Gjesteopptreden
Ibsen søkte stillheten på Amalfi-kysten. Roen kan du finne der ennå. Midt i mellom Amalfi og Atrani finnes hotellet der Henrik Ibsen var gjest og der han skrev "Et dukkehjem".
- Det var her han skrev "Casa di Bambola", sier hotelldirektør Giovanni Ciccone stolt.
Midt mellom populære Amalfi og søvnige Atrani kneiser Hotel Luna Convento, et ombygd kloster fra 1200-tallet. Henrik Ibsen, som tilbrakte store deler av sitt liv i Italia, var gjest her i 1879, og de to rommene hvor han bodde og skrev "Et dukkehjem", er fortsatt bevart.
- Mange av dagens losjerende kommer nettopp på grunn av Enrico Ibsen, Riccardo Wagner og andre celebriteter La Luna har huset, påpeker direktøren.
Det fasjonable hotellet er stille og fredelig, og helt skjermet fra tutende vespaer og plaskende unger. La Lunas fantastiske utsikt er den samme som på Henriks tid.
- Ibsen var her i hele tre måneder, forteller Ciccone.
- Så han har nok både badet og gått turer i nærområdet her. Som til Amalfi og Atrani.
Sursøtt
I den gamle sjørepublikken Amalfi, noen hundre meter vest for det tidligere fransiskanerklosteret, er det i dag hoteller og badestrender, dyre barer og fine cafeer. Og alt du kan ønske deg av nips og suvenirer.
- Ciao bella, mumler en doven selger idét du strekker deg etter en liten støvelformet flaske med Limoncello.
Her har flere av Ibsens skuespill vært satt opp, og kanskje Henrik selv nøt sin sitronlikør her, mens han tenkte på Nora og Helmer?
Filmscener
Et steinkast øst for Ibsens gamle hotell, ligger lille Atrani. Med sine trange smug, med tak av flagg og undertrøyer, ser stedet ut som opphavet til Den klassiske italienske filmlandsbyen. Treffer du Sophia Loren eller Lady & Landstrykeren her, leer du ikke på et øyelokk.
- Buona sera! hilser en sortkledd eldre dame mens hun klaprer nedover brosteinene. Var det ikke takten til den lokale tarantella-dansen?
- Ciao, kvitterer turistbarna, med rask unnamanøver for å unngå enda en runde tafsing i lyst hår. Her blir man gjenkjent etter en dag eller to.
I Atrani ble Amalfis herskere en gang kronet og begravet, men i dag er det gjestfrie stedet en brøkdel så stort og halvparten så dyrt som mondene Amalfi by. Her tilbringes dagen vekselsvis på piazzaen, hvor du inntar din espresso og gelato, og på stranda, hvor familier bader om dagen, og unger spiller fotball om kvelden.
Om natta er det fullt av uvante lyder.
- Kykeliky! Voffvoff! lyder koret mot månelyset, for oss som har leid husrom privat eller gjennom utleiebyrå.
Gjenganger
På langt nær alle som ferierer langs Amalfi-kysten - særlig ikke i de minste landsbyene - bor fullt så fasjonabelt eller stillferdig som på Hotel Luna. Ingen forsiktig tøfling, kjølig eleganse eller stille kontemplasjon i klosterhagen. Men er det ikke rart hvordan man, etter noen døgn blant de innfødte, slutter å legge merke til hanen vis-a-vis, naboenes hunder eller klokketårnet som dinger pittoreskt, hvert kvarter, døgnet rundt. Her ferierer du i slow-motion, som en fredelig statist i et napolitansk hjem.
Og det er ikke vanskelig å skjønne hvordan Henrik Ibsen engang fant den store arbeidsroen her - eller hvorfor Amalfi-kysten, for vår tids feriegjester, er blitt en klassisk Gjenganger.
FOTO: Grethe Brandsø
Midt mellom populære Amalfi og søvnige Atrani kneiser Hotel Luna Convento, et ombygd kloster fra 1200-tallet. Henrik Ibsen, som tilbrakte store deler av sitt liv i Italia, var gjest her i 1879, og de to rommene hvor han bodde og skrev "Et dukkehjem", er fortsatt bevart.
- Mange av dagens losjerende kommer nettopp på grunn av Enrico Ibsen, Riccardo Wagner og andre celebriteter La Luna har huset, påpeker direktøren.
Det fasjonable hotellet er stille og fredelig, og helt skjermet fra tutende vespaer og plaskende unger. La Lunas fantastiske utsikt er den samme som på Henriks tid.
- Ibsen var her i hele tre måneder, forteller Ciccone.
- Så han har nok både badet og gått turer i nærområdet her. Som til Amalfi og Atrani.
Sursøtt
I den gamle sjørepublikken Amalfi, noen hundre meter vest for det tidligere fransiskanerklosteret, er det i dag hoteller og badestrender, dyre barer og fine cafeer. Og alt du kan ønske deg av nips og suvenirer.
- Ciao bella, mumler en doven selger idét du strekker deg etter en liten støvelformet flaske med Limoncello.
Her har flere av Ibsens skuespill vært satt opp, og kanskje Henrik selv nøt sin sitronlikør her, mens han tenkte på Nora og Helmer?
Filmscener
Et steinkast øst for Ibsens gamle hotell, ligger lille Atrani. Med sine trange smug, med tak av flagg og undertrøyer, ser stedet ut som opphavet til Den klassiske italienske filmlandsbyen. Treffer du Sophia Loren eller Lady & Landstrykeren her, leer du ikke på et øyelokk.
- Buona sera! hilser en sortkledd eldre dame mens hun klaprer nedover brosteinene. Var det ikke takten til den lokale tarantella-dansen?
- Ciao, kvitterer turistbarna, med rask unnamanøver for å unngå enda en runde tafsing i lyst hår. Her blir man gjenkjent etter en dag eller to.
I Atrani ble Amalfis herskere en gang kronet og begravet, men i dag er det gjestfrie stedet en brøkdel så stort og halvparten så dyrt som mondene Amalfi by. Her tilbringes dagen vekselsvis på piazzaen, hvor du inntar din espresso og gelato, og på stranda, hvor familier bader om dagen, og unger spiller fotball om kvelden.
Om natta er det fullt av uvante lyder.
- Kykeliky! Voffvoff! lyder koret mot månelyset, for oss som har leid husrom privat eller gjennom utleiebyrå.
Gjenganger
På langt nær alle som ferierer langs Amalfi-kysten - særlig ikke i de minste landsbyene - bor fullt så fasjonabelt eller stillferdig som på Hotel Luna. Ingen forsiktig tøfling, kjølig eleganse eller stille kontemplasjon i klosterhagen. Men er det ikke rart hvordan man, etter noen døgn blant de innfødte, slutter å legge merke til hanen vis-a-vis, naboenes hunder eller klokketårnet som dinger pittoreskt, hvert kvarter, døgnet rundt. Her ferierer du i slow-motion, som en fredelig statist i et napolitansk hjem.
Og det er ikke vanskelig å skjønne hvordan Henrik Ibsen engang fant den store arbeidsroen her - eller hvorfor Amalfi-kysten, for vår tids feriegjester, er blitt en klassisk Gjenganger.
FOTO: Grethe Brandsø
Denne saken ble første gang publisert 09/08 2006, og sist oppdatert 30/04 2017.