Skal du konstant unngå mat og drikke som kan ødelegge for livsstilsprosjektet ditt?

Har du noen gang angret deg etter at du har spist noe usunt? Det har de fleste.

Sunnhetsfokuset råder mer enn noen gang før, og mange har hevet seg på diettbølger som følges slavisk. Vi blir konstant minnet på hva vi ikke bør spise og hvor skadelige enkelte matvarer er. Men hva skjer da hvis du ikke klarer å motstå den deilige bursdagskaken på jobb eller godteriskåla en fredagskveld?

Er du en av dem som går rundt med dårlig samvittighet i timevis, er det på tide at du endrer tankegang. Spesialist i klinisk psykologi, Henrik R. Vik, hos Psykolog Vik, advarer mot å ha et for anstrengt forhold til hva du putter i munnen.

– Det er viktig å kose seg med noe godt en gang i blant. Jo mindre regler vi har rundt mat, jo færre matvarer tenker vi på som forbudte. Da får vi sjeldnere skyldfølelse og vi blir sjeldnere selvkritiske, sier han til Kvinneguiden og konstaterer:

– Når du aldri kan kose deg med noe godt betyr det at mat har blitt en for stor del av livet ditt.

Livet blir angstpreget

Vik anbefaler å få et bevisst forhold til hvilket liv du ønsker deg. Still deg spørsmålene Hvilke verdier er viktigst i mitt liv? Hva ønsker jeg å leve etter?

– Hvis du da kommer frem til at du ønsker å leve etter regelen om å konstant unngå mat- og drikkevarer som kan ødelegge for livsstilsprosjektet ditt, vil livet bli en evig kamp. Du må da hele tiden anstrenge deg for at du lever i tråd med helseprosjektet ditt, og vil lett få skyldfølelse og anger etter å ha gitt etter for noe usunt. Livet blir gjerne strengt, regelstyrt og angstpreget, sier han.

Om du derimot har en mindre streng livsstilsholdning og gjør det greit å spise usunne matvarer i blant, trenger du ikke å følge like strengt på deg selv. Du får da mindre dårlig samvittighet, livet blir friere, mindre regelstyrt og sannsynligvis fylt av mer glede.

– Det er viktig å reflektere om livsstilsprosjektet ditt gir deg glede og overskudd, eller om prosjektet fører til mye dårlig samvittighet og økt selvkritikk, sier Vik.

Vedvarende dårlig samvittighet og skyldfølelse etter å ha spist noe usunt kan føre til utvikling av psykiske lidelser.

– Konstant dårlig samvittighet eller skyldfølelse fører gjerne til dårlig selvbilde. Hvis vi hele tiden føler at vi gjør gale ting, føler vi at vi er dårlige mennesker. Vi kan da få urealistiske ideer om hvordan vi er i andres øyne, som for eksempel at vi ikke er gode nok og at andre ser ned på oss. Angst og depresjon er gjerne resultatet, sier psykologen.

Er du dobbeltmoralsk?

Er du en av dem som lett får skyldfølelse kan det hjelpe å bli bevisst på egne holdninger til å være ”perfekt”, flink” ”tynn”, og så videre. Om du reflekterer over dette kan det hende at du oppdager at du opererer med det eksperten kaller for dobbel standard: Streng standard ovenfor egen atferd, og en tillatende liberal standard når det gjelder andre.

– Om du tillater at ikke alle andre må være flinke, tynne og sunne hele tiden, kan du prøve å innføre den samme standarden for deg selv. Det vil være vanskelig i begynnelsen, men øvelse gjør mester, sier psykologen.

Ikke vent med å starte på nytt

Psykolog på senter for sykelig overvekt ved Oslo universitetssykehus, Tina Avantis Johnsen, sier at det ikke nødvendigvis er den ene sjokoladebiten som ødelegger for dietten, men heller tanken på at skaden allerede er skjedd, og at en like gjerne kan gi opp den sunne livsstilen.

–  Mange mister motet etter å ha skeiet ut med noe usunt. Da er det fort gjort å tenke at det ikke er vits å fortsette dietten. Når du tenker at alt er ødelagt, hopper mange av dietten, og bestemmer seg for å starte igjen tidligst neste mandag. Da er det jo synd hvis utskeielsen skjer på en tirsdag, forteller hun til Kvinneguiden.

Ifølge Avantis Johnsen trenger du aldri å vente med å starte på nytt etter en utskeielse. Det er det samme om du fortsetter den sunne livsstilen tirsdag kl. 16.00 som neste mandag morgen.

– Og starter du rett på igjen etter utskeielsen er ikke sjokoladeplaten særlig ødeleggende i det lange løp, konstaterer hun.

Tanken er verst

– Det er ikke en enslig sjokolade i seg selv som ødelegger, men tanken. Det er ikke uvanlig at slankere som går på en sjokoladesmell tenker at "Nå er alt ødelagt. Da kan jeg like gjerne spise snop hver dag." Hvis man tenker slik, kan selvsagt en sjokoladeplate være ødeleggende. Hvis det blir med den ene utskeielsen, er det ikke verre enn at slankekuren blir litt utsatt, forklarer Avantis Johnsen.

Psykologen bruker å sammenligne utskeielsen med å krasje bilen i en lyktestolpe.

– Hvis du med et uhell hadde rygget i en lyktestolpe, ville du da ha gått ut og sett på skaden og kjørt videre fremover, eller ville du ha rygget bilen bakover igjen, helt til bilen var totalvraket?, spør Avantis Johnsen.

– Alle svarer her at de ville kjørt fremover, sett på skaden og reparert den. Spørsmålet er da hvor villig du er til å la hele sin nye, sunne livsstil gå til grunne på grunn av en liten bulk, eksempelvis en sjokoladebulk. Hvorfor skal det være greit å totalvrake kroppen hvis det ikke er greit å totalvrake bilen?

Litt av alt, alltid

Hun er ikke fan av å sette forbud mot seg selv.

– Unn deg litt av alt, men ikke alltid. Vi vet at mennesker ofte ønsker seg ekstra mye av det som er forbudt. For mange fungerer det bra med en diett som inneholder planlagte utskeielser, som for eksempel litt sjokolade og et glass rødvin på fredag og en dessert på søndag, forteller eksperten.

Likevel understreker hun at det for noen funker å holde seg helt unna sukker.

– Er du sukkeravhengig kan det være fornuftig å rense kroppen helt for sukker, også fruktsukker, i eksempelvis 14 dager. En del opplever at dette er til hjelp for at avhengigheten slipper taket.

Stusselig uten nytelser

Imidlertid hevder hun at det er svært viktig å kose seg en gang i blant.

– Livet er kort, og jeg tror et liv fritt for nytelser ville ha vært stusselig. Det mange heller kan fokusere på, er mengde når det gjelder mat og drikke. Det kan for eksempel være fint å kjøpe seg noen få dyre konfektbiter i løsvekt fremfor å kjøpe 200 gram sjokolade, for så å virkelig nyte det du spiser, råder Avantis Johnsen.

Det hjelper lite å skamme seg over det du har spist. Du forbrenner få kalorier i skam. Skyldfølelsen er en tilbaketrekkende følelse, en følelse av at det er noe feil med oss.

– Denne følelsen fører ofte til at vi gjemmer oss bort, og kanskje spiser mer. Mange av pasientene mine spiser i skam, og skammer seg enda mer etterpå. Det blir en ond sirkel. Jeg pleier å si at det er like mange kalorier i det vi spiser, enten vi spiser det med skam eller nytelse. Skal du først spise noe godt, kan du like gjerne nyte det, sier hun.

Skamfull og energiløs

Psykolog Jan Martin Berge hos Psykologberge sier at skyldfølelse kan ha mange negative konsekvenser.

– Å gå rundt med konstant dårlig samvittighet demper fargene i livet. Det kan føre til at du føler deg nedstemt, urolig, skamfull og energiløs, sier han til Kvinneguiden og fortsetter:

– Vi mennesker ønsker å være i balanse. Om vi føler konstant skyldfølelse er vi  ute av balanse og drevet av dårlig samvittighet.

Han anbefaler å sette livet ditt i perspektiv. Sammenlign hvordan du behandler deg selv med hvordan du ville ha behandlet dine nærmeste.

– Om du har strenge regler ovenfor deg selv om hva du skal spise og drikke kan du spørre deg selv om du synes de samme reglene skal gjelde for foreldrene eller besteforeldrene dine. Om svaret er nei, er det sannsynlig at dine egne regler er i strengeste laget, forklarer Berge.

Du bør altså være mer mot deg selv som det du er mot andre: Aksepterende og vennlig. Psykologen forteller videre at det er helt normalt å føle anger etter å ha spist noe usunt.

– Mange opplever umiddelbart gode følelser når man spiser eller drikker noe usunt. Etterpå kan man derimot oppleve skyldfølelse og skam over at man har inntatt noe man ikke føler man burde. De fleste klarer å kose deg med både mat og drikke, men hvis skyldfølelsen vedvarer er det på tide å gjøre noen endringer, sier han.

– Det er viktig å kunne kose seg i blant. Har du mye dårlig samvittighet bør du trene deg på å tillate deg god mat, snop og drikke. Der har du et nyttårsforsett, sier Berge.

Denne saken ble første gang publisert 14/02 2015, og sist oppdatert 30/04 2017.