Kapteinen bråvåknet da det banket på døren. Ingen måtte få vite hva som lå gjemt i lasterommet

Hissig banking på lugardøren rev kapteinen ut av søvnen. Klokken hadde knapt passert 05 om morgenen 9. april 1940 og fraktebåten med det amerikanske flagget malt på skroget, lå stille til kai i Trondheim.

Men dekksvakten om bord på SS «Mormacsea» følte han likevel måtte purre sin sjef kaptein William Anderson McHale for å få svar på et presserende spørsmål: Var det OK for skipperen at et annet skip la til langs skipssiden?

Kaptein McHale bråvåknet.

Spesialoppdrag

Normalt ville han ikke hatt særlig betenkeligheter med å svare ja. Særlig ikke hvis skipet var norsk, slik McHale først trodde. Men: SS Mormacsea var ute på et spesial­oppdrag.

Under dekk lå en delikat forsendelse som ikke måtte falle i uvedkommende hender: Rundt 4000 kilo gull.

Eier: Hemmelig. Opprinnelse: Sverige − kanskje. Leveringsadresse: Et trygt, amerikansk bankhvelv.

Kaptein McHale bestemte seg raskt for ikke å ta noen sjanser. Han gikk rett opp på dekk for å forsikre seg om at alt var i orden. I den tidlige morgengløden fikk han se fremmedartede fartøy like utenfor havnebassenget.

McHale fulgte et lavtflygende tremotors sjøfly som sirklet over havna med øynene til de ble klar over en tung krysser på den andre siden av havnebassenget. Dekket på dette skipet var fylt med soldater. Da blikket fortsatte mot havneområdet, så kaptein McHale at det allerede sto en del soldater på kaia.

Tyske soldater. Trondheim var tatt uten at ett skudd var avfyrt.

Kaptein William Anderson McHale tenkte seg ikke lenge om. Han beordret straks klart skip.

Tysk bordring

I det samme entret en tysk offiser frakteskipet Mormacsea. Tyskeren hilste formelt, gikk rett på sak og gjentok spørsmålet dekksvakten hadde fått: Kunne McHale tillate at ett av de tyske krigsskipene la seg inntil SS Mormacsea, og lot tyskerne bruke den amerikanske båten for å sette i land mannskaper og utstyr?

Den tyske offiseren fortalte at de hadde vært i strid med en britisk destroyer, HMS Glowworm, som ble senket etter en kort kamp. Tyskeren la til:

– Vi er her kun for å beskytte Norge mot engelskmennene, og vi har ordre om ikke å hindre nøytrale skip, spesielt ikke amerikanske.

Les også: (+) 940 passasjerer skulle hjem til Norge til jul – så falt roret av i orkanen

McHale var veteran fra Royal Navy under 1. verdenskrig, og han lot seg ikke vippe av pinnen. Han ga klar beskjed til tyskeren at han ikke ønsket at noen som helst skulle borde skipet hans. Han ville heller flytte sitt eget skip slik at de tyske skipene kunne ta over kaiplassen, enn å slippe tyske tropper om bord i Mormacsea.

Hemmelig last

Det tyskerne ikke visste noe om, var oppdraget SS Mormacsea hadde fått før de seilte fra New York til Norge i mars 1940:

Kaptein McHale og hans styrmann Al McKinnon hadde fått ordre om å dra til Bergen for å losse, og deretter vente på en spesiell last for Utenriksdepartementet. Lasten ville bli sendt på tog fra Sverige til Bergen, og skulle tas om bord i Mormacsea umiddelbart når den ankom vestlandsbyen. Deretter skulle skipet gå til Trondheim og avvente nærmere ordre.

Først idet den spesielle lasten var på vei om bord, oppdaget McHale hva den egentlig besto av: Gull verdt 4,5 millioner dollar!

Lasten i seg selv utløste bekymringer: Ikke bare var tysk­erne på krigsstien. Også engelskmennene kunne være troende til å angripe Norge: Skipperen ville absolutt ikke risikere at hans skip, hans menn og lasten skulle bli tapt i denne konflikten.

Med denne usikkerheten i bakhodet hadde kaptein McHale satt kurs for Trondheim før overfarten hjem til New York.

Tett av tyskere

Etter at den tyske offiseren gikk i land fra Mormacsea, dro kaptein McHale inn i byen for å ringe den amerikanske konsulen i Bergen. Gatene var allerede fulle av tyske tropper som etablerte kontrollposter og limte oppslag på sentrale plasser i byen.

McHale fant etter hvert «Telegrafen». Meldingen han fikk sendt inneholdt ingen ting om gullet, men bare en bønn om tillatelse til å forlate Trondheim så fort som mulig. Svaret var kort: «Vent på ordre fra Oslo».

En frustrert McHale gikk deretter til Hotell Phoenix, hvor tyskerne hadde etablert et midlertidig hovedkvarter.

Der møtte han løytnant Fritz Schneider, som sa at han kunne forlate Trondheim havn. Men Schneider kunne ikke sørge for los, og la til at han ikke visste om det var lagt ut minefelt i utløpet av fjorden.

McHale skrev i loggen, «Jeg bestemte meg for å forlate havnen, og flytte til en havn i Hommelvik, 12 miles øst for Trondheim».

Brudd på linjene

Da Mormacsea ankom i Hommel­vik, ga McHale to ordre: Maskinene skulle holdes klare for å kunne startes på en times varsel, og mannskap måtte i land for å skaffe materialer til å bygge liv­båter.

Dagen etter tok han toget til Trondheim, denne gang for å kontakte konsulatene i Bergen, Oslo og Stockholm. Men tyskerne kunne fortelle at alle linjer var nede. I det tyske hovedkvarteret på Hotel Phoenix ble McHale tatt imot med beklagelser og tilbud om å bruke tyskernes militære linjer. Amerikaneren måtte først bare redegjøre for sitt syn på den tyske invasjonen, sa tyskerne. McHale takket nei, tviholdt på at han var amerikaner og dermed nøytral.

Det fremsto åpenbart for McHale at tyskerne ikke ønsket at han skulle ta SS Mormacsea ut av fjorden.

Forholdene i Trondheim og Hommelvik forverret seg vesentlig. En finsk kaptein fortalte McHale at tyskerne hadde bordet skipet hans og plyndret det for vitale motordeler og radioer.

McHale skrev i sin loggbok:

«De er svært interessert i å komme til lasten i Mormacsea. Det er ikke jeg».

Les også: (+) Det norske skipet hadde så vanvittig mye flaks at det ble legendarisk

Advarsel

En irritert McHale sendte et nytt telegram med bønn om ordrer, nå til konsulen i Stockholm. Igjen ble han bedt om å dra tilbake til skipet og avvente. På vei tilbake til Hommelvik møtte McHale en ung, lokal gutt som påsto at han var med i motstandsbevegelsen. Unggutten fortalte at han visste det var gull om bord i Mormacsea, så vel som maskinpistoler og ammunisjon.

Våpenlasten var losset tidligere i Bergen. Like fullt gjorde møtet med gutten McHale desperat. Så da han neste morgen endelig mottok telegram fra New York, som beordret ham om å sette kursen hjem, var skipperen ikke vond å be.

Los for å komme ut trygt ut av norske farvann, måtte han ordne selv. Tyskerne nektet å oppgi om, eller hvor det kunne være lagt ut miner, og understreket at det kunne jo være britiske miner i farvannet som de ikke hadde kjennskap til.

Neste dag, lørdag 13. april, beordret McHale mannskapet til å gjøre klart for hjemreise. En lokal los, kaptein J. Dahl. var engasjert etter heftige forhandlinger. Losen risikerte å måtte bli med helt til New York, om McHale ikke fant en plass å sette ham i land på. Mannskapet ble brifet om alarmberedskap, hva de skulle se etter, og hvordan håndtere mulige scenarioer. De hjemmelagde livbåtene ble gjort ferdige og stuet sammen på akterdekket.

Skipperen ga maskinisten ordre om sakte fart ut fra fortøyningene, mens losen Dahl førte skipet ut av bukta og inn i fjorden. Da de nådde de ytterste øyene i Trondheimsfjorden, ble losen satt i land. Og da skipet så kom ut i åpent hav, beordret McHale telegrafisten til å signalisere på åpen kanal − om igjen og om igjen:

«KORX LEAVING TRONDHEIM VIA HALTEN».

Slik håpet McHale at den tyske Kriegsmarine ville la dem i fred. Og hvis signalene ble fanget opp av britiske skip ville de forhåpentlig svare på meldingen og hjelpe Mormacsea gjennom eventuelle minefelt.

Men ingen svarte på meldingen, og ingen miner ble observert. McHale ga maskin­sjefen beskjed om å øke farten.

11 dager etter at Mormacsea forlot Hommelvik kunne mannskapet endelig se sin hjemmehavn. Nå kunne hemmeligheten om lasten slippes:

«McHale så tilfreds på at gull for 4,5 millioner dollar ble losset og sikret. Han hadde utført ordren uten kompromiss. Dette var kapteinen som snøt tyskerne for enorme verdier i gull.» rapporterte New York Times allerede påfølgende dag.

Kapteinen ble kjendis i Amerika. Det amerikanske shippingmiljøet ga ham et spesiallaget lommeur i gull for hans turnering av den tyske krigsmakten i Trondheim.

Hvem lurte hvem?

Men hvem som eide gullet, er fortsatt en gåte. Den amerikanske føderale banken avviser fortsatt at den tok imot en gullast fra Norge i 1940.

Kanskje finnes forklaringen i lasten SS Mormacsea hadde med fra USA til Bergen i månedsskiftet mars-april 1940.

I lasten fantes nemlig 44 tonn med halvmetallet Antimon som skulle videresendes til Sverige.

Antimon var på den tiden ettertraktet blant annet i krigsindustrien og i batteriproduksjon. Sverige importerte med ett langt mer enn hva de hadde behov for noen år tidligere. Det hadde gjort britiske myndigheter betenkt.

Skulle Antimon-lasten egentlig til Tyskland? Var i så fall gullet tysk betaling for lasten? Var det tyskerne som slapp SS Mormacsea ut av Norge, eller var det kaptein William Anderson McHale som lurte tyskerne?

Gåten er fortsatt ubesvart.

Les også: (+) Først da det var for sent, skjønte mannskapene på de norske skipene at det utenkelige var i ferd med å skje

Slik gikk det med kaptein McHale

Kapteinen William Anderson McHale overlevde 2. verdenskrig.

Etter den vellykkede flukten fra Norge, ble McHale igjen innrullert i marinen. Han tjenestegjorde som kaptein på USS Warren i Stillehavsflåten, og tok del i invasjonen av blant annet Guadalcanal.

Hans dagbok ble formelt publisert med kopier donert til Richard E. Byrd School i New Jersey, som “adopterte” SS Mormacsea. McHale hadde i lengre tid kontakt med skolen gjennom brev og rapporter til studentene.

Flukten fra Trondheim var SS Mormacseas siste oppdrag under amerikansk flagg. Kort tid etter ankomsten til New York ble det drøyt 2 år gamle skipet solgt til brasilianske myndigheter.

I mange år ante ikke Rolf at faren bar på en hemmelighet fra krigen

Først da det var for sent, skjønte mannskapene på de norske skipene at det utenkelige var i ferd med å skje