Søvn
Her renses hjernen for avfallsstoffer
Avfallsstoffer som dannes i hjernen i løpet av dagen, blir vasket bort mens vi sover.
Ny sirkulasjonsvei i hjernen
Lege og forsker Georg A. Gundersen har vært med på å oppdage en ny sirkulasjonsvei for væske i hjernen. Sirkulasjonsveien er avhengig av vannkanaler for å rense ut avfallsstoffer.
I sin avhandling har Gundersen og hans medarbeidere utforsket vannkanalenes funksjon.
- Nevronene i hjernen bruker opp en del byggesteiner når de er i aktivitet, og utskiller samtidig avfallsstoffer. På et tidspunkt klarer de ikke å jobbe optimalt lenger, og da øker behovet vårt for søvn.
Så enkelt oppsummerer søvnforsker Janne Grønli funnene i en ny studie publisert i tidsskriftet Science.
Hun er senterkoordinator ved Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, og er en av dem som vet mest om hvordan og hvorfor nordmenn sover.
Fjerner avfallsstoffer
- I studien har forskerne sett at væsken som ligger mellom cellene i hjernen strømmer fortere mens man sover. De tror dette bidrar til en mer effektiv fjerning av avfallsstoffene fra vi har vært våkne, sier hun til Klikk Helse.
Fysisk trening har positiv effekt på hjernen. Studier med forsøk på dyr viser at trening bidrar til nydannelse av hjerneceller.
En av livets store gåter
Georg Andreas Gundersen er lege, og har en doktorgrad i hvordan væsker strømmer rundt i hodeskallen.
Slik forklarer han hvordan den såkalte cerebrospinalvæsken skyller vekk avfallsstoffene fra periodene når vi er våkne:
- Cerebrospinalvæske er en klar væske som dekker hjernen på alle kanter og danner et "bad" som hjernen flyter i inne i hodeskallen. Ved våken tilstand ligger væsken på hjernens overflate, men ved søvn trekker den inn i hjernen og "vasker" ut avfallsstoffene, sier han til Klikk Helse.
Gundersen poengterer at studien i Science var basert på forskning på mus, men at det sannsynligvis også vil kunne overføres til mennesker.
- En av medisinens store gåter har vært hvorfor vi sover. Vi tror at oppdagelsen av dette rensesystemet som aktiveres ved søvn kan være et gjennombrudd for å bringe oss nærmere svaret.
Milliarder av hjerneceller samarbeider for å styre flere kompliserte prosesser, og hver eneste en av dem er av betydning. Hjernecellene trenger byggeklosser fra maten for å kunne ivareta alle disse oppgavene.
Våkenhet krever energi
Dermed blir søvnen helt nødvendig for mennesket, slik det også er for alle andre virveldyr.
- En moderne hypotese går ut på at hjernen må være mindre aktiv i perioder for at man i det hele tatt skal klare å lære noe. I denne perioden bygger hjernen opp igjen forholdene slik at man kan begynne en ny dag med en uthvilt hjerne.
Selv det å være våken krever energi, og det indre miljøet i hjernen forurenses av avfallsstoffer. For at vi skal kunne håndtere en ny dag må hjernen derfor vaskes med jevne mellomrom, ifølge den nye studien.
Det er også vist at det er en sammenheng mellom dårlig søvn og hjertesykdommer, diabetes, fedme og redusert hjernefunksjon.
Kutt ut koffein, trening og mobiltelefoner
Forskerne er uenige om hvilken del av søvnen som er den viktigste. Tidligere var det enighet om at den dype søvnen hadde en bedre restituerende effekt, men i de senere årene er det kommet forskning som tyder på at de første 90 minuttene av en søvnperiode kan være de viktigste.
Uavhengig av hvilken periode som er den viktigste, så er Janne Grønli klar på at man selv kan ta tak hvis man ønsker å sove bedre.
- I timene like før du skal legge deg til å sove er det viktig å redusere faktorene som holder deg våken, blant annet varer effekten av koffein gjerne i fire-fem timer. Derfor kan koffeinen holde deg våken til godt over midnatt hvis du drikker det for sent.
Mange blir også aktivert av å trene, i så fall bør man unngå å trene i tre-fire timer før man legger seg, sier Grønli.
Legg vekk mobilen
- Lyset i elektroniske medier som mobiltelefoner, nettbrett og datamaskiner har mye energi, og øynene våre er spesielt sensitive for denne type bølger. Derfor bør man også unngå å stirre for mye på skjermene før man legger seg, råder hun.
Forsinket søvnfasesyndrom kan være medfødt. Mange B-mennesker plages av dette når de må stå opp om morgenen for å gå på skole eller jobb.
Vaner kan også forverre problemet. Dårlige søvnvaner, som å sove lenge i helgene eller sitte oppe foran PC-en om natten, forverrer problemet.
Knyttes til Alzheimer
Foreløpig er det uklart om denne rensingen av hjernen er like effektiv i alle perioder av søvnen, men Gundersen forklarer at den har en rekke positive effekter.
- Vi er nysgjerrige på om funksjonene til dette nyoppdagete rensesystemet kan påvirke langsiktig utvikling av sykdommer i hjernen. Vi har vist at rensesystemet vasker ut Alzheimerproteinet amyloid, i tillegg til en rekke andre stoffer som hjernecellene produserer.
- Et av kjennetegnene ved Alzheimers sykdom er nettopp opphopning av avfallsstoffer i hjernen. Foreløpig kan vi ikke sikkert si at søvnvaner påvirker risiko for Alzheimers sykdom, men inntil mer forskning gir oss svarer er vårt råd å prioritere en god natts søvn for å være på den sikre siden.
Les mer i Tidsskrift for Den norske legeforening.
Les også:
Derfor skal du sove på venstre side
Her er tegnene på at du sover for lite
Dette sier sovestillingen om forholdet
Denne saken ble første gang publisert 25/02 2014, og sist oppdatert 30/04 2017.