Riktig kommunikasjon i parforhold
- Dette er et vanlig kjennetegn på parkonflikter
Lær deg hvilke følelser som kan skape avstand til partneren.
Når du søker varme og følelsesmessig respons fra partneren, men ikke kommuniserer dette, risikerer du å få et velmenende, fornuftig svar i stedet, som vil kunne oppleves «kaldt» og sårt.
Da blir det fort følelsesmessig oversvømmelse og høy temperatur.
Fortell om følelsene dine
- Signaliser først at du ønsker å dele følelser, for eksempel ved å spørre om den andre er klar til å ta imot, råder Anne Marie Fosse Teigen, psykologspesialist og grunnlegger av Bufferkurs for par, som er et gratis tilbud hos noen familiekontorer landet rundt.
- Bruk de ordene begge vet betyr deling av følelser, og ha gjerne et «stammespråk»» på innledningen, råder hun.
En innledning kan være å fortelle at «Jeg er litt ute av meg, orker du å høre på meg litt?», eller «Jeg trenger å ventilere ut litt gruff fra jobben, kan vi ta det nå?»
Stille inn på følelsesfrekvensen
- Lytteren er kanskje i utgangspunktet i en annen modus og trenger noen sekunder på å stille inn på din frekvens, sier Fosse Teigen.
At partneren ikke er mottagelig akkurat når du selv ønsker det, må respekteres.
Kanskje lytteren vil si «kjære, jeg vil gjerne høre, men kan vi vente til etter middag?»
- Etter middag bør lytteren ta opp tråden: «Nå vil jeg gjerne høre! Fortell!»
Ærlig, sårbart og presist
- Når lytteren har gitt klarsignal, er det bare å kommunisere følelsesbudskapet så ærlig, sårbart og presist som mulig, råder Fosse Teigen.
En måte å kommunisere det på, kan være å si «Jeg ble temmelig urolig da sjefen presenterte halvårsresultatet for firmaet i dag, det går visst ikke så bra med firmaet for tiden, og at jeg kjente at jeg ble redd for å miste jobben».
- Hvis lytteren velger å svare med oppfatninger eller gi råd før du har bedt om det, si vennlig at: «Gode deg, du trenger ikke mene noe om dette/komme med forslag, det er vidunderlig om du bare lytter og prøver å forstå».
Sårbare VS. defensive følelser
- En av utfordringene når man vil snakke om følelser, er å ta det opp på en måte som ikke er anklagende og defensiv, for det gjør at den andre havner i en defensiv posisjon. Det fører ikke til noen god samtale om hva verken den ene eller andre føler, sier Even Tengesdal, familieterapeut og daglig leder for Grenland familiekontor.
Sårbare følelser som deles skaper kontakt og vekker appell, mens defensive følelser skaper avstand.
Defensive følelser er «følelser for følelsen», som gjerne kommer opp igjen og igjen uansett innhold, slik som når man viser sinne i stedet for å formidle følelsene som ligger under.
Det er også stor forskjell på å si til partneren at: «Nå ble jeg redd det hadde hendt deg noe» og å vise sinne over redselen med å si: «Du kan ikke passe tiden. Hvor har du vært din dust?» Selv om det er redselen som ligger bak i begge tilfeller.
Følelser fremfor innhold
- Det som ofte kjennetegner parkonflikter er at det blir det en dans i sånne sekundære følelser. Poenget er å bevege paret mer i de primære følelsene som skaper kontakt, sier Tengesdal.
Han forteller at fordi det er et begrenset antall negative måter man samhandler på i et forhold, er det et råd å være mer opptatt av måten man snakker sammen på; følelsene i stedet for kun innholdet.
- Det følelsesmessige stedet man snakker fra er med på å bestemme responsen til den andre, sier Tengesdal, som for tiden har studiepermisjon og leser om nettopp følelser.
John Gottman, som er en av hovedlevereandørene til bufferkurset, beskriver slike mønstre i sekundære følelser når han snakker om fire atferdsmønstre eller mønstre i parets konfikthåndtering: personkritikk, forakt/mangel på respekt, forsvar/motangrep og taushet/tilbaketrekking.
Fremgangsmåten
Vi er fra naturens side programmert til å reagere med medfølelse på andres følelser, mens tanker og oppfatninger er noe vi vurderer med vår fornuft, og som vi gjerne møter med enighet eller uenighet. Som i følgende eksempel:
Partner A kommer hjem i affekt en dag og sier: «Jeg fikk ikke jobben likevel. Jeg føler at det er en forbigåelse.»
Hvis partner A i dette tilfellet først og fremst er ute etter følelsesmessig støtte, vil det ha svært ulik effekt på den videre dialogen og stemningen om partner B svarer på følelsesplanet: «Så synd! Jeg skjønner skuffelsen din. Du hadde virkelig ønsket deg den og jobbet hardt for den.» eller på fornuftsplanet: «Vel, nå var jo den andre personen bedre kvalifisert, så en forbigåelse var det vel ikke?» Mang en partner B, som har kommet med et i og for seg fornuftig svar, har opplevd å få en real bakoversveis i neste omgang.
Hvis partner A hadde sagt «Jeg ble så…» og deretter brukt et følelsesord, ville invitasjonen til medfølelse vært litt tydeligere for mottakeren. For eksempel:
«Jeg fikk ikke jobben likevel. Jeg er så skuffet! Jeg hadde jobbet så hardt for å få den! Jeg lurer til og med på om det er en forbigåelse!» I dette tilfellet vil Partner B se litt klarere at det er to invitasjoner her - en følelsesmessig og en tankemessig. Og da er det ofte veldig lurt av Partner B å starte med å bekrefte følelsen! Og først når det er vel unnagjort, kan B spørre: «Vil du høre min mening om saken?»
Kilde: «Bufferkurs for par», oppdatert kurshefte 2012
Denne saken ble første gang publisert 22/05 2015, og sist oppdatert 30/04 2017.