Tvangstanker
- Noen bruker timer på å sjekke om komfyren slått av
Tvangstanker: Hva er normalt og hva er sykelig?
Tvangstanker
Kan du ikke gå fra komfyren uten å ha skrudd av bryteren minst fire ganger? Må du slå deg på skulderen hver gang du går over et kumlokk?
Hvor går grensen mellom ”vanlige” tvangstanker og en tvangslidelse som får kontrollere livet ditt? Og er det mulig å gjøre noe med de såkalte tvangstankene?
Du tar deg selv i å dra i håndtaket flere ganger, enda du vet døren er låst. Du kan ikke tråkke på streker på fortauet, for da kan du bli påkjørt. Du vasker hendene til du nesten blør, ellers kan du bli syk av skumle bakterier.
Hva i all verden skyldes disse såkalte tvangstankene? Hvor går grensen for hva som er normalt og hva som er sykelig?
Følelse av kontroll
- Mange utvikler tvangstanker, eller lager seg spesielle ritualer, for å få fred fra angstfylte og tabubelagte tanker, sier psykolog Torkil Berge.
- Hver gang tankene kommer får du en sterk trang til å utføre ritualer for å fjerne tankene eller holde dem i sjakk. Ritualene gir en viss form for ro der og da, men ingen bedring på sikt, sier han.
Tvert i mot gjentar ritualene seg, og må gjøres stadig hyppigere og mer omfattende. Det du gjør for å få kontroll er faktisk med på å holde problemet ved like og forsterke det.
- Jo oftere du sjekker kokeplaten, jo større blir frykten for at du en gang skal glemme å slå den av og at det vil skje en katastrofe, mener Berge.
Vanlig med tvangstanker
Tvangstanker i varierende grad er ikke uvanlig. Tvangstanker er ikke det samme som en tvangslidelse, som er en behandlingstrengende psykisk lidelse.
De fleste holder likevel tvangstankene for seg selv – og tror de er alene om det.
- Det kan handle om flauhet og skam, ettersom disse tankene ofte er sterkt knyttet opp til ubehagelige, skremmende eller tabubelagte temaer, sier psykologen.
Vet det er grunnløst
De som utvikler tvangslidelse tror at det hjelper å utføre ritualer for å holde tanker og handlinger i sjakk. Disse ritualene kan bli svært tidkrevende, og svekke evnen til å fungere i hverdagen. Noen bruker for eksempel timer på å sjekke om døren virkelig er lukket og komfyren slått av.
- Men innerst inne vet du at tvangsritualene ikke hjelper. Du vet at du ikke blir dødssyk selv om du lar være å vaske deg til blods. Du vet at flyet ikke styrter selv om du tar bordet opp og ned tre ganger. Likevel er angsten der. Og den hjelper det ikke å forsøke å presse vekk ved hjelp av ritualer, sier Berge.
Aksepter tvangstankene
Hvis noen sier du ikke må tenke på en hvit hest er det som regel bare den du tenker på. Sånn er det med tvangstanker også. Det hjelper ikke å forsøke å la være å tenke på dem. Da har de en tendens til å bli enda sterkere.
Fem gode råd ved tvangstanker
- Ikke overanalyser tvangstankene eller heng deg opp i hvorfor du tenker sånn og sånn. Det har liten eller ingen hensikt. Kjenn at tanken kommer, godta at den er der, og tren deg på å utsette den.
- Skriv ned tankene eller ta dem opp – og les eller hør på dem etterpå. Da ser du tydeligere hva det handler om og får en sunn distanse.
- Hvis du får katastrofetanker – forsøk å endre scenen. Hvis det er bildet av deg selv som drukner – se for deg at noen gjenoppliver deg igjen. Hvis du ser for deg at du slår barnet ditt – se for deg at du stryker henne kjærlig over håret i stedet.
- Snakk med deg selv. Si at alle gjør feil, at dette ikke er ditt ansvar, at du fortjener bedre enn dette, at du utsetter tanken litt, at dette virker farlig men ikke er det.
- Vær litt tøff med deg selv og gå til motangrep på ritualene gjennom systematisk eksponeringstrening. Tving deg selv til ikke å kjenne på døren etter at du har låst den, vask deg bare en gang og la bøkene stå usortert i hylla. Da får du erfaringen om at det ikke skjer noe skummelt – noe som kan hjelpe deg til å få kontroll over tvangstankene.
- Kampen for å undertrykke tvangstankene kan bidra til å forsterke dem, sier psykologen.
Det du kjemper for ikke å tenke på har nemlig en tendens til å dukke opp i bevisstheten likevel.
- Denne paradoksale rekyleffekten er bevist gjennom forskning. Særlig tanker som er urovekkende eller avskyelige har en tendens til å bli sterkere, jo mer du prøver å presse dem bort. Det er viktig å huske på at tanker ikke er farlige, forteller Berge.
- Jo mer du klarer å akseptere tankene, uten frykte dem og kjempe mot dem, jo svakere blir de.
Ta kontroll
Det kan være to stemmer som diskuterer med hverandre innvendig. En som forsøker å berolige deg og en som stresser deg. Og igjen gjelder det å akseptere.
- Tenk: Det er ok at jeg har denne tanken. Det er greit om den kommer tilbake. Da velger du den - og på den måten får du en viss kontroll over den. Det er stor forskjell på å ha en ufrivillig tanke som du overhodet ikke har kontroll på og å ha en tanke som du velger selv og har litt kontroll på, sier Berge.
Kognitiv atferdsterapi
Psykolog Jarle Eknes sier det gjerne er de snilleste og mest pliktoppfyllende av oss som lider av tvangstanker. Tvangstanker om smitte og urenhet er typisk. Det dreier seg om overdreven opptatthet av skit og bakterier som resultater i svært hyppig, grundig og ritualisert håndvask.
- Kognitiv atferdsterapi er den beste handlingen mot tvangslidelser, sier Eknes.
- Behandlingen går ut på at du systematisk eksponerer deg for det du frykter, og uten å ty til ritualer.
Jobb med tvangstankene
Det finnes flere måter å jobbe konkret med tvangstanker på.
Dette er en metode som psykolog Torkil Berge anbefaler:
- Finn frem et ark og sett opp en plan for hvordan du skal jobbe konkret med tvangstankene
- Hva er dine mål?
- Beskriv detaljert om hvordan du vil gå frem
- Hva vil du starte med?
- Hvor mye tid vil du sette av til øvelsene?
- Hvem kan bistå deg?
- Hvor og når skal du trene?
- Beskriv etter hver sesjon: Hvordan foregikk treningen og hvordan gikk det?
Du kan også bestemme deg for å ta en kort pause hver gang tankene kommer. Du kan for eksempel utsette dem i et minutt. Si til deg selv: Nå sitter jeg og leser og vil ta tak i denne tanken om fem minutter. Du blir ikke så redd for tanken, men avslappet, og dermed føler du deg sterkere.
- Det er også viktig at du gjør noe i minuttene du utsetter tvangstanken – for eksempel ringer en venn eller vasker trappen – så du ikke bare blir sittende og vente, foreslår Berge.
Meld deg på vårt nyhetsbrev, og få de beste sakene våre på mail hver mandag.
Følg gjerne Klikk Helse på Facebook.
Denne saken ble første gang publisert 18/10 2015, og sist oppdatert 30/04 2017.