Test av skallbukser
De beste skallbuksene slipper fukt ut, men ikke inn
Vi har hardtestet 12 skallbukser.
Slik testet vi
Tre fjellgeiter har testet buksene:
Malin Iren Haug, som konkurrerer aktivt i triatlon, har vært i norgeseliten i fallskjermhopping og er løpetrener i Idrettslaget BUL.
Julie Mowinckel, gjennomførte suverent halvironman og er medisinstudent med instruktørerfaring fra løping og fallskjermhopping.
Maren Haugeto, profesjonell tester og journalist.
Tips
Hold buksen ren! Gore-Tex og andre skallmaterialer fungerer optimalt når små støvpratikler ikke tetter igjen porer. Derfor bør man vaske det ofte, i motsetning til hva mange tror. Har du bare fått litt søle enderst kan du også spyle eller skylle buksebena.
Skallbukser er bukser du bruker som ytterste lag når du er ute og vil beskytte deg mot regn og snø. En skallbukse skal holde vann og fukt ute, og brukes først og fremst når du går i regnvær, i vått terreng eller dyp snø. I tillegg til å holde vann ute, skal skallbekledning slippe ut damp, så du ikke blir våt innenfra av svette.
Å holde vann ute klarer de fleste skallproduktene godt, men de billigere kvalitetene blir mindre vanntette over tid, når de blir slitt. De dyrere holder seg vanntette lenge, spesielt hvis du behandler dem bra.
Best i test
Tre av buksene får terningkast seks denne gangen:
Membran
Godt skalltøy har en membran som ikke slipper dråper (regn) inn, men slipper damp (svette) ut. En skallbukse kjennes klam sammenlignet med softshell eller andre materialer som ikke er vanntette, så i tørt vær bør du heller gå i noe som ikke er vanntett.
Skal du ut i regn og snø er derimot en skallbukse helt nødvendig for en god turopplevelse. Det er forskjell på hvor godt de ulike kvalitetene ventilerer.
Gode tekniske kvaliteteter (som Gore-Tex) er å foretrekke fremfor en potte tett oljehyre.
Tekniske løsninger
Det er ikke bare materialet som har noe å si for kvaliteten. De tekniske løsningene på plagget er viktige. Luftemuligheter, altså glidelåser som du kan åpne for å slippe ut damp, er nærmest essensielt for å slippe å bli våt og klam når du svetter mye. Det er mer effektivt enn å la stoffet ta seg av all ventileringen, uansett hvor supertekniske materialer buksen er laget i.
Jo mere praktisk "stæsj" (knapper, glidelåser, lommer, mm.), jo mer veier plagget. For fjellfolk som skal gå langt, eller klatre, har 100 gram fra eller til noe å si. Man må veie behovet for ekstra funksjoner opp mot ønsket om lav vekt. De fleste buksene i testen har gummierte glidelåser og tapede sømmer.
Andre tekniske løsninger kan være:
- -Forsterket stoff på stedene som er mest utsatt for slitasje, særlig ved anklene, dernest på knærne og i baken.
- Bukseseler gjør det lett å regulere hvordan buksen sitter, og tillater deg å ha buksen løst rundt livet. Det er behagelig, og i tillegg kan det gjøre buksen mindre klam. Dampen får da passere oppover, ut av buksen og videre opp (pipe-prinsippet). Seler gir ekstra vekt. De er ofte avtagbare.
- Stramminger, særlig nederst på bena, er nødvendig for at buksen skal sitte godt. De kraftigere buksene har støvelfeste, så buksen kan spennes rundt støvelen med en strikk. Noen bukser til vinterbruk har også innsydde gamasjer. Det er suverent i løssnø, men kan være i veien til annen bruk.
Styrker og svakheter
Du får ikke alt du drømmer om i én bukse, og må prioritere hva som er viktigst for deg av vekt, slitestyrke, vanntetthet, ventilasjon, tekniske løsninger og pris. Vi prøver å gi en oversikt over plaggenes styrker og svakheter.
Vi har testet et bredt utvalg skallbukser, og har først og fremst testet dem for høstturer i fjellet. Noen modeller er designet for røffe vinterforhold eller milde sommerturer.
Skal du kjøre ski, gå med stegjern, klatre eller gå utenom sti i kratt, trenger du bukser i kraftigere materialer (3-lags), og med forsterkninger i stoffet. Skal du gå turer på sti i høstfjellet er det supert med et lett plagg du knapt merker at du har på deg. Hva du faktisk skal bruke den til har alt å si for hvilken skallbukse du velger.
Les mer om hver enkelt bukse her:
Denne saken ble første gang publisert 29/10 2014, og sist oppdatert 28/06 2017.