Test av 15 turbukser
Ni personer har testet turbukser i 450 døgn
Stor test av 15 turbukser til vår, sommer og høst.
Slik leser du karakterene
Passform: Hvor behagelig buksa er å bevege seg i. Forskjellen merkes best ved klyving i bratte motbakker osv. Personlige preferanser i forhold til vide eller trangere bein, høyt eller lavt liv osv., er ikke tatt hensyn til i karakteren men nevnt i kommentarene. Vektlagt med 33 %.
Slitestyrke: Synlige tegn til slitasje er vurdert. Dessuten hva slags stoff som er brukt (materiale og tykkelse) og sømarbeid. Vektlagt med 33 %.
Praktiske detaljer og brukervennlighet: Her har vi vurdert hvor gode lommene er (antallet lommer har vi kun kommentert), muligheten for å stramme rundt anklene og eventuelt i livet, samt andre praktiske detaljer. Vektlagt med 33 %.
Slik ble testen utført
I alt har ni personer vært involvert i testing av buksene, med i alt ca. 30 bruksdøgn pr. bukse.
Ingen av buksene har vist kvalitetssvikt i form av revnede sømmer eller lignende, men noen bærer mer preg av bruk enn andre.
Siden alle testkriteriene er vektlagt like mye, har bukser med ganske forskjellige egenskaper scoret nokså likt.
Derfor er det viktig å se på delkarakterene og vurdere ut fra sitt eget bruksområde.
Aldri har utvalget av friluftsbukser vært større enn nå.
Det er enormt mange modeller å velge blant, med ulike løsninger og fasonger.
Dessuten finnes mange av modellene i egne damemodeller, og i modeller tilpasset folk med korte og lange bein.
Buksene er sydd i stoff uten membran, men enkelte har vanntette partier eller stretchpartier på strategiske steder, spesielt på knærne og i baken.
Utvalget er enormt, og det største problemet er nesten å finne ut av hva som skiller de enkelte modellene fra hverandre.
Best i test
Tre bukser skiller seg ut i toppen:
Disse tre koster imidlertid mellom 1700 og 2000 kroner.
Dovrefjell Classic koster bare 299 kroner og får terningkast fem - så dette er et kupp.
Blandingsmaterialer
De fleste buksene er sydd i en blanding av bomull og polyester. Fjällrävens velkjente G-1000 stoff består for eksempel av 35 % bomull og 65 % polyester. Tilsvarende blandingsforhold går igjen også hos Lundhags og flere andre produsenter. Denne kombinasjonen gir plagg som er overraskende slitesterke i forhold til tykkelsen, puster bra og kan impregneres for å oppnå en viss vanntetthet.
De tørker også ganske fort, noe som er spesielt viktig dersom du er ute flere dager i strekk.
I så fall bør du også sjekke at forsterkninger og lommer er sydd i materialer som tørker raskt.
Slitestyrke og komfort
Aller mest utsatt er kanskje området nederst på beina, særlig for jegere som går mye i lyng og kratt. Baken og knærne er også utsatt, litt avhengig av bruken, og mange av buksene har forsterkninger på disse områdene i form av dobbelt eller ekstra solid stoff. I tillegg er det forskjell på hvor tykt stoff som er brukt i resten av buksa.
Slitesterke materialer er selvsagt vel og bra, men husk at tykke materialer og flere lag gjerne puster dårligere, tørker saktere og blir varmere enn tynnere, enkle plagg.
Dessuten er det ikke bare selve materialet som avgjør slitestyrken. Ofte er det en søm som ryker, som regel i skrittet. Det kan like gjerne skyldes dårlig passform som fører til at sømmen stadig strekkes, som at selve sømmen eller materialet er for dårlig.
Husk at selv lettvektsplagg kan vare i mange år dersom kvaliteten er god og de ikke utsettes for stor mekanisk slitasje.
Snitt og bevegelsesfrihet
Dette er kanskje noe av det viktigste for brukeren, og varierer selvsagt fra person til person. Hvis du kjøper buksa i en vanlig butikk, bør du prøve den på.
Sjekk at ikke buksa hindrer deg i å løfte knærne skikkelig.
Det er vanligvis i bratte motbakker og når du må klyve i ulendt terreng at du merker det hvis buksa hindrer bevegelsene dine. Om du foretrekker en romslig eller mer tettsittende bukse, handler om smak og behag. I de tilfellene der buksa hindrer bevegelsene, skyldes det ofte at skrittet på buksa kommer for langt ned.
Mange ganger kan små forskjeller gjøre ganske store utslag, f.eks. en størrelse større eller mindre, eller rett og slett å heise opp buksa ved hjelp av et belte eller bukseseler.
Det skal for øvrig godt gjøres å finne en bukse som uten videre henger i akkurat riktig høyde. Bruker du et belte, løser du dette problemet. Tykke lærbelter kan lett gi gnagsår når du bærer ryggsekk. Tynne stoffbelter merker du derimot lite til. Dessuten tørker de fortere hvis de blir våte av svette eller regnvann.
Les også:
Test av skalljakker: Disse fortjener seks prikker på terningen
Vi har testet 20 hodetelefoner til trening
Denne saken ble første gang publisert 26/03 2014, og sist oppdatert 28/06 2017.