"Sea Empress"-katastrofen

Manglende forståelse for tidevannet resulterte i en av Storbritannias verste miljøkatastrofer

Da den 150 000 tonn tunge oljetankeren «Sea Empress» var på vei inn til raffineringsanlegg i Milford Haven i Wales om kveden den 15. februar 1996, var været fint og havet rolig. Men like etter klokken 20 oppdaget losen at sjømerkene var på feil side av skipet.

<b>PÅ GRUNN:</b> Tonnevis med råolje rant ut i havet da Sea Empress gikk på grunn. 
PÅ GRUNN: Tonnevis med råolje rant ut i havet da Sea Empress gikk på grunn. 
Først publisert Sist oppdatert

Motorene ble satt i revers og ankrene sluppet, men det var for sent. Mot tidevannet gikk «Sea Empress» på grunn på 15,9 meters dyp, 230 meter vest for Middle Channel Rocks-fyret. 

«Sea Empress» var eid av Alegrete Shipping Co – et selskap i John Fredriksens Seatankers Group. 

– Det verste som kunne skjedd oss. Vi hadde nettopp leid ut skipet til British Petroleum for 50 000 dollar om dagen. Det er en av de beste prisene på lang tid. Det kommer på toppen av tragedien, sa John Fredriksen til Dagens Næringsliv, 17. februar 1996. 

Som vaniljesaus

Redningsaksjonen brukte syv dager på å få skipet av grunn og i havn. Været gjorde bergingsjobben ekstra vrien. I mellomtiden hadde 72 000 tonn råolje sluppet ut med katastrofale følger for omgivelsene, livet i havet og tusenvis av sjøfugler. Nesten 200 kilometer med kystlinje ble rammet. Utslippet hadde en svært ødeleggende effekt på den lokale havnæringen.

– Sjøen var svart og tykk som vaniljesaus. Det var døde fugler overalt, uttalte Alun Lewis til Wales Online. Lewis var blant flere hundre mennesker som deltok i oppryddingen. 

I den offisielle rapporten ble det konkludert med at selve grunnstøtingen var losens feil. Han hadde ikke greid å holde skipet på den dypeste delen av leia.

<b>BANKET MOT HAVBUNNEN:</b> Dårlig vær forverret situasjonen og gjorde bergingsjobben vanskelig.  
BANKET MOT HAVBUNNEN: Dårlig vær forverret situasjonen og gjorde bergingsjobben vanskelig.  

Kritikk

Men det ble også konkludert med at han ikke hadde tilstrekkelig trening for å lose et så stort skip. Videre ble det anført at losen kom for sent om bord.

Havnemyndighetene ble kritisert for å ha bidratt til å eskalere skadeomfanget. «Sea Empress» grunnstøtte flere ganger i forsøkene på å få henne i sikkerhet. Bergingsoperasjonen avslørte manglende forståelse for tidevann, værforhold og slepebåtenes kapasitet og manøvreringsevne.

Rapporten kritiserte også havnemyndighetene for ikke å ha skaffet til veie kraftige ankerhåndteringsskip. 

<b>GRUNNSTØTT:</b> Sea Empress gikk flere ganger på grunn i løpet av redningsaksjonen. 
GRUNNSTØTT: Sea Empress gikk flere ganger på grunn i løpet av redningsaksjonen. 

Reparert og omdøpt

Som en konsekvens av «Sea Empress»-katastrofen ble opptreningen av mannskap og sikkerheten i britiske havner skjerpet. 

Etter ulykken ble «Sea Empress» liggende i dokk i Milford Haven til hun ble slept til Belfast i slutten av mars 1996. Skipet ble reparert og omdøpt til «Sea Spirit». Det endte sine dager som «Wind 3» på stranden i Chittagong i Bangladesh i 2012. 

«Sea Empress-hendelsen», og senere katastrofer som «Exxon Valdez» utenfor kysten av Alaska i 1989, bidro til at EU i 2003 vedtok å forby oljetankere med enkeltskrog i europeiske havner.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 53 2021