Mannlig hårtap:

Dette kan forsinke skallethet

Du kan ikke trosse naturen, men du kan trolig bremse prosessen noe.

MANNLIG SKALLETHET: Medikamentell behandling, dersom man starter behandlingen tidlig, kan i dag bremse arvelig, aldersrelatert hårtap hos mange menn.
MANNLIG SKALLETHET: Medikamentell behandling, dersom man starter behandlingen tidlig, kan i dag bremse arvelig, aldersrelatert hårtap hos mange menn. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstockphotos.com
Sist oppdatert

Vanlig, også kalt mannlig skallethet, androgenetisk alopeci, er årsaken til 95 prosent hårtap hos menn. Den forårsakes av de samme tre faktorer både hos menn og kvinner; alder, arv og mengde hormoner med androgen virkning, som blant annet testosteron.

60 prosent menn har synlig mindre hår når de har fylt 60 år. 40 prosent begynner imidlertid å miste håret allerede i 35-årsalderen, og noen enda før. Dette er arvelig betinget og en del av naturens gang.

Jo tidligere man starter

Det er likevel mange menn, i ulike aldre, som prøver ut alt mulig rart i desperasjon for å unngå hårtapet, og med varierende hell. Vi har derfor tillatt oss å sjekke ut hva som egentlig «gjelder».

- Det er nemlig håp for menn som vil beholde håret, bekrefter hud- og hårekspert Cato Mørk, redaktør av det medisinskfaglige informasjonsnettstedet Huddoktor.no.

Det gjelder imidlertid å starte tidlig, altså før man blir skallet, blir vi fortalt.

- Vi kan vekke døende hår til live, men døde hårsekker får vi ikke gjort noe med, sier Mørk som er hudlege dr.med. ved Akershus hudlegesenter og professor ved NTNU i Trondheim.

- Eksisterende behandlingstilbud kan bremse utviklingen av håravfallet, men ikke reversere det, samtykker hudlege Jon Langeland ved Hudklinikken i Oslo, som svarer på spørsmål på Doktoronline.no.

- Det er imidlertid ikke mulig å gi noe eksakt svar på hva menn kan vente seg av en behandling mot arvelig, vanlig skallethet, og det er heller ikke noen standard for å måle effekten i praksis, påpeker Langeland.

Sjekk også: Hårtap av røyking

Styres av enzymer

Tre behandlingsalternativer

«Mannlig hårtap er så vanlig at det ikke oppfattes som sykdom, selv om den psykososiale belastningen kan være stor for enkelte. I alle aldersgrupper er det mange som er sterkt motivert for behandling. Mannlig skallethet har da også vært gjenstand for atskillig kvakksalveri opp gjennom tidene, også i våre dager. Behandling med dokumentert effekt har inntil nylig ikke vært mulig, men de siste årene er det kommet tre aktuelle behandlingsalternativer: minoxidil (som appliseres lokalt på hodebunnen), finasterid (som tas peroralt) og hårtransplantasjon».

Kilde: Tidsskrift for Den norske legeforening (Nr. 10/2000), en informasjonsartikkel av Petter Gjersvik, hudlege og spesialist ved Oslo universitetssykehus

Androgenetisk hårtap styres av enzymer. Anti betyr mot og androgener er fellesbetegnelsen på mannlige kjønnshormoner hvorav testosteron og nedbrytningsproduktet dens, dihydrotestosteron (DHT) er de viktigste i denne sammenheng.

Det er nemlig DHT som virker på hårrøttene (hårfolliklene) og gjør at håret mistes. Det ansvarlige enzymet heter 5-alfareduktase.

Medikamentene som hemmer denne utviklingen kalles derfor 5-alfareduktasehemmere, eller antiandrogene medikamenter.

- Medikamentene virker imot androgenene, det vil si hindrer testosteronet i å virke. I praksis foregår dette ved å hemme det enzymet som omdanner testosteron til dihydrotestosteron (DHT), sier lege Pål Branæs ved Onlinelege.no.

Hvor mye man har av 5-alfareduktase-enzymet bestemmes av arv.

- Medikamentene hemmer altså enzymene disse mennene har mye av. Det vil si, det er ikke nødvendigvis mengden 5-alfa-reduktase som er for høy, men aktiviteten til dette enzymet lokalt i huden. 80 prosent av pasientene har like mye hår, eller mer hår, ett år etter behandling, sier Mørk.

To produkter som er medisinsk anerkjent

HÅRMIDLER: Angående å ta problemet ved roten, skal man kunne ha størst sjanse for effekt av det reseptfrie linimentet Recrea forte (Minoxidil) dersom man er ung (20-30 år), har begynt å miste håret de siste fem årene, ikke har viker i tinningene og ikke er skallet.
HÅRMIDLER: Angående å ta problemet ved roten, skal man kunne ha størst sjanse for effekt av det reseptfrie linimentet Recrea forte (Minoxidil) dersom man er ung (20-30 år), har begynt å miste håret de siste fem årene, ikke har viker i tinningene og ikke er skallet. Foto: FOTO: Thinkstock

Ifølge fagpersonene Klikk Helse har vært i kontakt med er det i dag to medikamenter som er medisinsk anerkjent i Norge.

Andre grunner til hårtap

Hvis man er usikker på om hårtapet kan ha en annen forklaring, bør man ta en tur innom legen for undersøkelse. På blodprøver bør man teste for tilstander som kan gi hårtap. Det vil si sjekke stoffskifte, jernlagre og evt. hormonprøver. Tenk igjennom om du tar noen medisiner som kan gi hårtap.

Kilde. Oslohudlegesenter.no

Det ene er en lotion, et reseptfritt liniment, Recrea forte, der navnet på selve virkestoffet er enda mer kjent, Minoxidil.

Det andre er et antiandrogent medikament i tablettform som kun fås på resept og som i Norge går under navnene Proscar eller Finasterid.

- Verdt å merke seg er at dette ikke er medisiner som i utgangspunktet er laget for å motvirke hårtap, men derimot medisiner mot forstørret prostata (prostataveksten er avhengig av DHT) og høyt blodtrykk (blodtrykkstablettene utvider blodårene, som i sin tur senker blodtrykket, men øker også blodsirkulasjonen til hårrøttene), påpeker Branæs.

Bremser raskt

Derfor er dosene man skal bruke i tilfelle hårtap lavere enn de man bruker ved prostataforstørrelse eller høyt blodtrykk.

- Det er nok mange leger som ikke kjenner til at dette er midler som kan brukes mot denne formen for hårtap, men det er også leger som skriver dem ut, sier Branæs.

- Blodtrykktabletter med antiandrogen effekt er Aldactone og Spirix, men personlig vet jeg ikke hvor mye disse benyttes til dette formålet. Men, dersom i dette tilfellet en mann har høyt blodtrykk og samtidig androgenetisk type hårtap kan man selvsagt vurdere ett av disse blodtrykksmidlene, sier legen.

- Prostatamedisinen Proscar er blitt benyttet i Norge av menn med androgenetisk type hårtap, understreker han.

Det pågående hårtapet vil som oftest stanse raskt. Derimot varer det minst 4-6 måneder før man kan forvente å se de første synlige nye hår. Et egentlig kosmetisk resultat av behandlingen vil først kunne forventes etter ytterligere 6-12 måneders behandling.

Ta problemet ved roten!

Angående å ta problemet ved roten , skal man kunne ha størst sjanse for effekt av det reseptfrie linimentet Recrea forte (Minoxidil) dersom man er ung (20-30 år), har begynt å miste håret de siste fem årene, ikke har viker i tinningene og ikke er skallet, leser vi i en informasjonsartikkel på Netdoktor.dk., skrevet av den danske legen Flemming Andersen.

- Ja, dette medfører riktighet, bekrefter Doktoronlines hudekspert Jon Langeland.

Middelet fungerer best på et lite område på toppen av hodet. Det skal behandles i mellom 4 og 12 måneder før resultatene viser seg og behandlingen skal fortsettes resten av livet. Hudlegen kan kombinere behandlingen med andre midler, og dermed oppnå et bedre resultat hos noen.

Når man er skallet

Når håret er borte, gjenstår kun den tredje kjente behandlingsmetoden, hårtransplantasjon, står det å lese i Tidsskrift for Den norske legeforening.

En hårtransplantasjon foretas ved at man fjerner flere levedyktige hårsekker (multiple små stansegraft) fra bakhodet eller sidene av hodet (oksipitalområdet) og flytter dem til skallede eller tynnhårede områder. De transplanterte hårsekkene vil som regel produsere hår hele livet ut fordi donorområdene er resistente mot skallethet.

- Men det er få som gjør dette ordentlig. Dagens standard er 1-2-3 hårs grafts (en betegnelse for flere hår per punkt for å unngå «dukkehår», red.anm.) som er svært ressurskrevende, og selv ved behandling av mindre områder vil regningen fort komme på minst 50.000 kroner. Man må dessuten regne med et langstrakt arr i nakken på donorstedet som vil synes i helt kort hår, advarer Langeland.

Behandlinger (arvelig hårtap, menn):

«Det er på mange måter en sensasjon at medikamenter kan reversere mannlig hårtap. Men ingen av de aktuelle medikamentene kan få hår til å gro på en skallet isse. Behandling må derfor igangsettes tidlig, og for å opprettholde effekten, må behandlingen være vedvarende. Ved bruk av minoxidil ser effekten ut til å avta noe etter hvert. Ved etablert skallethet som følge av androgenetisk betinget hårtap hos menn, er hårtransplantasjon eneste behandlingsmulighet», leser vi om emnet i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Medikamenter:

Prostatamedisinen Proscar, i utlandet kalt Propecia (Finasterid), er blitt benyttet i Norge av menn med androgenetisk type hårtap. Dette er tabletter som tas en gang daglig. Man kan ikke regne med å se effekt før etter 6-12 måneder. Har man ikke effekt etter 12 måneder anbefales å slutte med medisinen. Dette er et medikament som må skrives ut av en lege.

Greit å vite er at pasienten må betale hele beløpet selv (med mindre man i tillegg har høyt blodtrykk eller forstørret prostata, siden det da er det og ikke hårtapet som er hovedgrunnen til at man starter opp med medisinen).

Tips og triks

Fortykningsmidler: Produkter som skal gi håret et fyldigere utseende er avhengig av eksisterende hår for å ha en effekt. Av slike produkter fremheves Mane hårfortykker som består av «magnetiserte» hårproteiner som enkelt og raskt binder seg til eksisterende hår og på den måten gir tetthet og fylde. Det er også flere salonger som selger produkter fra Toppik, som retter seg mot kunder som plages med tynt hår og håravfall.

Hårerstatning: Tupeer og parykker finnes i dag i helt naturtro varianter. Noen løsninger å merke seg er HRD (Hair reconstruction device) som retter seg mot de som er helt hårløse. Dette er fiberparykker. «Hair for life», er en annen naturtro løsning som både ser naturlig ut og føles helt naturlig. Naturlig hår er stukket fast i en tynn film som limes fast på hodet. Håret kan klippes i alle typer frisyrer og håret tåler alt som vanlig hår tåler, men må skiftes ut hver sjette uke.

Innveving av hår: I denne prosessen strammes den tynnhåredes eget hår ut over hodebunnen, og inn i dette veves det nye håret som kan være naturlig eller syntetisk.

Kilde: Christiania Park Hårklinikk, Oslo, ved konsulent Bente Gabrielsen

- Noen får nedsatt seksuallyst og ereksjonsproblemer av hårmedisinene, men det er sjelden og går ofte over etterhvert, ifølge hudlege Cato Mørk.

Recrea Forte (Minoxidil) er en oppløsning som inneholder virkestoffet Minoxidil og markedsføres under navn som Rogaine og Recrea. Oppløsningen påføres huden daglig. De som har effekt vil kunne begynne å se forskjell etter 3-4 måneders bruk. Dersom man slutter med behandlingen vil håravfallet vanligvis komme tilbake igjen.

- Minoxidil er ikke et eksempel på et antiandrogen, det utvider blodårene og er et blodtrykkssenkende preparat, påpeker Mørk.

Laserterapi: For dårlig dokumentert til at man kan påstå at det har noen effekt. Tanken er at behandlingen skal stimulere hårrøttene til å vokse. Sikkerheten ved behandlingen diskuteres også.

Hårtransplantasjon og issereduksjon (kirurgiske metoder): Ved hårtransplantasjon hentes hår fra personens eget bakhode og settes oppe på hodet. Metoden brukes en del i utlandet. Tidkrevende, da det kreves flere operasjoner, og dyrt. Ved issereduksjon strammes huden i hårbunnen som ved ansiktsløftning og slik reduserer man det skallede området.

Det forskes også mye på stamcellebehandling, hårfollikkelkloning og aktivering av hårgener som har blitt «slått av». Det er også blitt oppdaget at sjø-tangen Grateoloupia elliptica fra Sør-Korea angivelig skal kunne hindre androgenetisk hårtap og også alopecia areata eller flekkvist autoimmint hårtap.

Kilder: Lege Pål Branæs/Onlinelege.no, Oslohudlegesenter.no og Hudpedagogisk senter, Rikshospitalet

Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost

Les også:

Slik velger du riktig hårfjerning

Gladnyhet til menn med liten penis

Dette gjør du feil når du vasker hender

Denne saken ble første gang publisert 26/09 2012, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også