Sersjanten traff nyfødte babyer rammet av tyfon

- Amming er historiens billigste og mest effektive livredder, sier generalsekretær Bernt G. Apeland i UNICEF Norge.

En britisk studie, viser at amming de første seks månedene blant annet fører til en 53 prosent nedgang i sykehusinnleggelser grunnet diaré.

- Amming er den første ”vaksinen” barnet får og er med på å bygge opp barnets immunforsvar. Omkring 800.000 barnedødsfall kan settes i sammenheng med manglende amming hvert år, påpeker Apeland.

Utstilling om amming

I Filippinene går yrkesmilitære kvinner i bresjen for amming. Bildene Kvinneguiden viser er fra en utstilling som ble vist i Manila, landets hovedstad.

Arrangørene bak utstillingen ønsker å vise at det er mulig å amme, og likevel forbli i arbeid - uansett kvinnens yrke. Bildene viser kvinner som kombinerer det å være mor og amme, med å jobbe i Det filippinske forsvaret, AFP.

- Disse uniformerte kvinnene i AFP viser at med støtte og informasjon, så er det mulig å både amme og jobbe, uttaler Velvet Escaria-Roxas, kvinnen bak nettsiden Breastfeeding Pinays.

Hun er Filippinenes svar på Norges Gro Nylander. Blant annet har hun trent mer enn 4000 kvinner i 20 byer til å bistå ammende kvinner.

Kampanjen hennes er viktig, siden barn som fullammes har på verdensbasis 14 ganger mindre sjanse for å dø det første halvåret og amming reduserer kraftig dødfall grunnet akutte luftveisinfeksjoner og diaré. Det viser en studie publisert i det medisinske tidsskriftet the Lancet. Amming er faktoren med størst innvirkning på barnedødelighet og kan potensielt forebygge 800 000 dødsfall, noe som er 13 prosent av alle dødsfall, blant barn under fem år i utviklingsland, viser en studie publisert i det medisinske tidsskriftet The Lancet i 2013.

Kontroversielle bilder

Bildene av de ammende militærmødrene skapte ikke kontrovers da de ble utstilt i Manila.

Derimot reagerte det amerikanske militæret i 2012 da to amerikanske soldater ble avbildet ammende i uniform. Den ene hadde en tvilling på hvert bryst.

Kaptein Keith Kosik i Washingtons nasjonalgarde sa den gang at det var brudd på de militære reglene å la seg fotografere i uniform for å promotere en sak, i dette tilfellet amming.

Amming i Det norske forsvaret

I Norge har arbeidende mødre, -også de som jobber i Forsvaret- rett til ammefri.

- Vi kjenner ikke til at det har vært noen utfordring for arbeidsgiver å legge til rette for ammefri. Erfaringene er at de fleste er ferdig med amming når de er tilbake i jobb etter foreldrepermisjon, sier major og talsperson for forsvarssjefen, Linn Therece Johansen, til Kvinneguiden.

Forsvaret følger statens regelverk og skal legge til rette for at personell som ammer etter foreldrepermisjon skal få til dette. Dersom moren arbeider i en hundre prosent stilling og ammer sitt barn, har hun rett til ammefri i inntil to timer hver dag inntil barnet er to år.

Se de vakre bildene og les hver enkelt mammas historie under:

Vil du lese flere slike saker? Følg Kvinneguiden på Facebook.

Sersjant Annjanette D Obligado PA

Ammet andres barn

- Mens jeg var gravid bestemte jeg meg for å amme vårt første barn, Mary Olive. Jeg hadde lest om alle fordelene, som at babyer som ammes blir friskere, så jeg gledet meg til å gjøre det som er best for henne.

Men etter at jeg hadde født, viste ammingen seg å være vanskelig. Sykepleierne og min alltid støttende mann spurte andre nybakte mødre på sykehuset om de kunne donere litt morsmelk. Mannen min passet også på at jeg spiste suppe og retter med malunggay (en spesiell urt) for å øke melkeproduksjonen.

Da jeg begynte å jobbe igjen, stod jeg opp tidligere enn vanlig for å håndmelke meg.

Jeg er glad mine overordnede var så støttende. De tillot at jeg tok med datteren min på nattevakter så jeg fikk ammet henne.

Da tyfonen Yolanda rammet Filippinene, dro mannen min og jeg til Tacoloban for å sjekke at det stod bra til med hans foreldre. På vei til og fra Manila så jeg babyer som var rammet av tyfonen. Det vekket morsinstinktet mitt. Jeg ammet flere babyer, inkludert et nyfødt barn, mens jeg ventet på transportflyet.

Jeg ammet også to babyer som var kusiner i selve flyet på vei tilbake til Manila. Jeg følte det som om de var mine egne, og jeg hadde ingen problemer med å amme dem.

Jeg føler meg velsignet, for da jeg født ba jeg andre om morsmelk til vår datter. Og så, etter tyfonen, kunne jeg dele mitt "flytende gull".

Datteren min er i dag ett år. Jeg ammer henne fremdeles og kommer til å fortsette så lenge som mulig.

Korporal Noreen N Lopez, PA

Datteren ville ikke ta pupp.

- Å amme er ikke lett, spesielt ikke for en yrkesmilitær som meg, som i tillegg har en soldat til ektemann. Da fødselen startet var han på et oppdrag. Jeg trodde ikke at han kom til å rekke det, men så stod han på fødestua, et sted hvor ektemenn vanligvis ikke får lov til å være. Femten timer fødsel endte med akutt keisersnitt. Takket være Gud er datteren vår frisk.

Det er trist at babyen min ikke vil ta puppen. Likevel, fordi jeg vet at amming er det beste for babyer, så håndmelker jeg og gir henne melka med flaske. Jeg er takknemlig for rådene og støtten fra kolleger som lar meg bruke tiden jeg trenger for å få gjort det.

Å være soldat og mamma er utfordrende, men jeg føler det definitivt er verdt innsatsen.

Sersjant Gemma Mosca Paf

Sparer pengene til utdannelsen.

- Jeg var ikke interessert i amming før moren min fortalte meg om alle fordelene. Jeg innså at jeg ikke trenger å kjøpe dyr morsmelkerstatning til babyen min, jeg kan heller spare de pengene til utdanningen hans.

Valget om å amme handler ikke bare om å spare penger. Viktigst er at babyen min får et godt immunsystem. En gang ble jeg syk, men den lille fikk ikke viruset. Han er også en glad og aktiv baby.

Ektemannen min, som også er yrkesmilitær, er min største fan.

Han tilbereder alltid sunn mat og minner meg på å spise grønnsaker. Jeg er også takknemlig for å være en del av Breastfeeding Pinays for gjennom dem får jeg ammeråd. Selv om jeg har kolleger som ikke fullstendig støtter det at jeg ammer, er jeg fast bestemt på å fortsette fordi jeg vet hvor viktig det er.

Major Christina O Baco Paf

Brøt familietradisjonene.

- Jeg vokste opp i en familie hvor det var vanlig å gi spedbarn morsmelk-erstatning. Mine første to barn fikk først morsmelk og -tillegg, og så kun tillegg. Men da jeg oppdaget at det finnes et godt støttesystem, klarte jeg å full amme mine to yngste.

Å amme første gang var overveldende. Jeg var skeptisk på om jeg ville klare det, særlig da jeg skulle begynne å jobbe igjen. Tidvis var melkelageret mitt på bunn-nivå, det var så vidt det gikk, og det jeg håndmelket hver dag var drukket opp dagen etter.

De svært uberegnelige dagene mine, fylt med møter, utplasseringer, flyvninger og parader, måtte prioriteres fremfor planlagte ammepauser. Men jeg holdt det gående, for jeg orket ikke tanken på å gi babyene mine morsmelk-erstatning. Jeg er overbevist om at morsmelk er den BESTE og eneste melken de trenger.

En gang på en konferanse var brystene mine så store og sprengferdige at jeg ikke orket smerten lenger.  Siden jeg ikke kunne gå ut av konferanserommet, håndmelket jeg meg foran de andre deltakerne, de fleste var menn. Men de var mer ukomfortable med situasjonen enn meg.

Amming har gitt meg en følelse av lykke og selvstendighet. Jeg er takknemlig for at Gud har ledet meg til mennesker som oppmuntrer meg, og for at jeg har en kjærlig og superstøttende mann, familie, venner og en spesiell støttegruppe (Breastfeeding Pinays) som hjelper meg. Som aktiv medlem av forsvaret har jeg forpliktet meg til å lære andre om betydningen amming har for å bidra til et bedre og sunnere samfunn.

Pia Zorayda B. Busiños, trebarnsmor

Vanskelige svangerskap var drivkraften.

- Ammegleden min er et resultat av alle problemene jeg hadde i svangerskapene. Jeg hadde tre spontanaborter før vi fikk vårt første barn. Etter mange tester, hundrevis av sprøyter, måneder med sengeleie og år med smertefulle tap, var jeg bestemt på å gi sønnen min det aller beste.

Alle de tre sønnene mine kom til verden med hastekeisersnitt. Og alle hadde gulsott. Den yngste hadde i tillegg spedbarns-lungebetennelse.

Men ingen apparater, spesialutstyr eller keisersnitt fikk komme i veien for ammingen vår. Jeg sier "ammingen vår" fordi det har vært en felles innsats fra mannen min og meg.

Fordi han er yrkesmilitær er han mye borte. Jeg er heldig som bor med andre ammende mødre i samme situasjon. Det er godt å ha folk rundt meg som jeg kan dele vansker med og hvor jeg møter full forståelse. Det er også morsommere å dra på amme-aktiviteter når jeg vet at jeg kommer til å møte kjente.

Menig Bernadette A Ordaneza Pa, tobarnsmor

Begynte da datteren ble syk.

- Jeg hadde ingen planer om å amme. Mitt første barn fikk både morsmelk og morsmelkerstatning de første to månedene av sitt liv. Da jeg fødte min andre datter, var hun bare et par uker gammel da hun begynte å hoste. Jeg tok henne med til  en barnelege, som rådet meg til å starte å amme. Hun forklarte at antistoffene som finnes i morsmelk ikke finnes i morsmelkerstatning.

Jeg vil det beste for datteren min, så jeg tok hensyn til rådene. Og sant nok så forsvant den kroniske hosten.

Nå som jeg kjenner verdien av morsmelk, er jeg fast bestemt på å amme datteren min. Siden vi bor langt unna jobben min, planlegger jeg å ta med henne til de kvinnelige brakkene mens jeg utfører pliktene jeg har som yrkesmilitær. Jeg håper at mine overordnedene godtar ordningen, ikke bare for meg og min datters skyld, men også for andre mødre i militæret. Å få støtte er veldig viktig når du har 24-timers vakter med pliktige oppgaver.

En av de kvinnelige offiserene i avdelingen min ammer, og sønnen hennes er eldre enn ett år. Med hennes eksempel og ledelse er jeg overbevist om at amming vil bli mer og mer vanlig - selv i vår bransje.

Kaptein Daisy Lady A Dilag (FS) PA

Vanskelig når begge er yrkesmilitære.

- Med mitt første barn sluttet jeg å amme kort tid etter endt svangerskapspermisjon. Men denne gangen her, med riktig informasjon og opplæring, har jeg fått til å fortsette å amme. Jeg ammer fremdeles vår ett år gamle sønn.

Å være soldat og gift med en som har samme yrke, er vanskeligere enn noen kan forestille seg. Bortsett fra å være mor til to har jeg også tidvis 24-timers vakter, utplasseringer i andre byer og timelange, mannsdominerte konferanser. Dette er utfordringene i mitt liv. Det å få til å amme er en av de vanskeligste utfordringene, som jeg takler.

Jeg har fått vennskap og fellesskap med likesinnede mødre i militæret, som enten er soldater selv, eller de er gift med yrkesmilitære. Jeg ser kraften i å dele historier og knytte seg til andre kvinner,det gjør jobben med å amme mer gjennomførbar og fornøyelig. I tillegg til å oppmuntre andre til å amme, har jeg donert morsmelk.

Mannen min er i likhet med meg offiser, og han har blitt hedret med en av militærets høyeste utmerkelser. Vi mangler ikke noe materielt, så vi kunne lett kjøpt morsmelkerstatning. Men jeg velger å amme fordi helsen og trivselen til sønnen min ikke kan kjøpes.

Oberstløytnant Maria Sharon Maonjardin-Suico Paf (RET)

Ammet i kasernene.

- Jeg er heldig som hører til en ammende familie. For det var naturlig for meg å amme mine egne barn.  Det har sine utfordringer: Jeg har en fysisk slitsom jobb som offiser og pilot i militæret, en  uberegnelig timeplan, ikke egnede steder for å håndmelke meg (noen steder vi landet hadde ikke en gang toaletter/do), og utilgjengeligheten av et lagringsområde for morsmelk.

Uansett hindringer ga jeg aldri opp.

Selv om jobben var krevende, så fikk jeg mye støtte. Jeg er virkelig takknemlig for mannen min, han er min største fan.  Hans ekspertise omfatter nå også lagring og forberedelse av morsmelk, og å lage deilige og sunne middager til meg for å sikre forsyningen (melkeproduksjon).

På jobb har jeg hatt støttende overordnede som har bedt mannskapet om å gå ut av cockpiten så jeg kunne håndmelke meg.

De innvilget meg også en mindre krevende vakt ved Fernando flybase.

Jeg var utplassert på militærets hovedbase da jeg fødte vår nydelige sønn. Han ville heller sultestreike enn å få morsmelk jeg allerede hadde håndmelket til ham. Så jeg hadde ikke annet valg enn å ta ham med på jobben og amme ham i kasernene.

Når jeg hadde nattevakt var han med meg i leiren.

Stipendiat i medisinsk onkologi, Mercy Grace G. Kindipan, MD, FPCP

Mannen er den største støtten.

- Jeg har mange titler, men ingen så kjær som æren av å være en ammende mamma. Det reflekterer engasjementet og prestasjonene mine, for med alle mine ulike roller jeg sjonglerer, så er det å amme ikke enkelt.

Jeg hadde ikke klart det så godt uten et godt støttesystem. Andre ammende mødre er mine utrettelige støttespillere. De lærte meg hvordan jeg håndmelker og de delte sin dyrebare morsmelk når lageret mitt var lavt. Medlemmene på nettsiden Breastfeeding Pinays svarte tålmodig på spørsmålene mine.

Mine medstudenter tar over posten min når jeg trenger å amme, og min overordnede gir meg amme-pausene jeg trenger. Den største støtten får jeg fra mannen min. Han passer utrettelig på de andre barna og støtter det at jeg ammer. I tillegg er min ammeaktiviteten min, og bestemoren min er en sann hjelper.

Når jeg ser tilbake innser jeg at hvis jeg hadde hatt samme støtte med det første barnet mitt, så hadde jeg kunnet amme Chloe også. Selv om jeg da var midt i studietiden.

Det å amme er en investering av tid og krefter, hjerte og sjel. Og hvorfor ikke? Jeg investerer i barnet mitt - mitt liv og mitt blod.

Denne saken ble første gang publisert 10/06 2015, og sist oppdatert 25/06 2017.