Her er rådene som vil spare deg mangfoldige tusenlapper i året

Hånda i været - hvem skulle ikke kunne ønske at sparekontoen så litt sunnere og mer velfylt ut?

Eller kanskje bare at lønnskontoen ikke er fullt så skrapet ved månedsslutt som den ofte er?

Pengebekymringer og stress over egen økonomi plager mange, og det er ofte vanskelig å se hvordan man skal kunne snu krise til kroner sånn i en hektisk hverdag hvor impuls-neglelakk-kjøp, må-ha kaffer og siste-liten middagshandel mellom barnehage og barne-TV råder.

Men ikke fortvil om både sparegris og kontoutskrift er av det skrantne slaget. Det er nemlig ifølge ekspertene Kvinneguiden har snakket med faktisk slett ikke vanskelig å snu dårlige vaner. Her er rådene som vil spare deg mangfoldige tusenlapper i året:

Vær ærlig med deg selv

Det er lett å "glemme" alle ta-med kaffene, bortforklare salgs-kupp og love at sparingen, ja den skal du begynne med neste måned. Men om du vil ha en sunnere økonomi, ja da er du nødt til å ta deg selv i nakken - og være helt ærlig om hvor pengene blir av.

- Det nytter ikke å stikke hodet i sanden når det gjelder hvor pengene dine blir av om det er en bedre økonomi du er på jakt etter, forklarer forbrukerøkonom i Sparebank1, Magne Gundersen, til Kvinneguiden.

- Her må alle kortene på bordet og du må få en full oversikt over eget forbruk. Det er den eneste måten du kan klare å skrelle vekk unødvendige utgiftsposter og sløsing.

Få oversikt

For å kunne gjøre endringer i forbruk, må du først vite hvor pengene går med per i dag. Bruker du nettbank, er dette verdens enkleste sak.

- Transaksjonsoversikten din vi gi deg et detaljert overblikk over hva det er du bruker penger på, og hvor mye som går med på sløs og småhandel hver måned, forklarer Gundersen.

- Print ut kontoutskrifter for 3-4 måneder bakover i tid, og gå gjennom disse nøye og systematisk. Da vil du få dannet deg et temmelig nøyaktig bilde av hvor det er pengene dine blir av hver måned.

Kontoutskriften blir en perfekt "kutt-liste" mener eksperten.

- Her har du en fullstendig oversikt over hvor pengene går, og hva som dermed kan kuttes. Vær knalltøff og stryk det som strykes kan, det er på den måten du virkelig vil se endringer i forbruk og - som resultat - på sparekontoen din.

Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, er enig med Gundersen.

- For å kunne spare penger må man først få oversikt over hva du egentlig bruker penger på, forklarer Sandmæl til Kvinneguiden.

-Gå derfor gjennom gamle synder. Sjekk kontoutskrifter for å se hva du har brukt penger på det siste halve året.

Så kan du kutte.

- Ta deretter frem sparekniven og skrell bort unødvendige utgifter. Hvilke utgifter du vil kutte avhenger av hva du ønsker å prioritere pengene dine på. Er kjøpe- kaffen verdt de tusenlappene i året, eller vil du heller bruke pengene på en ferie?

Gjør noen prioriteringer

Det er slett ikke lett å skulle velge vekk ting og goder, enten det nå dreier seg om kantine-lunsjen på jobben eller Netflix - som du må ha for å klare å følge med på TV-seriene alle andre ser på. Men skal du klare å spare penger, ja,  så er du nødt til å prioritere hvor pengene går.

- Det kan være tøft å skulle kvitte seg med ting og tjenester, men for mange et helt nødvendig onde om du skal klare å spare penger, forklarer Sandmæl.

- Trenger du alle TV-kanalene du har? Betaler du for ekstra-pakker utenom de kanalene som "kommer med", som sportskanaler eller barnepakker, og trenger du egentlig disse - eller er det nok med standardløsningen?

Gundersen er enig.

- Kostnadene når det gjelder elektroniske utgifter mange har, har jo blitt enormt mye større de siste årene. Mange føyer uten å tenke til flere i rekken, og har både Netflix, Viaplay, en hel rekke kanaler på TV-en, men så kommer spørsmålet: Har du egentlig tid til å se på alt?

Skal du spare penger, er du nemlig nødt til å gjøre noen prioriteringer.

- De aller fleste kan helt fint kutte her - og ofte uten at de i det hele tatt blir å merke noe til det.

Finn bedre tilbud

Et annet viktig poeng ekspertene har til sparelystne nordmenn, er å være langt flinkere til å lete etter en bedre pris - på alt du skal kjøpe.

- I et hushold er det i dag for eksempel vanlig har man mellom seg har flere mobilabbonementer, foklarer Gundersen.

- Men hvor flink er du egenlig til å sørge for at du har fått den beste prisen hos operatør på disse? Her er det for svært mange flere hundrelapper å spare hver eneste måned, og det blir etter et år jammen noen tusenlapper.

Sandmæl er enig.

- Hva med forsikringen din, er det den beste og billigste? Pruter du når du kjøper ting? Er du bevisst på å handle på salg? Mange glemmer det, men tenk slik at "Hvorfor skal jeg betale mer når jeg kan betale mindre?"

Det er småbeløpene som lopper deg

Det er ofte ikke de helt store tingene vi kjøper som virkelig er det som slår knærne unna økonomien vår.

- Større ting man kjøper har man en tendens til å være flinkere til å planlegge for og være helt sikker før man investerer, forklarer Sandmæl.

- Problemet er faktisk heller de mange mindre kjøpene, sløsingen, som man gjør hver dag, men ikke tenker over fordi det dreier seg om småbeløp hver gang.

Gundersen er enig.

- Mange vil få sjokk om de begynner å legge sammen alle småbeløpene som går med til sjokolade eller ta-med kaffe eller andre småting man unner seg og kjøper daglig eller svært ofte.

De er nemlig på disse småkjøpene at man kan gjøre de helt store sparingene tror ekseperten.

- Det som skjer hver dag, selv om det bare dreier seg om småbeløp i gangen, som til slutt begynner å dreie seg om mange tusenlapper i året.

Planlegg innkjøp

Her er det mange som bommer - en tabbe som potensielt kan koste deg mange mange tusenlapper i året.

- Sparepotensialet er desidert størst på mat og småkjøp viser en ny undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI for DNB, forklarer Sandmæl.

- Hele 4 av 10 sier de kan bruke mindre på mat. Grunnen til at vi ofte har minst oversikt over mat-posten, er nok fordi mat er noe vi må ha, og dermed har man en "unnskyldning" når man handler; "Vi MÅ jo ha middag".

Men forbrukerøkonomen tror at mange handler uten mål og mening, og gjerne på ettermiddagen når magen rumler og alle er slitne og sultne etter lange dager på jobb og barnehage.

- Jeg tror mange kjenner seg igjen i den klassiske løpeturen rundt i butikken på ettermiddagen, i en stress for å komme seg hjem og komme i gang med middagen.

Og nettopp da, når både blodsukker og impulskontroll er på sitt laveste, kjøper man dyrt, for mye og gjerne ting man allerede har hjemme.

- Planlegging er nøkkelen, tror Sandmæl.

- Selv lager jeg en matplan med familien hver uke. Vi bestemmer hva vi skal spise til middag hver dag, så storhandler jeg en gang i uken. Ved å gjøre dette sparer du ikke bare mye penger, men også tid og ikke minst miljø.

Det er ingen tvil om at det blir mindre mat som går i søppelet om man planlegger.

- Til sammen kaster norske forbrukere hele 231 000 tonn mat i året -mat for hele tolv milliarder kroner!

Gundersen er helt enig.

- Planlegging må til når det gjelder mathandel, ellers bruker man mye mer penger enn man faktisk må. Her er det store summer å spare om du klarer å legge deg til vanen om å handle én gang i uken i stedet for hver eneste dag.

Send mannen i butikken

Lister er løsningen tror eksperten.

- Skriv en handleliste og hold deg til denne, forklarer Gundersen.

- Det har lite for seg å skrive den listen om man likevel legger ting som ikke var på listen i handlekurven når man går i butikken.

Økonomieksperten, som har hjulpet mang en deltaker på "Luksusfellen" med å få stålkontroll på økonomien, har et super-tips han mener mange kan bruke for å spare penger.

- Det kan være smart å drive litt bedre oppgavefordeling i hjemmet, og sende mannen i butikken etter at du har skrevet handlelisten, forklarer Gundersen.

- Vi gutter synes det er så kjedelig å gå i butikken at vi kommer til å følge listen til punkt og prikke og skynde oss med handlingen for å bli kjappest mulig ferdig.

Vil du lese flere slike saker? Følg Kvinneguiden på Facebook!

Denne saken ble første gang publisert 09/03 2015, og sist oppdatert 30/04 2017.