Slik velger du riktig prevensjon

Det finnes mange ulike typer prevensjonsmidler på det norske markedet. Noen inneholder to hormoner, noen ett hormon og andre er hormonfrie. Noen må tas daglig, og mens andre virker opp til fem år av gangen.

Noen passer best for unge jenter uten et fast forhold, andre egner seg best når man er godt voksen og ikke skal ha flere barn.

Tro ikke at prevensjon er unødvendig etter 40.

- Unge kvinner foretrekker vanligvis p-piller. Når kvinner har fått barn og ammer, velger mange den østrogenfrie p-pillen Cerazette i en periode. Og etter at kvinner er ferdig med å få barn, er det mest vanlig å bruke sprial, spesielt hormonspiral, forteller gynekolog og overlege ved St. Olavs hospital, Mette Haase Moen.

Du kan stille spørsmål til Mette Haase Moen på doktoronline.no. Det koster 149 kroner.

Men det finnes mange andre varianter å velge mellom.

Kvinner som ikke greier å huske på å ta en pille hver dag, kan bruke plaster eller p-ring.

Og ønsker man et prevensjonsmiddel med bare ett hormon, kan p-stav eller p-sprøyte være gode alternativer.

Hetetokter

- Hvor lenge er det nødvendig å bruke prevensjonsmidler for en kvinne litt opp i årene?

- Det er en regel å fortsette med prevensjon til ett år etter siste menstruasjon. Med hormonell prevensjon kan det være vanskelig å vurdere, så da vi jeg si til hun er 50-52 år, eller til hun begynner å få hetetokter, sier Moen.

Bivirkninger

Moen forteller at unge kvinner generelt ikke er så bekymret for alvorlige bivirkninger av p-piller, som blodpropp eller brystkreft.

- Eldre kvinner er mer bekymret, sier hun.

Det er påvist en lett øket risiko for brystkreft, men dette er meget sjeldent i 20- og 30-årene.

- Og det har vist seg at p-pillen beskytter mot noen andre kreftformer, som eggstokk-, livmor- og tykktarmkreft, poengterer Moen.

Når det gjelder blodpropp, er også dette sjelden, men p-pillebruk gir en økt risiko. Og Moen mener unge kvinner trenger mer kunnskap om symptomene på blodpropp.

- Kvinner som merker symptomer, må kontakte legen sin, og huske å opplyse om at de bruker p-piller, oppfordrer hun.

Dropp pillen ved benbrudd

- Og så vil jeg si til unge, aktive kvinner som bruker p-piller: Hvis man brekker et ben eller av en annen grunn plutselig blir veldig stillesittende, så øker risikoen for blodpropp. I en slik situasjon bør man stoppe med p-piller inntil man kan holde vanlig aktivitet igjen, sier Moen.

Førstegangsbrukere

Avdelingsoverlege Steinar Madsen i Statens legemiddelverk anbefaler unge kvinner som skal begynne med p-piller for første gang å starte med piller med den laveste risikoen for blodpropp. Det vil si piller med kombinasjonen etinyløstradiol og levonorgestrel, som Loette og Microgynon. Madsen sier til Dagens Medisin at kombinasjonspiller med etinyløstradiol og drospirenon, som Yasmin, ikke bør gis som første p-pille, fordi denne hormonkombinasjonen gir en noe økt risiko for blodpropp.

Ikke ta pause

Madsen fraråder å ta pause fra p-piller, eller å bytte merke ofte. Årsaken er at risikoen for blodpropp er størst de første månedene.

Brukerfeil ved kondom

Gynekolog Mette Haase Moen advarer mot å satse kun på kondom som prevensjonsmiddel.

- Det er mye brukerfeil med kondom. Det tas gjerne på først helt på slutten, eller det faller av. Det er i det hele tatt ingen god idé å satse på prevensjon som er relatert til samleiet. Da har man gjerne andre ting i hodet sitt, sier hun. Men hun understreker likevel at kondom er viktig for å beskytte seg mot kjønnssykdommer.

Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost

Her får du oversikten som gjør det lettere å velge prevensjon som passer for deg:

Prevensjonsmidler med to hormoner:

Det finnes flere ulike prevensjonsmidler som inneholder begge de to kjønnshormonene som styrer en menstruasjonssyklus, østrogen og gestagen (progesteron). Disse virker ved at de hindrer eggløsning.

P-pillen får kvinner til å velge feil.

Statens legemiddelverk har en oversikt over prevensjonsmidler som inneholder hormoner.

P-piller:

Et av de sikreste prevensjonsmidlene som er på markedet i dag.

* Monofase: Lik mengde hormon gjennom perioden. Mest brukt.

* Trefase: Ulik mengde hormon gjennom perioden. Trefasepiller er ikke så mye brukt lenger.

* Lavdose: Dette er piller som har lavere dose østrogen. Gestagenet varier fra merke til merke, og dermed også bivirkningene.

* Mest brukte merker: Yasmin (60 645), Loette (46 110) og Microgynon (42 650). Tall fra 2009.

Fordeler:

* Regelmessig menstruasjon.

* Du kan selv regulere menstruasjonen.

* Smerter ved eggløsning og menstruasjon reduseres.

* Noen merker hjelper mot PMS.

* De fleste reduserer blødningsmengden.

* Noen piller hjelper mot uren hud/akne.

Bivirkninger:

* Vanligst: Lett hodepine, lett kvalme, ømhet i bryst, moderat væskeoppsamling, nedstemthet, nedsatt sexlyst. Forsvinner vanligvis i løpet av noen måneder.

* Mest alvorlig bivirkning: Blodpropp. Dette er svært sjelden på friske kvinner.

* Det er rapportert at p-piller kan øke risikoen for brystkreft noe. (Men reduserer risikoen for eggstokk- og livmor- og tykktarmkreft.)

Det vil si at hvis 10 000 kvinner tar pillen i fem år og slutter når de er 30, vil fem få brystkreft som følge av pillen. Risikoen er mindre jo yngre man er, og øker når man blir eldre.

Passer for:

* Nesten alle.

* Kvinner med sterke menstruasjonssmerte, rikelige blødninger og akneproblemer.

Passer ikke for:

* Kvinner over 35 som røyker, på grunn av faren for blodpropp.

* Kvinner som har hatt blodpropp, hjerte-karsykdom eller leversykdom.

* Kvinner med menstruasjonsrelatert migrene.

* Kvinner som har lett for å glemme å ta pillen.

P-plaster:

Like sikkert som p-piller. Hormonene blir tatt opp direkte i blodet gjennom huden. Plasteret sitter på i en uke, og byttes hver uke i tre uker. Den fjerde uken er plasterfri. Da har man menstruasjon.

Fordeler:

* Slipper å huske på prevensjon hver dag.

* Regelmessig menstruasjon.

* Smerter ved eggløsning og menstruasjon blir redusert.

* Redusert blødningsmengde.

Ulempe:

* Må huske på å skifte plaster på en fast ukedag.

* En prevensjonsform som er synlig for andre.

Bivirkninger:

* Alvorlige bivirkinger er økt risiko for blodpropp og for brystkreft (som ved p-piller)

* Vanlige, men ufarlige bivirkinger: Kvalme, hodepine, ømme bryster. Går vanligvis over i løpet av de tre første månedene.

Passer for: De som synes det er vanskelig å huske å ta en pille hver dag.

Passer ikke for: Samme grupper som for p-piller.

P-ring:

P-ringen tilfører kroppen mindre østrogen enn p-pillen. Ringen settes på plass i vagina av kvinnen selv og skal sitte i tre uker, deretter følger en uke uten ring. Da vil menstruasjonen komme. Ringen er laget av et mykt elastisk materiale. Skal ikke kjennes under samleie.

Fordeler:

* Smerter og plager ved PMS, eggløsning og menstruasjon reduseres.

* Slipper å huske på prevensjon hver dag.

* Er ikke synlig.

* Lavere hormondose enn p-piller og p-plaster.

Bivirkninger: Som p-piller, kanskje noe mindre. Noen får irritasjonsutflod eller sopp.

Passer for: De som kan bruke p-piller, og som vil slippe å ta pillen hver dag, eller som har lett for glemme den. De som har sterke bivirkninger av p-piller.

Passer ikke for: Som p-piller.

Felles for alle prevensjonsmidler med to hormoner: Sikkerhetsmargin på 12 timer før prevensjonen ikke lenger er sikker.

Prevensjonsmidler med ett hormon:

Det finnes flere prevensjonsmidler som bare inneholder gestagen. Disse virker ved at de hindrer eggløsning, og også ved at de påvirker slimet i livmorhalsen så det blir seigere og vanskeligere å trenge gjennom for sædcellene, og ved at slimhinnen i livmoren blir tynnere, slik at det er vanskeligere for et befruktet egg å feste seg der. Felles for alle gestagen-preparatene er at de skal tas uten pause.

Østrogenfri p-pille:

Dette er en pille med kun gestagen som ellers virker som en vanlig p-pille. Den heter Cerazette, og tåler avvik på 12 timer, akkurat som vanlige p-piller.

Fordeler:

* Eggløsnings- og menstruasjonsplager reduseres.

* Noen mister menstruasjonen helt.

* Kan brukes mens man ammer.

Bivirkninger:

* Antagelig samme risiko for brystkreft som ved bruk av vanlige p-piller.

* Noe økt risiko for blodpropp, men sannsynligvis mindre enn ved vanlige p-piller.

* Uregelmessige blødninger.

* Noen få opplever humørforandringer, kviser, nedsatt lyst, kvalme og ømme bryster.

Passer for:

Kvinner som ammer

Passer ikke for:

* De som vil ha regelmessige blødninger.

Minipille:

Minipiller må tas på samme tid hver dag for å ha god nok sikkerhet. Tåler kun avvik på tre timer. Vanlige minipiller virker kun ved at de påvirker slimet i livmorhalsen og ved at slimhinnen i livmoren blir tynnere. Disse hindrer ikke eggløsning.

Kvinne gikk kraftig opp i vekt etter at hun begynte med minipille som prevensjonsmiddel.

Fordeler:

* Eggløsnings- og menstruasjonsplager reduseres eller lindres.

* Øker ikke faren for blodpropp.

Ulemper:

* Kan ikke kontrollere blødninger.

* Gir uregelmessige blødninger

Bivirkninger:

* Det kreves svært nøyaktig bruk for å ha god nok sikkerhet (vanlige minipiller)

* Blødningsforstyrrelser/uregelmessig menstruasjon i de første månedene.

* Kviser

* Humørsvingninger

* Kvalme, svimmelhet

* Ømme bryster

* Nedsatt sexlyst

Passer for: Ammende, og de som ikke tåler østrogen.

Passer ikke for: De som har liten tålmodighet med mellomblødninger.

Hormonspiral:

Et plastlegeme med hormondepot (gestagen) settes opp i livmoren. Kan sitte i fem år.

Fordel:

* Slipper å tenke på prevensjon i fem år.

* Reduserer eggløsnings- og menstruasjonsplager.

* Omtrent 20 prosent mister menstruasjonen helt etter noen måneder.

* Øker ikke faren for blodpropp.

Ulemper:

* Kan ikke kontrollere blødninger.

Bivirkninger:

* Blødningsforstyrrelser/uregelmessig menstruasjon, særlig de første månedene.

* Kviser

* Humørsvingninger

* Kvalme, svimmelhet

* Ømme bryster

Passer for: Nesten alle, særlig de med store blødninger. 20 prosent blir blødningsfrie, og de aller fleste får mye mindre blødninger.

Passer ikke for: Kan være vanskelig å bruke for de som ikke har født barn.

P-stav:

P-stav settes inn under huden i overarmen. Den kan sitte inne i tre år.

Fordel: Gir ikke blødningsfrihet. Ellers samme som hormonspiral.

Bivirkninger:

* Blødningsforstyrrelser.

* Hudproblemer/akne.

* Vaginal infeksjon

* Ømme bryster.

* Hodepine.

* Vektøkning

Passer for: De som ikke tåler østrogen, eller har lett for å glemme piller, og som kvier seg for å sette inn hormonspiral.

Passer ikke for: De som har liten tålmodighet med mellomblødninger, eller som gruer for innstikket.

Ulempe: Det krever spesialkompetanse å sette inn p-stav, og ikke alle leger kan dette.

P-sprøyte:

Gestagen gitt som sprøyte hver 3. måned. Settes på legekontoret. Mye høyere dose gestagen enn minipiller.

Fordel: Reduserer eggløsnings- og menstruasjonssmerter

Mister ofte blødninger etter lengre tids bruk

Meget sikker prevensjon

Trenger ikke å huske på noe annet enn å bestille time hver tredje måned.

Bivirkninger:

* Økt risiko for osteoporose

* Vektøkning

* Blødningsforstyrrelser.

* Det kan ta opptil 1 år å bli fruktbar etterpå.

* Magesmerter

* Hodepine

Passer for: De som må holde det hemmelig at de bruker prevensjon.

Passer ikke for: De som er redd for å legge på seg, eller som planlegger graviditet om ikke så lenge.

Nødprevensjon:

Etter ubeskyttet samleie eller kondom som har sprukket, kan man kjøpe nødprevensjon (angrepille) reseptfritt på apotek eller i butikker. I butikker er det 18-årsgrense for salg av legemidler, på apotek gjelder ingen aldersgrense.

Dette inneholder gestagen, og hindrer eggløsning, og kan også hindre sædcellene å komme inn i livmoren. Er sikrere jo tidligere man tar det, og senest 72 timer etter samleie.

Fordel: Kan hindre uønsket svangerskap hvis man har hatt sex uten beskyttelse.

Bivirkninger: Blødningsforstyrrelser, uønsket graviditet. Dessuten kvalme og brekninger, svimmelhet, tretthet, hodepine, spenninger i brystene og smerter i nedre del av magen.

Menstruasjonen kan bli endret, viktig å bruke prevensjon etterpå.

Sikkerhet: 90 prosent sikker når den tas inntil 24 timer etter samleiet. 72 timer etter er den bare 58 prosent sikker.

Prevensjonsmidler uten hormoner

Kobberspiral:

Et plastlegeme med kobbertråd som settes opp i livmoren.

Virkemåte: Hindrer det befruktede egget i å feste seg i livmorveggen. Nesten like sikker som p-piller.

Fordel:

* Ingen tilførsel av hormoner.

* Slipper å tenke på prevensjon i fem år.

Bivirkninger: Kraftigere blødninger.

Passer for:

* De som ikke har så kraftige blødninger fra før.

* De som ikke kan eller vil bruke hormonpreparater.

Passer ikke for: De som har kraftig menstruasjon og/eller kraftige menssmerter. Kan være vanskelig å bruke for de som ikke har født barn.

Pessar:

Var mye brukt tidligere, men kan i dag ikke kjøpes på apotek i Norge. Kan skaffes fra internett.

En gummikopp som settes inn i skjeden før samleie. Brukes sammen med sæddrepende krem.

Bivirkninger: Vanskelig å bruke. Brukerfeil kan gi graviditet.

Passer for: Etablerte par som ikke kan bruke annen prevensjon.

Passer ikke for: Alle som trenger maksimal sikkerhet.

Prevensjonsring kan beskytte mot HIV.

Kondom:

Ikke like sikkert som p-piller, men bør brukes sammen med annen prevensjon for å beskytte mot kjønnssykdommer.

Flere har ubeskyttet sex.

Deles ut gratis av Helsedirektoratet på www.gratiskondomer.no. Er et sikkert prevensjonsmiddel hvis det brukes under hele samleiet, hver eneste gang. Men mye brukerfeil reduserer sikkerheten.

Passer for: Alle som trenger å beskytte seg mot kjønnssykdommer.

Her kan du finne kondomer som passer for deg.

Amming:

Like sikkert som spiral hvis man følger tre hovedkriterier:

* Barnet må være under seks måneder.

* Barnet må fullammes. Det vil si at barnet også må ammes om natten, og det må ikke gå for mange timer mellom hver amming.

* Kvinnen må ikke ha fått tilbake menstruasjonen.

Passer for: Nybakte mødre som ikke ønsker å bruke annen prevensjon.

Passer ikke for: Mødre som har barn som sover lenge av gangen, eller som introduserer fast føde før barnet fyller seks måneder.

Fruktbarhetscomputer

Måler fruktbare - og sikre - perioder i menstruasjonssyklusen basert på urinprøver som viser når du har eggløsning. Kan brukes hvis du har regelmessig menstruasjon.

Fordeler:

* Tilfører ikke kroppen hormoner eller mekaniske prevensjonsmidler.

Ulempe:

* Gir ikke fullgod beskyttelse mot graviditet fordi det finnes feilmarginer.

* Må bruke annen prevensjon i de dagene man er fruktbar.

* Dyr å anskaffe og dyrt å bruke

Bivirkninger:

* Ingen spesielle.

Passer for: Etablerte par som ikke ønsker å bruke annen prevensjon, og som ikke opplever det som en katastrofe om en graviditet skulle bli resultatet.

Passer ikke for: Alle som behøver maksimal sikkerhet.

Sterilisering:

For menn: Poliklinisk inngrep hvor sædlederen blir kuttet av for å forhindre at sædceller kommer ut ved samleie. Egenandel ved offentlig sykehus: 1268 kroner.

For kvinner: Operasjon ved laparaskopi (kikkhullsoperasjon gjennom bukveggen) hvor forbindelsen mellom eggstokk og livmor blir kuttet ved at egglederen blir klippet og brent. Egenandel ved offentlig sykehus: 6079 kroner.

Passer for: Par som er helt sikre på at de ikke vil ha flere barn.

Hvis sikkerhet er viktigst:

De aller sikreste prevensjonsmetodene er de der du ikke trenger å huske på noe selv i det daglige, ifølge WHO.

Aller sikrest: Sterilisering, spiral og p-stav. Ifølge WHO opplever færre enn en av 100 kvinner som bruker disse metodene å bli gravide i løpet av et år.

Nest sikrest: P-sprøyte, p-piller, p-plaster, p-ring og fullamming de første seks månedene etter fødsel.

Ikke veldig sikkert: Kondomer, pessar, fertilitetskalkulator.

Ikke sikkert: Avbrutt samleie, sikre perioder, spermdrepende midler. Rundt 30 av 100 kvinner som praktiserer disse metodene vil bli gravide i løpet av et år.

Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost

LES OGSÅ:

Slik holder du deg fruktbar

Også menn har biologisk klokke

Slik eldes du - kroppsdel for kroppsdel

Slik tester du helsa di

Slik virker angrepilla

Denne saken ble første gang publisert 21/12 2010, og sist oppdatert 30/04 2017.