Farlig manet:
Farlig manet truer badeferien
Men med spesialsolkrem kan du beskytte deg mot farlige brennmaneter.
Det portugisiske krigsskipet, kalles den. Den farlige brennmaneten som herjer i Middelhavet og invaderer badestrendene langs kysten av Spania, Frankrike og Hellas. Dersom du skal på ferie til Costa del Sol bør du være ekstra på vakt når du kaster deg ut i bølgene.
Beskyttelse med solkrem
Det finnes heldigvis råd for den som vil være føre var og beskytte seg mot brennmaneter. Du kan få kjøpt en helt spesiell solkrem, SunCare, som samtidig som den beskytter mot farlige solstråler også beskytter mot brennmanet. Det er firmaet AC-SunCare Institute som distribuerer solkremen med 80 prosent brennmanetbeskyttelse her i Norge.
I denne videoen viser produsenten av solkremen hvordan beskyttelsen virker
Dokumenterte egenskaper
I sommer skal SunCare og Universitetet i Oslo Marinbiologisk Feltstasjon teste solkremen i samarbeid med førsteamanuensis og bestyrer ved Biologisk stasjon Drøbak, Hans Erik Karlsen, og overlege Kim Alexander Tønseth ved Rikshospitalet.
- Jeg kan gå god for at denne solkremen fungerer, for det er det ingen tvil om. Det er godt dokumentert at kremen fungerer på maneter over hele verden, men vi har ennå ikke fått testet den skikkelig på de norske manetene. Det skal vi gjøre i løpet av sommeren. Kremen blokkerer på tre nivåer: Den gjør så giftstoffene hos maneten ikke blir aktivert, partiklene i kremen setter seg på en sensor på maneten slik at giftstoffene ikke slippes ut. Til sist hindrer den maneten i å skyte ut harpunen sin, sier overlege Kim Alexander Tønseth ved Rikshospitalet.
- "SunCare Sol- og brennmanetbeskyttelse" er en effektiv kombinasjonskrem. Kremen har unike, dokumenterte egenskaper som beskytter deg mot giften fra brennmanetene, sier Torgrim Andersen, som jobber i firmaet AC-SunCare Institute og er kategoriansvarlig for brennmanetbeskyttelsen.
Klimaendringer og overfiske
Brennmaneter i hopetall er i ferd med å ta over Europas favorittstrender. Ifølge forskere som den tyske avisen Deutsche Welle har vært i kontakt med, er det klimaendringer og overfiske som ligger bak invasjonen av brennmaneter i Middelhavet. Forskerne tror at den samme tendensen med eksplosjon av brennmaneter vil finne sted både i Det baltiske hav og hos oss her i Norden.
Avisen skriver at antallet brennmaneter bare har økt i løpet av de siste åtte årene, uten at det finnes noe tegn til at mengden av maneter går ned. Marinebiologer sier det er vanskelig å kontrollere mengden når antallet eksploderer.
Portugisisk krigsskip
En av de mest fryktede brennmanetene som herjer langs spanskekysten er maneten som kalles "Det portugisiske krigsskipet" (Physalia Phisalis). Denne maneten har blitt observert blant annet på det populære feriestedet Costa del Sol. Ifølge nettstedet typicallyspanish.com har det ved flere spanske strender blitt satt opp advarsler hvor man ber folk passe seg for den store mengden maneter som befinner seg i vannet.
- Portugisisk krigsskip går under mange navn, deriblant bluebubble, bluebottle, man-of-war, portuguese man of war og Pacific man-o'-war, forteller Torgrim Andersen, i AC-SunCare Institute.
Han forteller at "krigsskipet" er en manet som er klassifisert som farlig og det er dokumentert at denne maneten har forårsaket dødsfall.
- Portugisisk krigsskip kan påtreffes i alle tropiske hav, men er mest vanlig i Atlanterhavet, Stillehavet og i det Indiske hav. Forgiftningen fra Portugisisk krigsskip er sjelden dødelig, men er derimot svært smertefull, og utvikling av panikk kan føre til drukning, forteller Andersen.
Overvåker brennmanetene
Svermer av brennmaneter har også blitt observert i havet mellom den franske øya Korsika og det franske fastlandet. Ifølge avisen The Independent skal filmfestivalbyen Cannes i Frankrike planlegge å installere fangenett rundt de mest populære strendene for å få bukt på problemet med brennmanetene.
Avisen skriver også at forskere skal ha startet en overvåking av brennmanetene ved kysten av Italia og Hellas for å få en oversikt over hvor brennmanetene beveger seg.
Denne saken ble første gang publisert 16/07 2008, og sist oppdatert 24/06 2017.