Flodbølgen i tafjord
Asbjørg (8) grep tak i bestemors nattkjole i siste sekund
40 mennesker ble drept den natten. Asbjørg mistet moren, faren og lillesøsteren.
Natt til 7. april 1934, klokken 03.10, falt fjellblokken Langhammaren 730 meter rett ned i Tafjorden og utløste en 64 meter høy tsunamibølge som feide inn over bygdene Tafjord og Fjøra.
40 mennesker ble drept denne natten, og bølgen ødela nesten all bebyggelse rundt fjorden.
Ulykken, som fant sted i denne fjorden i Møre og Romsdal, er en av de verste naturkatastrofene i norsk historie.
Når denne historien fortelles, er Asbjørg Lyse Hauge 89 år og bor på aldershjemmet i nabobygda Valldal.
Men da flodbølgen kom feiende inn over hjembygda hennes Fjøra i 1934, var hun en jente på åtte år.
– Sjøen slo over meg
I boken Dommedagsfjellet, skrevet av forfatter, lokalhistoriker og skredhistoriker Astor Furseth, fortalte hun for første gang utførlig hva som skjedde denne redselsnatten i 1934, 75 år tidligere.
«Eg var åtte år den gongen, vakna saman med dei andre av braket. Eg og bror min sprang inn i det andre soverommet, visste ikkje kva som skjedde.
Vi høyrde mor rope til onkel Hjalmar: – Løft Asbjørg ut på taket!
Eg såg far som heldt om den to år gamle systra mi i et ullteppe. Brått sansa eg at eg stod utenfor, nede på utbygget, i villreie kvar eg skulle springe. Høyrde røysta frå mor kome frå det opne vinduet; – Be Gud hjelpe oss!
Så hoppa eg ned fra taket, kom meg på eit vis opp til smia lenger oppe, og dukke rett frem på bestemor Malene. Også bror min var komen dit.
Nærmest som i ei reflekshandling treiv bestemor oss ungane og ville ha oss vidare opp. Men sjøen slo over meg.
Eg klamra meg fast til nattkleda hennar, drog oss alle i koll, men vi vart hengeande fast i noko, klarte å halde saman til bølgja sleppte taket og vi kunne komme oss opp på det trygge!»
Les også: (+) Da Olje-Norge mistet uskylden: – Det var som å se inn i helvete
Blodige og forfrosne
Asbjørg, broren Jonny og bestemor Malene klarte å berge seg.
Blodige, forfrosne og i gjennombløte klær, nådde de frem til folk en tid etter.
Men alle de andre i Lyse-huset – mor og far, en to år gammel søster, bestefaren, en onkel og et barnebarn omkom. Og både gården og alt landskapet rundt den ble sopt vekk av bølgen.
Asbjørg er blitt intervjuet om hendelsen flere ganger, men nå ønsker hun fred.
Hun sier at hun selvsagt har levd med sorg og savn, men har klart seg bra likevel. Hun er heller ikke hjemsøkt av mareritt.
Men etter katastrofen har hun alltid sørget for å bo flere kilometer fra sjøkanten.
Les også: (+) Den ufattelige ulykken endret livet til en hel familie for alltid
Det vil skje igjen
Iris (44) og Arnfinn Westerås (48) driver låverestaurant og gård – bokstavelig talt på et stup.
Høyt oppe i fjellet, 320 loddrette meter over Geirangerfjorden, tar de imot gjester fra hele verden. Og vakrere omgivelser er det knapt mulig å finne. Både norske og utenlandske turister mister nærmest pusten når de skuer utover de eventyrlige Sunnmørsalpene fra gården deres.
Men midt i denne idyllen lurer også en trussel: I fjellet Åknes, som ligger mellom Geiranger og Hellesylt, har det med årene utviklet seg en 200 meters lang sprekk 400 meter over fjorden.
Sprekken blir stadig større. Her vil det en gang i fremtiden rase ut flere millioner kubikk med steinmasse ut fra fjellsiden.
Dette vil igjen skape en gigantisk tsunamibølge som vil ødelegge all bebyggelse rundt fjorden.
Vet ingenting
– Det er grusomt og uvirkelig å tenke på, men man vet ikke når dette vil inntreffe. Det kan være om to år, om 30 eller om 1000 år. Det er tettstedene rundt fjorden som vil bli rammet. Gården vår ligger såpass høyt at selv ikke en gigantisk bølge vil nå hit opp, sier Arnfinn.
Han er odelsgutt, og forteller at gården har vært i slektens eie siden begynnelsen av 1600- tallet. Det er her han hører hjemme.
Kona Iris tenker også med gru på at Geiranger, Hellesylt og andre småsteder kan bli jevnet med jorden i en slik katastrofe, men hun er trygg på at menneskene vil bli tatt vare på.
Les også: (+) Arvid, Ivar og tvillingene Agnes og Aslaug skulle bare ta en snarvei den vakre maikvelden – da skjedde det ufattelige
Føler seg trygge
– Fjellet blir nå overvåket 24 timer i døgnet, og vi vil bli varsel i god tid om eller når en katastrofe er i emning. Det er godt å vite at vi er ivaretatt slik.
- Arnfinn og jeg har tre barn. Ett av dem går på skole nede ved fjorden. Vi ville ikke kunnet bo her i bygda hvis vi ikke visste at vi blir godt passet på. Det gir trygghet at alle innbyggere rundt fjorden vil bli varslet via telefon og SMS. I tillegg til telefonvarsling er det satt opp sirener i bygdene rundt Geiranger for å varsle om fjellras.
Kilder: Astor Furseth: Dommedagsfjellet, Det Norske Samlaget, Aftenposten og VG
