Penisstørrelse:
– Menn tenner på «kjempepeniser»
– Menns kjempepenis-greie ligner på kvinners opptatthet av tynne modeller.
Klikk har tidligere skrevet om menns fascinasjon for pupper, et tema som ble en snakkis, også i fagmiljøene.
«Agurknytt» vil nok noen kalle slike artikler.
Apropos agurk, sier vi – eller rettere sagt sier psykolog Peder Kjøs dét.
– For er det ikke litt rart at det synes å være menn som er mest opptatt av at penis skal være så innmari svær? Lurer på om menns kjempepenis-greie ligner på kvinners opptatthet av tynne modeller. Menn er jo ikke opptatt av dem, sier psykologen som svarer på leserbrev på VG+ og i podcasten God Bedring.
Menn kjøper store dildoer
– Det finnes jo diverse sider med kjempepenis-fokus på nettet. Siden porno jo brukes aller mest av menn er jeg ganske sikker på at menn er hovedpublikummet også på disse, sier Kjøs.
Det hevdes også at det er menn som kjøper kjempedildoer i sexbutikker, mens kvinner kjøper mer normal size, fortsetter psykologen.
– Så hva er greia til menn med å se velhengte menn ha seg? Jeg tror det handler om to ting: Makt og å bli dyrket, sier Kjøs.
– Makt på den måten at menn kan tenne på å ha et slags overtak, være overveldende, å være for mye og for voldsom. Å bli dyrket på den måten at menn elsker at kvinner beundrer dem, tenner på dem, vil ha dem hele tiden og så videre, sier han.
Slår an tonen
«It's 15 inches long, 8 inches thick. Last name Almighty, first name is Dick.»
Kilde: Låten As Nasty As They Want To Be av 2 Live Crew, gjengitt i et innlegg i bloggen A billion wicked thoughts på Psychologytoday.com
«What Cosmo won't tell you!»
Verdens største pornostudie, som er blitt til boken «A Billion Wicked Thoughts» (Plume, 2012) støtter psykologens utspill.
Da nevrologene Ogi Ogas og Sai Gaddam analyserte 55 millioner internettsøk om sex, dreide ett av funnene seg nettopp om menn og monsterpeniser, som var det mest populære pornosøket etter føtter og rumper.
Ett av våre mest fascinerende funn, skriver Ogas i et blogginnlegg (bloggen er nå nedlagt, red.anm.).
«Så hvorfor fanger det mannlige organet menns oppmerksomhet?», utfordrer han.
«Én mulig forklaring finner vi ved å skjele til apene. Blant dem er penis et fremstående og allsidig sosialt verktøy. Den erigerte primat-penisen blir brukt som et tegn på mannlig aggresjon, for å markere territorium, opphisse til fiendtlighet og angrep, og som en seksuell invitasjon til kvinner, blant annet i påsyn av en konkurrerende hann», skriver han.
Nevrologen skriver også at bavianer av savannetypen har et hilserituale som har fått et eget navn på engelsk, diddling, som referer til heftig fikling med penis og pung.
Les også(+): Samleiestillingen som passer din penis
Lovnader om seksuelle herligheter
Knut Kolnar, filosof dr. art. og forfatter av bøkene «Mannedyret», «Pornutopia» og «Å leve på lånt begjær», forteller at pornografien som sjanger har sitt opphav i det erotiske havariet, det vil si å bli avvist eller på andre måter mislykkes seksuelt. Menn skal ta det seksuelle initiativet og er derfor nødt til å gå på ulike erotiske nederlag.
– Et betydelig kjønnsorgan signaliserer erotisk attraktivitet og lovnader om seksuelle herligheter. En slik kulturelt sanksjonert form for mannlighet kan figurere som en slags erotisk nervemedisin. Som rekvisitt i erobrerrollen er det store kjønnsorganet en identitetsmessig innertier, sier Kolnar.
Som fokus for kvinners seksuelle tenning, fortsetter han, er det voluminøse kjønnsorganet riktig nok en kranglete størrelse, idet det strider mot nordisk likhetstankegang og peker på at attraktivitetens regler er svært så udemokratiske.
Ekspertene:
Peder Kjøs er spesialist i klinisk voksenpsykologi og svarer på leserbrev på VG+ og i podcasten God Bedring. Siden samlivsboken «Vi må snakke sammen» (Gyldendal akademisk, 2009) har han skrevet en rekke bøker om aktuelle temaer som hvordan være en god pappa, berøring, angst og ensomhet.
Knut Kolnar er førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon - kultur og språk ved BI, Bergen. Han har skrevet bøkene «Mannedyret» (Spartacus, 2005), «Pornutopia» (Tapir akademisk forlag, 2011) og «Å leve på lånt begjær» (Fagbokforlaget, 2020).
Jørgen Ludvig Lorentzen er forsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo. Han har menn og maskulinitet som spesialfelt.
Begjærets science fiction
– At det i pornoen florerer med overdrevne kjønnsorgan er ikke så underlig. Pornografien er begjærets science fiction-sjanger og det eneste stedet hvor det marxistiske slagordet om å «Yte etter evne, og få etter behov» gjelder, sier Kolnar.
Pornopenisene er imidlertid langt mer tvetydige størrelser enn de ved første øyekast kan virke som, fremholder Kolnar.
– Store våte blikk og intense, orgastiske hikst fra de kvinnelige pornoaktrisene, gir bud om en imponerende prestasjonsorientert mannlighet.
– Pornopenisene er således en slags maskulin merkevare full av mytologier som arbeider med å hele splittelsen mellom det potente idealbilde og den reelle mannen med sine lengsler og begjær og høyst mundane ereksjoner, sier han.
Les også: Derfor liker menn pupper
Fascinerende mannlighet
– Dette er jo det det fascinerende aspektet av mannligheten. Det er jo menns fascinasjon for det store. Det er jo faktisk skrevet om megalomani som en del av maskuliniteten, det at menn har en fantasi om det å være stor, det øker deres maskuline uttrykk eller identitet, sier mannsforsker Jørgen L. Lorentzen.
Og det er på alle måter, ifølge forskeren, det gjelder både store kropper, store muskler, store biler, store formuer og så videre.
– I nyere tid kan man kjøpe seg stor og bygge seg stor på kunstige måter, hvis man føler at man er for liten i forhold til de maskuline idealer som de går og måler seg etter eller i forhold til. De kan da operere, ta anabole steroider, bygge seg større gjennom kunstig stimuli eller gjennom å operere seg større nedentil, sier Lorentzen.
Han forteller videre at hele penisforlengelsesindustrien bygger på den misunnelse som ligger i at noen menn føler seg for små, og det hjelper ikke hvor mye eksperter sier at det er ikke der det ligger.
– De fleste kvinner legger jo i svært liten grad vekt på store peniser, så det er ikke i forhold til kvinner at menn fascineres av det som her kalles for «monsterpikker», det er i målingen mot andre menn. Dessverre viser det seg at mye av maskuliniteten bygges i relasjoner til andre menn, og ikke først og fremst i relasjoner til kvinner, sier Lorentzen.
En stor, feminin penis, takk
Kolnar løfter også litt på bakteppet ved å skjele til de gamle grekerne, og deres syn på mannlighet eller maskulinitet.
Den klassiske greske statuen viser en velskulpturert maskulin mannsperson, med en beskjeden penis.
– Tolkningene er mange. En er, at i motsetning til kvinnen, som forstås som animalsk og dyrisk idet hun er bundet til jordens rytmer gjennom menstruasjon, fødsler, amming, så er mannen en fri skapning.
– I motsetning til kvinnen har mannen fornuft, noe som gjør at han kan styre, både seg selv, gården, staten og armeen. Å utstyre en slik mann med en gigantisk penis ville signalisere dum dyriskhet og mangel på fornuft og herredømme - altså femininitet, sier Kolnar.
Maskulinitetens Dovrefjell
Kjønnsorganet sees på flerfoldig vis som et maskulinitetens Dovrefjell, fortsetter han, uttrykt i slagord som «You can't fake an erection», som før Viagraen kom befestet en slags mannlig ekthet mot kvinnens fryktede evne til å simulere orgasme.
I vår kultur utstyres penis med helt andre tegnverdier, ifølge Kolnar.
– Penis er knyttet til virilitetskulten og signaliserer vitalitet, kraft og erotisk status, og den falliske tale lyder, «jo større, jo bedre», sier han, noe som også peker på at mannlig identitet etableres i et rivaliserende forhold til andre menn.
– Videre aktualiserer det Freud og mange sexologers tankegang om at seksualiteten er menneskets indre, uregjerlige kjerne, og at etablering av identitet i dag både er en seksualisert og strabasiøs affære. Da dreier det seg også om bygging av seksuelt selvbilde - det er en måte menn søker å etablere volum i maskuliniteten og erotisk verdi og eksistensiell fylde på. På en helt konkret måte etablerer det størrelse i den andres blikk, sier han.
Denne saken ble første gang publisert 05/10 2012, og sist oppdatert 29/06 2022.
