Dyreterapi:

- I perioder der jeg egentlig bare har hatt lyst til å gi opp livet har jeg holdt ut

Slik fikk Tina Marie livsgleden tilbake.

REDDET LIVET: Tina Marie er ikke i tvil om at hun ikke hasdde levd i dag uten dyr i livet sitt.
REDDET LIVET: Tina Marie er ikke i tvil om at hun ikke hasdde levd i dag uten dyr i livet sitt. Foto: Hanne Mari Skappel
Sist oppdatert
DYRETERAPI: Takket være mopsen Gizmo har Tina Marie Kjenner fått en enklere måte å takle psykiske problemer på.
DYRETERAPI: Takket være mopsen Gizmo har Tina Marie Kjenner fått en enklere måte å takle psykiske problemer på. Foto: Hanne Mari Skappel

- Uten dyr hadde jeg nok ikke vært her, sier Tina Marie Kjenner.

Angst og depresjon har preget store deler av livet til Tina. Hun har isolert seg og følt det er vanskelig å møte andre mennesker. Det å bruke dyr som terapi har hatt enorm betydning for livskvaliteten hennes.

- De har hjulpet meg helt enormt. I perioder der jeg egentlig bare har hatt lyst til å gi opp livet har jeg holdt ut, og kommet sterkere ut av det. Folk sier jo at dyrene mine er bortskjemt, men det er bare fordi jeg vil gi noe tilbake til dem i tillegg til et generelt godt liv, siden jeg faktisk kan takke dem for at jeg fortsatt lever, sier hun.

Les også om Stine Heggedal, som fikk angst i tenårene.

23-åringen har hund og har hatt katt. Snart flytter det også inn to nye katter hos den dyreglade unge kvinnen.

Øver empati

Kvinneguidens forum diskuterer brukerne ivrig om det er lurt å skaffe seg kjæledyr når du er deprimert.

"For meg har det fungert som medisin. Men i enkelte perioder er det også veldig veldig slitsomt nettopp fordi man er deprimert. Stort sett greier jeg det fint selv, spesielt ettersom depresjonene har avtatt litt i styrke etter jeg fikk bofsen i hus. Men jeg har en fast hundepasser som jeg kan spørre om det skulle være krise, eller i mer normale tilfeller som hvis jeg skal reise bort," skriver en bruker som kaller seg Bonito.

For Tina Marie er ikke den eneste som opplever at kontakt med dyr hjelper for den psykiske helsa. En rekke studier har kartlagt positive effekter. Jennifer P. Wisdom er professor i klinisk psykologi ved Columbia University Medical Center og forsker ved New York State Psychiatric Institute.

Sammen med sine kollegaer har hun studert hvordan ulike faktorer bidro til bedring hos 177 personer med psykisk sykdom. Forskerne fant at kjæledyr ikke bare økte selvtilliten, de firbeinte hjalp også med å øve empati og bryte ut av en isolert hverdag.

Støtte og trøst

I Norge har Siri-Merete Skjørestad skrevet masteroppgave om hundens positive effekt på psykisk helse.

GOD HJELP: Kari Dyrdal, styreleder i NODAT, bruker hunden sin til å besøke blant annet demente.
GOD HJELP: Kari Dyrdal, styreleder i NODAT, bruker hunden sin til å besøke blant annet demente. Foto: NODAT

«Forskning viser at dyr generelt og hunder spesielt kan ha en positiv effekt på folks helse. Dette resulterer i fysiske, psykiske, sosiale og emosjonelle fordeler for hundeeiere», skriver hun.

Resultatene viste at hundeeiere med psykiske lidelser blant annet opplevde økt sosial aktivitet på grunn av hunden, samt et ansvar for og et forhold til hunden.

«Konklusjonen var at det å ha en hund kan være gunstig for personer med psykisk sykdom og fungere som en slags terapi. Dyret viser eieren empati og forståelse, som de ikke alltid kan få hos mennesker, samtidig som de er nødt til å være til stede for dyret og må lære seg å kontrollere det. Dyret er hos dem når de trenger støtte og trøst og "en labb å holde i"» skriver Skjørestad i masteroppgaven.

Ble isolert av diagnosen

Tina Marie fikk diagnosen Asperger syndrom som trettenåring. Diagnosen gjorde at flere av vennene hennes tok avstand fra henne, og ungjenta isolerte seg mer.

- Det å ha dyr har hjulpet meg enormt. Bare selskapet av dem, og at man kan snakke til dem om alt mulig. Selv om de ikke svarer så kan det faktisk hjelpe å bare få ut hvordan man har det til noen som ikke dømmer, sier hun.

23-åringen mistet den eldste hunden sin i 2011. Det tok hun så tungt at hun ble lagt inn på sykehus. Tanken på å få ny hund var langt unna, til hun så en annonse for mopsen Gizmo på internett. Nå får han henne ut på tur selv på de tyngste dagene.

- Etter to og et halvt år uten hund endret jeg meg veldig av å få Gizmo.  Han er så sosial med både mennesker og dyr, så vi er ofte med på småhundtreff her i Østfold. Og det at han er så glad i å være sammen med andre gjør jo at jeg kommer meg mer ut blant folk, noe jeg ikke gjorde tidligere. Jeg satt som regel bare hjemme alene, forteller hun.

Mye er vanskelig

Livet med Asperger kan være utfordrende, og Tina Marie har alltid vært åpen om diagnosen. Hun har en egen blogg der hun svarer på spørsmål rundt hverdagen sin, utfordringer hun møter og problemer som kan oppstå.

- Det er mye som er vanskelig. For eksempel øyekontakt med fremmede, å snakke i telefonen, konsentrere meg og å ha for mange planer på én dag. Jeg kan også bli veldig sint når jeg først blir det, er lydsensitiv og kan overtenke det jeg sier og gjør, forklarer hun.

Takket være Gizmo er livet hennes lysere, og hun føler seg tøffere i nye situasjoner.

- Tidligere var jeg mye redd når jeg var ute, og fryktet for eksempel at noen skulle skade meg, men jeg er mye tryggere når jeg har med meg Gizmo. Han må jo ut uansett.

Brukes i terapi

Forskere har en rekke ganger vist at mennesker får økt nivå av oksytocin i kroppen av å klappe et dyr. Det er det samme hormonet som er viktig under fødsel, og som bidrar til å skape et bånd mellom mor og barn rett etter fødsel. Oksytocin er også assosiert med kjærlighet og sosiale interaksjoner.

- Vi blir beroliget av å ha dyr, blodtrykket går ned og det samme gjør stressnivået. Vi ser spesielt at barn og voksne med autisme har spesiell effekt av det hormonet, sier Kari Dyrdal, styreleder i Norsk Organisasjon for Dyreassistert Terapi (NODAT).

Organisasjonen bruker hunder til å hjelpe folk med psykiske lidelser eller eldre med demens til en bedre hverdag.

- Det er veldig fint med en hund man kan ta med over alt. Dyreassistert terapi, der jeg har med hunden min til folk, eller assistansehunder som er spesielt trent opp til å hjelpe folk med for eksempel autisme eller Asperger, viser seg å ha veldig positiv effekt, sier Dyrdal.

I Norge finnes det ikke egne assistansehunder til dette formålet, men i blant annet Nederland og USA finnes det prosjekter som fokuserer på dette. Her får hundene samme type opplæring som blindehunder.

- Jeg bruker min hund til å besøke sykehjem. Hunden har spesielt god effekt på folk med demens.

Nyoperert

Hos Tina Marie har Gizmo nylig blitt operert på begge bakbein, og er midt i rehabiliteringen.

- Han vil nok ikke kunne løpe og leke med andre før nærmere sommeren, så nå som vi stort sett er hjemme oppdaterer vi mer på nettet om han, på instagram og Facebook på hans egen side; @gizmothecutepug. Vi har blitt kjent med mange gjennom profilen hans. 

Tina Marie har det bra nå. Hun har hatt en periode med mye angst, men har fått seg kjæreste, og i løpet av året skal de flytte sammen.

- Livet er ganske bra nå, smiler hun.

Valper mot eksamensnerver

Tenk så deilig det hadde vært å klappe litt på en valp når du føler deg overveldet av eksamensnerver.  Akkurat det foreslo en student til studentforeningen ved Nottingham Trent University i England.

I år er valperommet tilbake, etter fjorårets heidundrande suksess.

Studentforeningen har slått seg sammen med organisasjonen Guide Dogs, som skaffer de firbeinte frivillige. Dette er valper som trenes til å bli fullverdige førerhunder, og rundt seks valper står til enhver tid parat til å roe ned studenter med hjertebank og eksamensangst. Hver valp følges av en representant for organisasjonen, som ofte selv er synshemmet.

- Tilbudet ble lansert i april i fjor og under eksamensperioden tok cirka 1000 studenter del i opplegget, forteller Marcus Boswell, president for studentforeningen til Kvinneguiden.

ROER STUDENTER: Noen av hundene og studentene som har bidratt til at studentene ved Nottingham Trent University fikk en litt bedre eksamenstid. Marcus Bowell er nummer to fra venstre.
ROER STUDENTER: Noen av hundene og studentene som har bidratt til at studentene ved Nottingham Trent University fikk en litt bedre eksamenstid. Marcus Bowell er nummer to fra venstre. Foto: FOTO: Nottingham Trent Students' Union

Denne saken ble første gang publisert 12/04 2015, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også