme noe sted, selv ikke på det elleville internettet. På den annen side skal vi alle dø snart, så vi kan like godt ha det gøy mens vi er her. Derfor, har du ennå ikke sett Eve Enslers kultklassiker The Vagina Monologues fra 1990-tallet: Se den! Den er i utgangspunktet en forestilling, men også en tv-film (ligger på HBO Nordic), og den er absolutt helt fenomenal, gøy og faktisk ganske viktig for alle oss som jobber med å føle oss bekvemme i verdens rikeste land.

Stykket er basert på 200 intervjuer med kvinner mellom 7-70 år om det aller mest private, det ingen tør å prate om, det aller siste tabuet: Jentetissen. Hvis du ser bort fra det litt kleine hyllest-preget , «vaginaen er en blomst», vil denne filmen mest sannsynlig føre til en vaginal oppvåkning også hos deg. Eve Ensler er effektiv, hun bruker teknikken motiverende intervju.

Hva tror du din vagina ville sagt om den kunne prate? La meg gjette! De hjernevaska av oss ville mest sannsynlig insistert på et «Mmmm, så deilig» (På tross av hastepenetreringer og ditto intimbarberinger)

Men sånn helt seriøst, jeg tror vi kan være ganske sikre på at det er alt for mange vaginaer der ute som ville sagt, kanskje til og med skreket, AU! 

Skamfert vagina

Jeg skal ikke bruke feministiske argumenter som dette: Intimbarberingstrenden er patriarkatet som prøver å holde oss nede ved å gjøre oss om til tre år gamle jenter, og ikke bare det, vi skal lide på veien til perfeksjon. Og vi skal skamme oss hvis vi, gud forby, er uflidde. Selv i gynekologstolen skal vi stille med nyfrisert glufse.

Neida, dette handler om estetikk og komfort. Og gjett hva:

Det er faktisk ikke så veldig vanskelig å argumentere for at skamfert vagina hverken ser eller kjennes på langt nær så bra ut som en håndfull fluffy hår, litt trimma i tuppene om du vil.

Vi lever i en tid hvor alle maser om at kroppen er et tempel, bla, bla, bla. Vel, i så fall er skamfert vagina nesten like motstridende som den silikonpumpa glamourmodellen som kauker «namaste» på Instagram, og legger ut bilder av økologisk raw food , mens hun propper seg full av partydop på fritiden. You just don't wanna be that girl. Du kan heller være hun kule frontsangeren i Haim. (Uten at jeg vet noe som helst om hvordan de ser ut der nede, jeg bare antar.)

Så hvorfor er det greit å barbere leggene og ikke tissen, spør du? Selvfølgelig er man fri til å fjerne de hårene man vil, jeg er hundre prosent for kroppsautonomi, det er ikke det. Det er bare det at det er vaginaen vår. Den er ikke som andre kroppsdeler. Det håret der nede har nemlig en hensikt. Det skal beskytte, og jentetissen trenger beskyttelse. Det har jeg lært av Eve Ensler.

Alle som er født med en vagina vet det innerst inne, vi må begynne å vise den litt respekt!

Let it grow! Let it grow!

Sånn. Da regner jeg med at jeg har klart å befeste 2015s viktigste trend, og at jeg kanskje en gang for alle skal gjøre det rette for meg selv også. (Any day now..) I mellomtiden skal jeg ta en piruett foran baderomspeilet og rope ut fra dypet av livmoren, som Elsa i Disneys Frost med en tvist:

Let it grow! Let it grow! Litt hår gjør meg ingenting uansett.

Denne saken ble første gang publisert 22/03 2015, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også